Herold

Stadig flere foreldre sender barna sine til private skoler

Kilde: NRK Author: Kaspara Stoltze Published: 2025-12-06 09:10:50 Last updated: 2025-12-06 20:13:59
Flukt fra en «fattig» offentlig skole

De betaler for at barna skal fÄ en bedre skolegang. Storsamfunnet og politikerne har noe Ä lÊre, mener forskere.

Flukt fra en «fattig» offentlig skole

Flukt til friskoler?

En skoledag utenom det vanlige

Da skole ble en bedrift

Elise Farstad Djupedal

Eleven blir (underpresterende) ansatt

Charlotte Lunde

Det nye klasserommet

DrĂžmmeskolen

Ingvil Bjordal

NRK forklarer

DrĂžmmeskolen

Hvordan er din drÞmme­skole?

HĂ„p i offentlig skole

Ministerens skole

Endre pÄ innholdet

ForeslÄr Ä vente med fag

Mindre skjerm

Skal ha private skoler ogsÄ

Framtidens skole

Det aller viktigste

Hei!

Les ogsÄ

Abel (7) gĂ„r ikke pĂ„ skole: – Vi vil ha sĂ„ mye tid sammen som mulig

De betaler for at barna skal fÄ en bedre skolegang. Storsamfunnet og politikerne har noe Ä lÊre, mener forskere.

Det er blÄtime utenfor trehuset i Svartskog.

Familiens yngste lĂžper til stuen. Hun vil fylle sider i matte- og tegneboken fĂžr mor roper:

– NĂ„ mĂ„ vi komme oss av gĂ„rde.

Fortsatt er det lenge til skoleklokken ringer, men familien har hastverk.

BrÞdskive, tannpuss, fletting og kos med pelskledde FrÞya mÄ til fÞr sekken pakkes.

De mÄ kjÞre gjennom skog og hovedveier. Og det er trafikk inn mot byen.

– Tiden og pengene vi bruker er verdt det. Ingen tvil om det, sier mor Maria Alnés.

For lang skolevei er et valg.

Ti minutter unna er det en barneskole – der gikk de to eldre sþsknene.

Allerede da merket foreldrene at noe hadde skjedd med skolen.

Flere ting de husket fra egen barndom var borte.

– Jeg savnet sang i timene. Barna hadde lite hĂ„ndverk og ingen slĂžyd.

Det var heller ingen skuespill. Sanger og historier som er en del av kulturarven hadde forsvunnet.

– Det var en stĂžrre faglig rikdom i skolen fĂžr. NĂ„ har innholdet blitt litt fattigslig.

AlnĂŠs forteller med en sĂžrgmodighet.

Å velge bort offentlig skole var ikke lett. Hun er tross alt lĂŠrer pĂ„ en offentlig videregĂ„ende.

Men de siste ti Ärene har hun sett at elevene som kommer inn i klassen hennes har blitt dÄrligere til Ä lese og skrive.

FĂ„tt svakere oppmerksomhet.

Mange er skolelei. De mangler gnist og nysgjerrighet.

– Samtidig fĂ„r vi beskjed om Ă„ spare pĂ„ alle vis. Kutte fag og putte flere inn i klassene.

Men der de er pÄ vei nÄ, gjÞres ting pÄ helt andre mÄter.

Foreldrene tror at offentlig skole kunne lĂŠrt noe av dem.

– De respekterer barndommens egenart. Barna syns det er morsomt Ă„ gĂ„ pĂ„ skolen, fordi skolen ikke temmer, men spiller pĂ„ lag med barnas natur.

Det handler om lek, sang, fortellinger, fantasi og hÄndverk.

– I retrospekt ville vi valgt Steinerskolen ogsĂ„ for de to eldste.

*Og familien er ikke alene om valget. *

Tar man en titt pÄ alle landets skolebarn, ser man en tydelig trend de siste ti Ärene.

Stadig flere foreldre velger bort den offentlige skolen.

Fra 2014 til 2024 Ăžkte antallet elever i private grunnskoler med 50 prosent.

Økningen kan skyldes flere ting.

Noen private skoler har undervising pÄ andre sprÄk.

Enkelte er religiĂžse. Andre har unike lĂŠringsmetoder.

Men en ting er klart:

Mens flere har sĂžkt seg til private skoler, har det skjedd store endringer i offentlig grunnskole.

– Veldig mange av de politiske satsingsomrĂ„dene i skolen har blitt grunnen til at foreldre sĂžker seg bort fra offentlig skole.

Endringen som kanskje har skapt stĂžrst debatt er skjermene som har kommet inn i klasserommene.

Skoler som bruker stadig mer penger pÄ nettbrett og chromebook, mens bibliotekarer og bÞker forsvinner.

Klasser som har vokst seg store, mens lĂŠrernes tid til hver enkelt har krympet.

*Men foreldrene og fagfolkene vi mÞter i denne saken, forteller ogsÄ om verdier de mener har forsvunnet fra skolen. *

Lek. Nysgjerrighet. Entusiasme.

De kreative fagene – de praktiske. Rom og tid til Ă„ lĂŠre pĂ„ barnas premisser.

NÄ er flere foreldre villige til Ä betale for at barna skal fÄ en bedre skolegang.

Hva gjĂžr de private skolene annerledes?

*Vi blir med inn i klasserommet. *

Klokken nÊrmer seg 09.00 pÄ Nordstrand i Oslo.

Mange av foreldrene har kjĂžrt langt.

I dÞren venter hun som skal ta vare pÄ barna deres.

Hver hÄnd skal trykkes. Smil og blikk skal utveksles, fÞr barna finner sine faste plasser.

De smÄ vet akkurat hva de skal gjÞre de fÞrste femten minuttene.

I bokhyllen velger de selv ut en historie som frister.

Men det er ingen stoler Ä sette seg pÄ i rommet.

Ingen pulter.

Stillhet blir til ivrige barnestemmer. Puter og benker dyttes bort.

NÄ skal kroppen pÄ banen.

*Med stemme, hender og fĂžtter skal de Ăžve gangetabellen og geometri. *

LĂŠreren setter i gang en sang og barna vet straks at de skal danne en sirkel.

Du trenger javascript for Ä spille av lydklippet «Mattesanger».

En lang trÄd legges pÄ gulvet, slik at barna kan lage symmetriske former med fÞttene som blyant.

– NĂ„r vi lĂŠrer noe sĂ„ tegner vi ikke bare rett inn i boka. Vi gjĂžr det med hele oss. Vi gjĂžr det pĂ„ gulvet. Vi gjĂžr det med armene og stemme, forklarer lĂŠrer Ida Berg Knudsen.

Tanken er at de skal lÊre med bÄde kropp og hode, pÄ en mÄte som er naturlig for et barn.

Du trenger javascript for Ä spille av lydklippet «HÞstsangen».

RastlÞse barnefÞtter fÄr hoppe og riste. NÄr Ida stiller spÞrsmÄl fyker hendene i vÊret.

– Jeg tror mange av barna hadde dþdd litt inni seg og mistet gnisten, om de hadde blitt tvunget inn i en boks med strenge rammer og resultatpress.

Ida Berg Knudsen

LĂŠrer

LĂŠrer Ida deler ut store tegnebĂžker som barna selv har laget.

Formene de har laget med fÞttene skal nÄ dannes med hÄnden.

MÄlet er at barna drives av egen nysgjerrighet og lyst. At de tenker selv og fÄr tid til Ä lÊre ting grundig.

*Ida tror at mange lĂŠrere i det offentlige egentlig tenker ganske likt. *

– Problemet kommer fra toppen. Det er mange flinke lĂŠrere, men de blir pĂ„ en mĂ„te tvunget inn i rammer de ikke nĂždvendigvis tror pĂ„.

Men det er litt system pÄ Steinerskolen ogsÄ. Ida har en lÊreplan, men sjefene hennes stoler pÄ at hun selv vet den beste veien dit.

Og hovedmÄlet deres er ganske enkelt:

– At barna fĂžler seg frie til Ă„ kunne ta gode avgjĂžrelser for seg selv, og for verden rundt seg. Oppdragelse til frihet kaller vi det.

*FĂžrst en liten advarsel: *

*De neste delene av denne saken er en historietime om hvordan politikerne har «skapt» dagens skole. *

Trykk her om du vil hoppe over.

Skal vi forstÄ hvorfor flere foreldre forlater fellesskolen, mÄ vi se nÊrmere pÄ hvordan den har endret seg.

For skrur vi klokken tilbake, og vi skal ikke sÄ langt.

Kunne et norsk klasserom se slik ut:

Skolemat, slĂžydhall og tavle. Utetimer og lek.

Musikkrom med en rekke instrumenter og folkesanger.

*Ja, pÄ 70- og 80-tallet var formgivingsfaget, som i dag heter kunst- og hÄndverk, skolens tredje stÞrste fag. *

Det forteller skoleforsker Elise Farstad Djupedal.

– Mange av lĂŠrerne pĂ„ den tiden mente nok at skaperglede var noe av det viktigste man skulle lĂŠre pĂ„ skolen.

SĂ„ hvordan ble dagens skole til?

Vi reiser tilbake til 1980-tallet.

PĂ„ denne tiden ville man ha en mindre og mer effektiv stat, og politikerne lot seg inspirere av privat sektor.

Inn kom «new public management».

Enkelt forklart: Offentlig sektor skulle styres mer som en bedrift.

Intensjonen var god, man ville ha mindre slĂžsing, vite mer om effekten av kroner brukt, og det skulle gi mer lokaldemokrati.

Og reformene fulgte pÄ rekke og rad, i helsevesenet, posten, energi- og telemarkedet, Nav og ikke minst skolen.

Han her, Gudmund Hernes, var utdanningsminister pÄ 90-tallet og senere helseminister, og sto bak flere av reformene som senere skulle bli omdiskutert. Her holder han alle reformene han sto bak i sin karriere.

Staten skulle nĂ„ sette overordnede mĂ„l og dele ut penger. Skolene og kommunene som eier dem fikk jobben med Ă„ nĂ„ dem – slik de mente var best.

Dermed ble mÄlbare resultater langt viktigere enn fÞr.

Tenk kompetansemÄl, rapportering, lÊringsplaner og nasjonale prÞver.

– Og statens mĂ„l formet sĂ„ verdiene og normene til lĂŠrerne, og kommunepolitikernes prioriteringer, sier Djupedal.

Husk pÄ dette, for det blir viktig nÄr skjermene kommer pÄ banen.

Men fÞrst hils pÄ disse folka.

Dette var regjeringen Brundtland III, med Gro Harlem Brundtland i spissen som statsminister.

De sto bak 90-tallets store skolereformer.

Utdanningsministeren som ledet arbeidet var Gudmund Hernes fra Arbeiderpartiet.

I 2004 satt disse med makta.

Dette var en mindretallsregjering bestÄende av HÞyre (H), Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V), med Bondevik (KrF) som statsminister.

Kristin Clemet fra HĂžyre var utdanningsminister.

SĂ„ tok disse over midt i arbeidet med en ny stor skolereform, i 2005.

Du ser nok noen kjente fjes.

Dette var Jens Stoltenberg sin andre regjering og de sto for implementeringen av reformen.

Øystein Djupedal var da utdanningsminister.

Hvorfor er dette viktig?

Vel, fordi mye av skolen vi ser i dag er et resultat av politikk som har virket over mange Ă„r.

Og fordi disse satt med makta da de stĂžrste endringene i skolesystemet ble vedtatt.

– Siden slutten av 90-tallet har egentlig alle politiske partier vért enige om denne skolepolitiske kursen, sier Elise Farstad Djupedal.

FÞr tusenÄrsskiftet, i 97, gjorde man en enorm endring i skolesystemet.

Politikerne la pÄ et helt skoleÄr, og med det startet barna skolegangen som fem-seksÄringer.

– Barna ble lovet et lekende fĂžrste skoleĂ„r, som skulle vĂŠre en forlengelse av barnehagen.

Men snart skjedde det noe som endret planene – og ville sementere resultatskolen.

*– Dette fĂ„r svĂŠrt uheldige konsekvenser for mange barn, sier Lunde. *

Datoen er 2001.

Bakteppet er et sjokk.

Elevene i grunnskolen gjorde det dÄrlig i internasjonale tester i lesing og matematikk.

LĂžsningen?

Mer norsk og mer matte. Og det skulle prioriteres enda tidligere i skolegangen.

– Pultene ble flyttet inn i klasserommene til fem- og seksĂ„ringer. Det har fĂžrt til at veldig mange barn er for umodne til Ă„ takle skolen de mĂ„ gjennom, forteller Lunde.

*Vi fikk nasjonale prÞver og flere tester. Og bak lÄ et samfunnsÞkonomisk regnestykke. *

– En tanke om at hvis Norge gjĂžr det bedre pĂ„ PISA testen, vil vi bli sĂ„ og sĂ„ mye rikere som land om sĂ„ og sĂ„ mange Ă„r, sier Djupedal.

Hun kaller det et Donal Duck- aktig tall.

115 000 000 000 000 $

En liten fremgang i testen skulle bidra til en Ăžkonomisk gevinst som tilsvarte 115 tusen milliarder dollar.

Lesing, regning og skriving ble ansett som det mest lĂžnnsomme for samfunnet. Og senere studieforberedende lĂžp.

– Alle partiene har ment at norsk og matte er det viktigste, kanskje det eneste viktige.

Og mens grunnleggende ferdigheter tar mer plass, faller noe annet bort.

Det er sĂŠrlig timer med lek og yrkesrettet, praktisk og estetisk innhold.

Tenk kunst og hÄndverk, musikk, mat og helse og valgfag.

– Dette faginnholdet har pĂ„ ingen mĂ„te blitt prioritert de siste tiĂ„rene, sier Djupedal.

Tross at bÄde skolene og lÊrerne, i hÞringer og uttalelser, fortalte at de Þnsket en bred skole.

Og da det ble fÊrre timer, forsvant ogsÄ utstyr og lÊrerkompetanse.

– Mange foreldre mener at det har skapt en faglig fattigere skole, sier Ingvild Bjordal.

– Det er tydelig at denne veldig smale og instrumentelle skolen, den har ikke gitt den avkastninga som politikerne drþmmer om.

*For, tross intensiv satsing pÄ grunnleggende ferdigheter, har ikke testresultatene blitt noe sÊrlig bedre. *

– Kanskje fþrer det bare til at elevene blir lei av fagene og skolen, at det blir for mye, sier Djupedal.

For barn har ulike interesser, drĂžmmer og talent.

– Det mĂ„ kanskje grunnskolen speile, hvis den skal klare Ă„ vĂŠre for alle.

Og her kommer mistrivsel inn, mener Lunde.

– Det store teoretiske presset har drept lérelysten deres.

Mange barn er nemlig ikke klare for tung teoretisk lÊring, uten lek og praktiske oppgaver, de fÞrste skoleÄrene, sier hun.

– NĂ„r de ikke opplever mestring, sĂ„ fester det seg hos en del gjennom hele skolelĂžpet og blir til diagnoser, mistrivsel og ufrivillig skolefrafall.

Charlotte Lunde

Og i det skjulte ble skoledagen lengre.

– Tilsvarende et helt ekstra skoleĂ„r. Halvparten av disse timene har gĂ„tt til norsk og matte, sier Djupedal.

Og dette har fÄtt konsekvenser for skolenes Þkonomi.

– Å Ăžke timene i skolen er svindyrt. OgsĂ„ har det ikke hatt den effekten man drĂžmte om.

Samtidig skulle en «mirakellÞsning» ta form.

Noe som skulle kutte utgiftene i kommunekassa, og fange interessen til elever som falt av.

For parallelt med inntoget av mer matte og norsk, kom digitaliseringen.

FĂžrst med datarom, senere med nettbrett og chromebook.

Startskuddet var et mÄl staten satt i 2006:

Digital kompetanse var nÄ en av fem grunnleggende ferdigheter elevene skulle lÊre i skolen.

Samtidig tok private aktĂžrer kontakt med kommuner rundt om i landet, med skjermer og fortellinger om mulighetene for god lĂŠring.

*Og snart hadde de fleste elever, ogsÄ pÄ de laveste trinnene, sin egen skjerm. *

– Det er lett Ă„ forstĂ„ at kommunene ble frista av skjermene, som skulle kunne lĂžse kommunenes ulĂžselige problemer.

Elise Farstad Djupedal

Skoleforsker

Og her vokser en av utfordringene med 80-tallets «new public management» frem, forklarer forskeren.

Kommunene har fÄtt en pengesekk, som de kan bruke slik de selv Þnsker. SÄ med mindre noe er Þremerket stÄr de i teorien fritt til Ä bruke pengene pÄ noe annet.

– Og det er en kjent sak at kommuneĂžkonomien aldri gĂ„r rundt. SĂŠrlig de siste Ă„rene, sier Djupedal.

*Forskeren tror dette har fÞrt til at skoler har prioritert bort det som ikke sto Þverst pÄ mÄllisten fra staten. *

For eksempel, Ă„ ikke kjĂžpe inn utstyr til yrkesretta, praktiske og estetiske fag.

Eller Ä kjÞpe inn skolebÞker i alle fag, nÄr man fÞrst har digitale enheter.

– Alle disse elementene har sammen bidratt til Ă„ svekke tilliten til offentlig skole, som historisk har vĂŠrt veldig sterk.

Vi skal ned igjen pĂ„ foreldreplan – og prĂžve Ă„ se lyset i enden av klasserommet.

Skoleforskerne mener nemlig at politikerne har noe Ă„ lĂŠre av de private skolene.

– Styresmaktene mĂ„ forstĂ„ hvorfor foreldre velger bort skolen. Og hva de risikerer om de ikke tar det pĂ„ alvor, sier Ingvil Bjordal.

Og dette vet Bjordal en del om.

Hun har intervjuet 60 familier som har sendt barna sine til ulike privatskoler. Halvparten fra fÞrste skoleÄr, resten byttet underveis.

– Veldig mange forteller at de egentlig er for offentlig skole, og skulle Ăžnske de ikke trengte Ă„ sende barna sine til private skoler.

IfĂžlge forskeren, er det forhold i fellesskolen som driver dem til Ă„ forlate den.

– Mange forteller at de ikke har noe valg. Det er noe som de mĂ„ gjĂžre, for at barna deres skal gĂ„ pĂ„ skolen i det hele tatt, i noen tilfeller.

Dette er spesielt tilfelle for gruppen som bytter underveis.

I USA og Sverige har man sett mye av det samme som foreldrene forteller, med store klassestĂžrrelser og underfinansiering av skolen.

Parallelt har det private markedet vokst i enorm takt.

– Etter loven skal privatskolene i Norge vĂŠre et supplement til den offentlige skolen. Men vĂ„re funn tyder pĂ„ at de begynner Ă„ fungere som et substitutt.

*Den samme skjer over hele verden, i flere sektorer, forteller forskeren. *

Og oppskriften er ganske enkel:

– NĂ„r det offentlige tilbudet blir dĂ„rlig, blir private alternativer mer attraktive.

*Men ikke alle har pengene til Ä velge dem. Derfor fÄr det pÄ sikt konsekvenser for hele samfunnet. *

– Alle vil ikke ha samme mulighet, sĂ„ det fĂ„r en sosial slagside. Spesielt i skolen som har vĂŠrt et mĂžtepunkt pĂ„ tvers av sosial og Ăžkonomisk bakgrunn.

For man vet at de fleste som velger privatskoler er foreldre med hĂžyere utdanning og inntekt.

– Hvis vi vil fortsette og ha en fellesskole, mĂ„ vi tilby en skole som er god nok og har ressursene og rammene til at folk vil gĂ„ i den. Til at folk har tillit til den rett og slett.

*Hvordan ser din drÞmmeskole ut? Om du har noen tanker og ideer du vil dele, send meg en e-post, sÄ kan svaret ditt legges det inn i boksen under. *

Har du noen tanker om hvordan offentlig skole bĂžr organiseres, hva man bĂžr vektlegge og hvordan skoledagen kunne sett ut?

Send meg en mail pÄ kaspara.stoltze@nrk.no, sÄ kan svare ditt komme med her!

Og noe er kanskje i ferd med Ă„ skje.

Vi kan kalle det en snuoperasjon.* *

De siste Ă„rene har flere politikere tatt til orde for mer fysisk aktivitet i skolen, variasjon, lek og kreative fag.

Kunnskapsministeren har gitt ekstra millionpotter til fysiske bĂžker. Og hun har lĂžftet lek og praktisk lĂŠring.

Og rundt omkring i landet har skoler og kommuner satt i gang egne prosjekter.

Blant annet et pilotprosjekt i TĂžnsberg der fĂžrsteklassinger leker de fĂžrste timene i skoledagen.

*NĂ„ er tiden inne for en nasjonal kursendring, mener Charlotte Lunde, og viser til Ăžkende skolevegring og mistrivsel. *

– Vi trenger en ny utdanningsreform som vektlegger de mer kreative og praktiske fagene. Det er sĂ„nn barn lĂŠrer, med fri lek, kreativ utforskning, med hele kroppen.

*Og kanskje nĂŠrmer vi oss dette. *

– Jeg mener at tiden nĂ„ er inne for at vi tar debatten om organisering av skoledagen, sier Kari Nessa Nordtun.

Men grunnleggende ferdigheter er fortsatt viktig for kunnskapsministeren.

– Det er spesielt viktig at de yngste barna fĂ„r nok tid til lek og opplĂŠring i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sier at regjeringen Ăžnsker en sterk offentlig fellesskole hvor elever med ulik bakgrunn mĂžtes.

– At andelen elever som gĂ„r i private grunnskoler Ăžker, understreker viktigheten av regjeringens pĂ„gĂ„ende arbeid med Ă„ styrke fellesskolen i Norge.

Ministeren vil ha mer kvalitet, mer variasjon og mer aktivitet i skoletimene.

*– Vi er i full gang med Ă„ legge til rette for en mer praktisk og aktiv skolehverdag. For mer mestring og mer motivasjon. *

For Ä fÄ det til trenger skolene mer utstyr, bedre lokaler og flere faglige ressurser.

– Blant annet har vi etablert en utstyrspott sĂ„ skolene kan kjĂžpe inn utstyr til praktisk undervisning.

Potten skal styrkes i 2026 og ogsÄ dekke utstyr til lek.

Ministeren viser ogsÄ til ekstra millionpotter til kommunenes innkjÞp av trykte lÊrebÞker de siste Ärene.

– Skal vi fĂ„ elevene til Ă„ lĂŠre mer og trives bedre, mĂ„ vi ogsĂ„ gjĂžre skoledagen annerledes. Det handler om Ă„ ha bedre timer og ikke flere timer, sier Nordtun.

Og at de yngste fÄr nok tid til lek og opplÊring i grunnleggende lese- skrive og regneferdigheter.

Hun har derfor foreslÄtt at engelsk, KRLE og samfunnsfag kanskje kan vente til senere pÄ barneskolen.

– Det er ikke avgjort, men vi mĂ„ ta debatten.

OgsÄ mobilbruk er pÄ agendaen til Nessa Nordtun.

– Samtlige grunnskoler har nĂ„ restriksjoner pĂ„ mobilbruk.

De har ogsÄ sendt anbefalinger om filtre pÄ digitale enheter.

– Og vi har fullfĂžrt en hĂžring for vĂ„rt forslag om Ă„ vĂŠre sĂŠrskilt varsomme ved bruk av skjerm for elever i 1.-4.-klasse.

– SĂ„ skal vi ha private skoler som er tydelige supplementer til den offentlige skolen, men vi trenger ikke private skoler som er direkte konkurrenter til den offentlige skolen, sier ministeren.

Ministeren understreker at en felles offentlig skole er Norges stĂžrste konkurransefortrinn.

– Dette konkurransefortrinnet har vi som land, ikke rĂ„d til Ă„ miste.

*Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se pÄ hvordan norsk skole bÞr se ut i mÞte med framtidens Norge. *

Utvalget skal vurdere fellesskolens rolle og muligheter innenfor ett eller flere framtidsscenarioer, der minst ett skal vise et scenario der arbeidskraften og den offentlige ressursbruken er knappere enn i dag.

– Her skal vi vĂ„ge Ă„ stille de store og de vanskelige spĂžrsmĂ„lene.

Forelder Maria AlnÊs tror ogsÄ pÄ en vending i politikken.

– Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal kunne skape den fineste og mest humanistiske skolen.

For deres barn hadde det likevel vĂŠrt for sent.

– Alt i skolen er som et tankskip, det tar mange Ă„r Ă„ snu. Det kommer nye lĂŠreplaner, men kanskje om fem Ă„r. Da er jo hun pĂ„ ungdomsskolen.

– Hvilke endringer mĂ„ til i offentlig skole for at dere skulle valgt det for yngstemann?

– De mĂ„ la barna bli kjent med kulturens rikdom, kjĂžpe inn bĂžker, bli mindre opptatt av testing og kontroll, og satse pĂ„ lĂŠrerne.

*Og det er spesielt en ting hun tenker pÄ. *

Noe som burde vÊrt hovedpulsÄren i lÊreplaner og mÄl.

– Det viktigste mĂ„ vĂŠre Ă„ ta vare pĂ„ og dyrke nysgjerrigheten. Hvis man ikke lykkes med det, sĂ„ mĂ„ man forandre noe.

Maria AlnĂŠs

Forelder og lĂŠrer

Takk for at du leste hele veien hit!

Har du tanker om denne saken, tips, eller en historie du vil dele? Kontakt meg gjerne pÄ e-post.

Alle henvendelser behandles konfidensielt.

Her kan du lese andre saker jeg har skrevet.

  • *

-

-

-

-

-

  • Foto: Ukjent (1950) / Digitalt museum
  • Foto: Henriksen & Steen (1958) / Nasjonalbiblioteket
  • Foto: Henriksen & Steen (1930) / Nasjonalbiblioteket
  • Foto: Henriksen & Steen (1958) / Nasjonalbiblioteket
  • Foto: Per Hvamstad (1944) / Digitalt museum
  • Foto: Jac Brun (1960) / Mittet & Co. AS
  • Foto: Henriksen & Steen (1936) / Nasjonalbiblioteket
  • Foto: BĂž museum / Digitalt museum
  • Foto: Anders Beer Wilse (1921)

  • Foto: Ukjent (1950) / CC PDM

  • Elise Farstad DjupedalStipendiat i pedagogikk ved NTNUForsker pĂ„ skolehistorie, reformer og skolepolitikk

  • Stipendiat i pedagogikk ved NTNU

  • Forsker pĂ„ skolehistorie, reformer og skolepolitikk

  • Stipendiat i pedagogikk ved NTNU

  • Forsker pĂ„ skolehistorie, reformer og skolepolitikk

  • Charlotte Lundelege, journalist, og spesialist i barne- og ungdomspsykiatriSkrevet boken Lek og lĂŠring i et nevroperspektiv: hvordan gode intensjoner Ăždelegger barns lĂŠrelyst sammen med nevroforsker Per Brodal

  • lege, journalist, og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

  • Skrevet boken *Lek og lĂŠring i et nevroperspektiv: hvordan gode intensjoner Ăždelegger barns lĂŠrelyst *sammen med nevroforsker Per Brodal

  • lege, journalist, og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

  • Skrevet boken *Lek og lĂŠring i et nevroperspektiv: hvordan gode intensjoner Ăždelegger barns lĂŠrelyst *sammen med nevroforsker Per Brodal

-

-

  • Ingvil BjordalFĂžrsteamanuensis ved NTNUForsker blant annet pĂ„ utdanningspolitikk og utdanningshistorie
  • FĂžrsteamanuensis ved NTNU

  • Forsker blant annet pĂ„ utdanningspolitikk og utdanningshistorie

  • FĂžrsteamanuensis ved NTNU

  • Forsker blant annet pĂ„ utdanningspolitikk og utdanningshistorie

-

-

Read Original Article ← Back to Articles

📊 Metadata

Category: Skole og utdanning, Barn/unge, Familie og barn, Privatskoler/friskoler
OpenGraph Title: Stadig flere foreldre sender barna sine til private skoler
Twitter Title: Stadig flere foreldre sender barna sine til private skoler