Liams kamp
Bildet av femĂ„ringen pĂ„grepet av ICE gikk verden rundt. â Gutten min forandret seg helt, forteller moren til VG.
Vinden er bitende kald, og kvikksĂžlvet kryper ned mot minus ti, da lille Liam og faren hans Adrian Conejo svinger inn i oppkjĂžrselen utenfor huset i utkanten av Minneapolis.
SÄ kommer sjokket. BrÄtt og brutalt.
â Ă tte bevĂŠpnede og maskerte menn omringer plutselig bilen, drar meg ut og setter pĂ„ meg hĂ„ndjern. Alle mine tanker gikk til guttungen min i baksetet, forteller Liams far til VG.
Agentene fra migrantpolitiet ICE overtaler vettskremte Liam (5) til Ă„ komme ut av bilen.
SÄ fÞrer de ham frem til huset og ber ham banke pÄ.
Men ingen svarer.
Moren Pamela Ramos ser hva som foregÄr gjennom vinduet.
Hun Ă„pner ikke dĂžren.
I stedet blir hun fortvilt vitne til at sÞnnen, med blÄ kaninlue pÄ hodet og fÞrskolesekk pÄ ryggen, blir fÞrt vekk i ICE-agentenes bil sammen med faren.
Hendelsen blir dokumentert av aktivister â og skal snart fĂ„ oppmerksomhet over hele verden.
â Liam er fortsatt veldig preget av det som skjedde. Gutten min har forandret seg helt, forteller moren.
Men hvorfor Äpnet hun ikke dÞren? Og hva har familien gÄtt gjennom siden?
Familien og dens stÞttespillere hevder ICE-agentene brukte Liam som agn for Ä lokke moren ut av huset, slik at de kunne pÄgripe henne ogsÄ.
Visepresident JD Vance har sagt at Liam ikke var den ICE var ute etter, men ble tatt med fordi moren nektet Ă„ Ă„pne.
Myndighetene har ogsÄ hevdet at faren forsÞkte Ä etterlate ham.
Begge deler avvises av foreldrene.
â Jeg visste at vĂ„r andre sĂžnn var pĂ„ vei hjem fra skolen. Om jeg ogsĂ„ hadde blitt tatt av ICE, sĂ„ ville han ha kommet hjem til tomt hus. Jeg mĂ„tte la Liam dra med faren sin, forteller Pamela.
â Jeg ble pĂ„fĂžrt hĂ„ndjern i det Ăžyeblikket jeg kom ut av bilen. Jeg forsĂžkte ikke Ă„ forlate Liam, og det ville jeg aldri ha gjort, sier Adrian.
Myndighetene i USA sa at Adrian var en «ulovlig innvandrer», og at pÄgripelsen dermed var berettiget.
Hans advokat, Danielle Molliver, er uenig.
â Denne familien fulgte regelverket. De gjennomfĂžrte en svĂŠrt farlig reise fra Equador til Mexico, der de sĂžkte asyl til USA og ventet til de fikk krysse grensen pĂ„ lovlig vis. Deres asylsĂžknad var fortsatt under behandling da faren og Liam ble tatt, sier hun.
Adrian og Liam ble raskt sendt ut av delstaten Minnesota, som ligger helt nord i USA, til Texas pÄ motsatt side av landet.
Der ble de holdt i en familieleir for pÄgrepne migranter. Demonstranter strÞmmet til for Ä stÞtte Liam.
PÄgripelsen av Liam skjedde pÄ et tidspunkt da Trump-administrasjonens aksjon for Ä pÄgripe og deportere migranter i delstaten Minnesota, «Operation Metro Surge», var inne i sin syvende uke.
ICE-aksjonen splittet USA og dominerte nyhetsbildet.
Og snart skulle den lille guttens skjebne veves sammen med mer kaos og tragedie i Minneapolis.
Kun halvannen uke fĂžr Liam ble tatt av ICE, ble den amerikanske statsborgeren Renee Good skutt og drept da hun protesterte mot ICE-aksjonen.
Fire dager etter at Liam ble pÄgrepet, ble Alex Pretti, ogsÄ han en amerikansk statsborger, skutt og drept da han aksjonerte mot migrantpolitiet.
Da eksploderte det i voldsomme protester.
Midt i det politisk betente kaoset som preget Minneapolis, ble lille Liams sak et symbol pÄ motstanden mot Trumps innvandringspolitikk.
I slutten av januar ble ICE-operasjonen tonet ned, etter trefninger mellom politi og demonstranter.
En av hovedgrunnene til at president Donald Trump vant valget i 2024 var lĂžfter om Ă„ stenge grensen og utfĂžre en massedeportasjon av migranter.
Etter drapene pÄ de to amerikanske statsborgerne, og pÄgripelsen av Liam, endret synet pÄ Trumps politikk seg, og et klart flertall mener det gikk for langt.
Det uttalte mÄlet for ICE var Ä pÄgripe migranter med kriminelle rulleblad.
I Los Angeles, New York og Chicago har VG dokumentert at det raskt endret seg til at alle migranter med uavklart oppholdstillatelse risikerte pÄgripelse.
ICE-operasjonen er ikke over â fortsatt pĂ„gripes migranter daglig, selv om nye tall viser en nedgang pĂ„ 12 prosent.
Mens Adrian og Liam ble holdt i interneringsleiren, forsĂžkte Pamela Ă„ berolige storebror Tadeo (13) i Minneapolis.
â Det var veldig vondt Ă„ komme hjem den dagen, med pappa og lillebror borte, sier Tadeo stille og titter ned.
Pamela forteller at hun ble sÄ stresset at hun fikk en blÞdning fra underlivet, og nesten mistet fosteret hun bÊrer pÄ.
Hun er Ätte mÄneder gravid da VG treffer henne.
Pappa Adrian forteller at han fÞrst trodde de ble fraktet rett hjem til Equador da de ble satt pÄ flyet til Texas.
â Det var veldig vanskelig, fordi vi fikk ingen informasjon og ante ikke hva som ville skje med familien vĂ„r, forteller han.
â I interneringsleiren ble Liam syk av maten. Alle rundt oss var fortvilet. Det var tĂžft for alle barn som var der.
Etter tretten dager som pÄgrepne, ble far og sÞnn lÞslatt, etter at en fÞderal dommer grep inn.
De ble hentet av de demokratiske politikerne Ilhan Omar og Joaquin Castro.
Liam vil helst ikke snakke om det som skjedde, men nikker da VG spÞr om han visste hva «la migra» (det migranter kaller ICE) var.
â Jeg var redd og skjĂžnte ikke hva som skjedde. Jeg vet at «la migra» vil ta oss, men vet ikke hvorfor, stotrer han sakt frem.
â NĂ„ vil jeg ikke si mer, sier han plutselig, og heller en boks med tegnestifter utover bordet for Ă„ vise at han mener alvor.
Liam er mye mĂžrk i blikket i lĂžpet av de tre timene vi tilbringer med familien.
â Gutten min forandret seg helt. Han var sĂ„ blid og utadvendt. NĂ„ blir han ofte sint og frustrert, eller redd og engstelig. Han spĂžr meg: «mamma, hvorfor er jeg slik», forteller Pamela.
Gjennom skolen fÄr han hjelp hos en psykolog.
â Hun sier at han vil lĂŠre seg Ă„ leve med minnene, men aldri glemme det, sier moren.
FÞrst da vi foreslÄr Ä ta resten av intervjuet ute, sÄ Liam kan leke litt, kommer smilet hans tilbake.
Totalt skal over 6,200 mindreÄrige ha blitt pÄgrepet av ICE siden Trump kom til makten. En tidobling fra da Joe Biden var persident, ifÞlge The Marshall Project.
Det som skiller Liams sak ut er hvor ung han var, mĂ„ten han ble tatt pĂ„ â og at det ble dokumentert med bilder.
Zena Stenvik, inspektÞr ved Columbia Heights Public Schools, opplevde at fire mindreÄrige elever ble pÄgrepet av ICE i lÞpet av noen fÄ dager.
â ICE-agentene kjĂžrte opp og ned i gatene rundt skolene vĂ„re pĂ„ jakt etter latinos. De var bevĂŠpnet, maskert, kledd i kamuflasje og kjĂžrte sorte biler med sotede ruter. Vi fĂžlte at vi var beleiret, sier Stenvik.
Hun og de andre ansatte i skolekretsen svarte med Ä gÄ inn i det hun kaller «mama bear mode», for Ä beskytte elevene slik en bjÞrnebinne beskytter sine unger.
â Vi kjĂžrte utsatte elever til og fra skolen. Vi varslet hverandre, og rykket ut der noe skjedde. Samfunnet vĂ„rt ble traumatisert, men stod samtidig sterkere sammen enn noensinne, forteller Stenvik.
â Trump sa at de skulle ta de verste kriminelle og sende dem ut. Det hadde jeg ikke protestert mot. Men at ICE kunne pĂ„gripe et barn fra en familie som hadde fulgt spillereglene, som hadde sĂžkt asyl og dermed var her lovlig, er uforstĂ„elig, fortsetter hun.
Men hadde familien egentlig lov til Ă„ vĂŠre i USA?
Liam og familien bodde pÄ gaten i Mexico og ventet pÄ Ä krysse grensen til USA pÄ lovlig vis.
De brukte en spesiell ordning kalt CPB-One, som Äpnet for at migranter kunne registrere seg og gjennomfÞre en bakgrunnssjekk mens de var i Mexico, og sÄ fÄ sÞke asyl og krysse grensen.
Ordningen ble innfĂžrt av tidligere president Joe Biden i januar 2023 og skrotet av president Donald Trump i fjor.
I USA har hver nye president stĂžrre fullmakter til Ă„ endre asyllovgivningen og gi nye regler tilbakevirkende kraft enn det som er vanlig i Europa, forklarer Julia Decker i Immigrant Law Center of Minnesota.
â Trump snur opp ned pĂ„ de gjeldene reglene i mye stĂžrre omfang enn tidligere presidenter, sier hun.
à hÄndheve asyl- og innvandringspolitikken er sÊrlig krevende i en fÞderasjon som USA. Hver av de 50 delstatene har ulike regelverk knyttet til migrasjon.
â Under ICE-aksjonen her i Minneapolis ble pĂ„grepne sendt med rekordfart til Texas, der reglene for internering av migranter er annerledes, forklarer advokaten.
Det best kjente eksempelet i USA er at Trump har fjernet «midlertidig beskyttelsesstatus» for flyktninger fra Venezuela og Haiti, noe Biden hadde gitt flere hundretusener.
â Det Trump ikke kan fjerne er retten til Ă„ komme til USA og sĂžke asyl her, pĂ„peker Decker.
Men ogsÄ det er en sannhet med modifikasjoner.
USA har tatt hovedpunktene i FNs Flyktningkonvensjon inn i landets egen lovgivning, men ikke alt. Og de amerikanske tolkningene er mer politisk styrt enn det som er vanlig i Europa.
Det som er sikkert, er at Liam og familiens asylsak var uavklart da de ble pÄgrepet, og at Liams far ikke har begÄtt kriminelle forhold i USA.
ICE hadde ikke rettslig tillatelse til Ä ta seg inn i huset, det var derfor de slo til i oppkjÞrselen og sendte Liam for Ä banke pÄ dÞren.
Immigrasjonsmyndighetene har anket domsslutningen som fÞrte til at Liam og faren ble lÞslatt fra interneringsleiren. Det betyr at familien risikerer Ä bli pÄgrepet pÄ nytt.
Og noen uker etter at Liam kom hjem, har familien fÄtt et nedslÄende budskap fra sine advokater.
AsylsÞknaden deres har fÄtt avslag i fÞrste instans. OgsÄ den beslutningen er anket, og vil bli vurdert pÄ nytt.
Familien har sĂžkt asyl med grunnlag i at Adrian tilhĂžrer en minoritetsgruppe med urfolksbakgrunn, og var blitt truet og forsĂžkt utpresset.
Men om de fÄr asyl med dagens politikk i USA, er usikkert, vedgÄr familiens advokat Danielle Molliver.
â Vi frykter at familien sendes ut fĂžr Pamela rekker Ă„ fĂžde, sier advokaten.
Retten til amerikansk statsborgerskap dersom man er fÞdt i USA, er ogsÄ noe Trump Þnsker Ä fjerne.
â Mitt eneste Ăžnske for dette barnet, og for Liam og Tadeo, er at de fĂ„r vokse opp et sted der de er trygge, velkomne og fĂ„r muligheter, sier Pamela og stryker pĂ„ magen.
Liam og Tadeo skal fÄ en lillebror.
Hva som sÄ vil skje, vet ingen.
Hva liker Liam og storebror Tadeo best i USA? Det er lett Ä svare pÄ:
â Pizza og nye venner.