VOL – også kjent som Vesterålen Online og vol.no – holder til på Sortland og er en regionavis som dekker kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.

«Det er moralsk lett å være klarsynt i ettertid – det er politisk krevende å fatte beslutninger i samtid»

Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Dette er et svar utløst av Christoffer Ellingsens innlegg «Heng bjella på kommunedirektøren», og måten saken blir framstilt på. Jeg vil knytte noen kommentarer til dette, fordi språket og tonen i innlegget på en finurlig måte bidrar til en urimelig fordeling av ansvar og skyld.

Tilsettingen av kommunedirektøren skjedde i et lukket møte, basert på en formell innstilling og innenfor de prosessene kommunestyret er ment å arbeide etter. Som folkevalgt hadde jeg verken tilgang til hele kunnskapsbildet eller mandat til å gå utenom disse rammene. En folkevalgt er ikke etterforsker, men tillitsvalgt i et system bygget på rollefordeling, delegering og ansvar i flere ledd.

I lukkede prosesser er det også et faktum at kunnskap kan være ulikt fordelt. Noen representanter sitter med mer bakgrunnsinformasjon enn andre, blant annet gjennom behandling i lukkede utvalg. Andre må – både legitimt og nødvendig – støtte seg til innstillingen som foreligger. Alternativet, å basere vedtak på rykter, fragmenterte fortellinger eller udokumenterte påstander, ville vært i strid med grunnleggende rettsprinsipper og politisk uforsvarlig.

I ettertid kan det framstilles som om «bjella hang der allerede». Kanskje gjorde den det. Men i samtid var signalene langt fra klare. De var ufullstendige, tvetydige og ulikt fordelt. Det er nettopp her skillet går. Det er moralsk lett å være klarsynt i ettertid – men det er politisk krevende å fatte beslutninger i samtid, med det begrensede og ujevnt fordelte kunnskapsgrunnlaget folkevalgte faktisk har.

Det jeg reagerer på i Ellingsens framstilling, er når dette overses, og det samtidig etableres et implisitt moralsk hierarki hvor noen gis rollen som talspersoner for «den etiske ryggraden», mens andre indirekte plasseres i den uansvarlige eller uopplyste majoriteten. Dette fremstår som en subtil, men velkjent hersketeknikk – der skyld og skam påføres kollektivt, uten tilstrekkelig hensyn til faktisk rolle, mandat og informasjonstilgang.

Kommunen må lære av denne saken. Det er jeg fullt og helt enig i. Men læringen ligger ikke i moralsk rangering av folkevalgte i ettertid. Den ligger i å ettergå systemene våre grundig når det gjelder rekrutteringsprosesser, informasjonsflyt, rolleavklaringer og hvordan kritisk kunnskap håndteres før – ikke etter – vedtak fattes.

Skal lokaldemokratiet fungere, må vi også legge rimelighet til grunn når ansvar vurderes.

Uten det risikerer vi at etterpåklokskap forkles som etisk overlegenhet, og at nødvendige systemdiskusjoner reduseres til forenklet skyldplassering. Det styrker verken demokratiet eller den tilliten som må finnes mellom folkevalgte og innbyggere.