Hvorfor får vi mareritt, og hvordan kan vi bli kvitt dem?
De skumle drømmene
Les også
Trenger vi egentlig svaret på hva som er meninga med livet?
I en evigvarende loop
Les også
Alle kan oppleve søvnparalyse minst én gang i livet
Trusler i sinnet
Fakta om mareritt:
Les også
De lever et merkelig dobbeltliv om natta, men de vet ikke hvorfor
«Mistet alle mine tenner»
Les også
Talet på folk som slit med søvn er nesten dobla på ti år
Engster seg til mareritt
Bort med det onde
Dette er IRT-metoden:
Hei! 👋
Hvorfor får vi mareritt, og kan vi bli kvitt dem?
Det føles som om alt er virkelig.
Du løper, slåss eller faller. Men kroppen ligger helt stille.
Mareritt kan føles lammende. De kan være vanskelige å forklare, og de kan gjøre deg redd.
For 25 år gamle Elouise Moltemyr dukker disse skumle drømmene opp ukentlig.
Hun har særlig to mareritt som går igjen.
I det ene er hun i en stor glassheis langt over bakken. Hun vet at den kommer til å falle ned og knuse med henne inni.
Rett før den treffer bakken, våkner hun.
I det andre er hun i en stor båt med gigantiske bølger under seg. Hun står ute på dekk og ser at båten er på veg over bølgene.
Men utfallet får hun aldri vite. Elouise våkner før noe skjer.
Slik er det ofte. Elouise får sjelden oppleve slutten på marerittene sine.
– Det er akkurat som at jeg bare blir blokkert fra det.
Siden Elouise var liten, har marerittene kommet og gått.
– Det føles ofte veldig ekte, sier hun.
I noen drømmer prøver hun å rope, men sliter med å få ut lyd. Da kan hun våkne av at hun i drømmen ikke klarer å skrike «hjelp!».
Den verste var da hun trodde at hun var våken, da hun i drømmen gikk til badet og begynte på morgenrutinen, men våknet av at hun ble dratt tilbake i sengen. Om igjen og om igjen.
Som om hun var i en evigvarende loop.
– Det var skikkelig merkelig. Da jeg faktisk våknet på ekte, var det jo litt sånn ... Er det sant?
Elouise har også opplevd å havne i søvnparalyse – at hun har halvvåknet, men ikke klart å bevege seg.
– Første gang jeg fikk paralyse, ble jeg så redd at jeg ringte ambulanse. Jeg hadde aldri hørt om konseptet. Jeg bare merka at jeg ikke kunne bevege meg, og at jeg prøvde å rope på hjelp.
Ståle Pallesen er forsker på søvn og søvnforstyrrelser.
Han forteller at mareritt er en veldig ubehagelig drøm, med sterkt negativt innhold, som ofte gjør at du våkner opp.
Hovedsakelig dukker mareritt opp under REM-søvn.
Pallesen sier at mareritt som handler om trusler mot oss selv, ofte går igjen. Han er professor ved institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.
– Det er ekstremt mange forskjellige ting som kan utløse det, men felles er at det ofte er noe ubehagelig, negativt, truende eller ekkelt vi har sett eller opplevd.
Pallesen sier drømmene våre normalt hjelper oss med å håndtere vanskelige og sterke følelser fra hverdagen.
Hjernen prøver nemlig å «pakke om» emosjonelle minner slik at de blir tryggere å leve med.
– Den avkoblingen vil da ikke alltid skje. Eller, det vil være en for sterk aktivering av følelsene som gjør at man får et mareritt og våkner.
Mareritt kan handle om:
– Personens integritet, overlevelse, liv og helse eller om en form for sosial ubehagelig setting man plutselig kommer i. Innholdet behøver ikke nødvendigvis alltid være om redsel. Det kan også være andre negative følelser, som avsky eller sinne, sier Pallesen.
Kvinner rapporterer flere mareritt enn menn, og så er mareritt relativt høyfrekvent i ungdoms- og barneårene, så begynner det å avta som normalt med stigende alder, sier han.
På fagspråket skiller man mellom det som kalles for idiopatiske mareritt – der man ikke vet hvorfor marerittene oppstår, og det som kalles for PTSD-mareritt – der marerittet er knytta til ubehagelige opplevelser man selv har opplevd.
REM-søvn er en søvnfase med mye aktivitet i hjernen, selv om kroppen ligger i ro. Det er under REM-søvnen vi kan oppleve de livaktige drømmene. Hvis du «halvvåkner» mens kroppen fortsatt er lammet, kan du føle deg fanget, ikke klare å bevege deg, og det kan gjøre marerittet enda mer skremmende.
Amygdala er hjernens alarmsentral for frykt og emosjoner. Den er aktivert under REM-søvn og gjør at følelsene du opplever i drømmen, føles like intense som om det du opplever, faktisk skjer.
Hippocampus, som lagrer minner, samarbeider med amygdala under REM. Det gjør at hjernen gjenopplever følelsesladde hendelser for å bearbeide dem. Hvis noe har vært følelsesmessig vanskelig, kan det føre til mareritt, fordi hjernen prøver å håndtere følelsene, men «koblingen» mellom følelser og minner blir for intens.
For å få en marerittlidelse skal marerittene ha pågått flere ganger over en periode på tre måneder og ha en negativ innvirkning i hverdagen din.
– Så selv om du har et ubehagelig mareritt som påvirker deg negativt den dagen, og det er ekstremt sjeldent, så vil man nok ikke tenke at den personen da har marerittlidelse.
Kilde: Ståle Pallesen
Og det er noen forskjeller i hvem som opplever mareritt hyppigere enn andre.
I en fersk undersøkelse Norstat har gjort for NRK, svarer 20 prosent av kvinnene at de har mareritt månedlig, mens 13 prosent av mennene svarer det samme.
Pallesen forteller at mulige grunner til kjønnsforskjellene er:
Han sier også at personer som har ulike psykiske plager, rapporterer å ha oftere mareritt enn de som ikke sliter psykisk.
– Det er godt dokumentert at dersom man er i en stressende livssituasjon eller sliter med psykiske vansker, så har man mer mareritt enn om man ikke opplever dette.
Nylig spurte @nrknyheter følgerne sine på Instagram om de kunne fortelle om mareritt de har hatt.
Svar som å miste tenner, være paralysert, bli jaget og at noe skjedde med dem selv eller familien, gikk igjen. Her er et lite utdrag:
Og nettopp dette med å miste tenner er faktisk en ganske vanlig drøm, skal vi tro søvnforskeren.
– Dette har forundret forskere, fordi det rent umiddelbart ikke ser ut til å stemme med kontinuasjonshypotesen – at det vi drømmer om er en fortsettelse av tema vi er opptatte av eller opplevelser vi har i våken tilstand.
I en studie, publisert i National Library of Medicine, der forskere så på nettopp dette, står det at drømmer om å miste tenner er et av de vanligste og mest universelle typiske drømmetemaene.
Forskerne bak fant støtte for at slike drømmer var relatert til irritasjonsfølelse i tenner, tannkjøtt eller kjeve ved oppvåkning.
– Det er også funnet støtte for at tanngnissing når en sover, er assosiert med drømmer om å miste tenner, sier Pallesen.
For Elouise dukker marerittene opp hyppigere i perioder når hun er stressa.* *
De kommer oftere når hun overtenker mye, bekymrer seg, mangler søvn eller ikke føler at hun har «ting på stell».
– Jeg har jo prøvd, liksom ... når jeg skal sove, at jeg skal tenke på noe positivt. Men da har jeg ofte endt opp med det motsatte. Jeg har overtenkt at nå skal jeg ikke drømme det, men så har jeg bare begynt å gjøre det.
Akkurat nå er Elouise i en bra periode. Da kommer ikke marerittene like ofte.
– Jeg merker at det kommer veldig an på hvordan jeg har det. Jeg har hatt det mye bedre med meg selv, jeg er ikke så engstelig, sier hun.
«Herlighet, vet du hva jeg drømte i natt...», er sikkert en setning du har hørt mange ganger før.
Selv om det kan være litt irriterende å høre om andres bisarre drømmer og mareritt, som ofte er vanskelig å relatere til, kan det være nyttig for den som deler.
Det kan faktisk være ganske fordelaktig.
– Å fortelle andre om mareritt kan være en form for bearbeiding, eksponering. Det gir en anledning til å få andre perspektiver på drømmen eller marerittet, sier søvnforskeren.
Og det finnes håp for deg som sliter med hyppige mareritt.
Metoden som kalles «imagery rehearsal therapy» (IRT-metoden), er ifølge Pallesen den beste behandlingen du selv kan gjøre for å bli kvitt mareritt:
Tenk gjerne på et mareritt du har hatt flere ganger. Du trenger ikke velge det mest traumatiske – begynn gjerne med et mildere.
Så detaljert du kan skal du så skrive ned eller beskrive marerittet. Inkluder hendelser, stemninger, farger, personer, lyd og lukt. Dette hjelper deg med å gjøre drømmen konkret og «synlig».
Dette er kjernen i IRT. Nå skal du skrive om drømmen slik at den får en ny og tryggere slutt eller et mindre skremmende forløp. I stedet for at du blir jaget, møter du personen og spør hva de vil. I stedet for å falle, får du vinger. I stedet for å være fanget, finner du en dør. Poenget er ikke å gjøre drømmen perfekt – men å ta kontroll.
Bruk 10–20 minutter hver dag til å se for deg den nye versjonen av drømmen, som en liten film i hodet. Gjør det gjerne kort tid før du legger deg. Pust rolig. Fokuser på trygghet. Dette «øver inn» den nye fortellingen i hjernen – akkurat som mental trening.
Øv daglig på dette i 1–2 uker. Hvis marerittet forsvinner, kan du gå videre til neste mareritt. Hvis det likevel dukker opp igjen, juster manuset litt. Etter noen uker vil hjernen typisk begynne å endre drømmemønsteret ditt.
Selv om Elouise gjerne skulle vært marerittene foruten, plages hun ikke i hverdagen av at hun har hyppige mareritt. Hun kan til og med, til tider, synes det er litt spennende.
– At sinnet mitt lager egne historier på den måten. Det kan være interessant å prøve å forstå hvor disse ideene, tankene og bildene egentlig kommer fra, om det er en dypere mening bak drømmer, eller om det stort sett er helt tilfeldig.
Har du tips til noe jeg kan skrive? Send meg gjerne en e-post!
Nylig har jeg blant annet skrevet om meninga med livet, om Anikken som går i søvne, om Anna Louise som bruker støy for å bli kvitt støy, om hvordan du kan leve mer i nuet, om målet om null selvmord og om Viva som har helseangst.
Trenger du saker med håp? Da kan du lese om Marius som klarte å snu tankene sine, om unge som er hekta på hekling eller om norsktimene i Kabul.
- forskjell i evne/vilje til å rapportere om mareritt.
- at kvinner er mer utsatt for risikofaktorer for mareritt som seksuelt misbruk, depresjon og insomni.
- prosesser som forklarer høyere depresjonsrater hos kvinner.
- forskjeller i mestringsstiler – at kvinner grubler mer enn menn.
- at det kan være hjerneforskjeller mellom kjønnene i områder som prosesserer følelser.