Herold

Konfirmasjonssesongen er i gang. Nå vil jeg aldri finne på å argumentere mot å bruke KI til å skrive en tale eller en sang til konfirmanten. Når alt kommer til alt, så er det framførelsen folk husker uansett, ikke hva som faktisk ble sagt. Selv skal jeg i to konfirmasjoner de neste to ukene. I stedet for å bruke KI, går jeg likevel heller for gjenbruk, og legger inn talen min som ukas Helgetanker.

I noen familier er slike tilstelninger den rene kavalkaden av både taler og hjemmesnekrede sanger. I andre familier, som i min, kunne en konfirmasjon ha blitt gjennomført i total taushet, foruten om det som foregår i kirka eller rådhuset.

Dette er kanskje en liten overdrivelse. Min farmor leverte alltid taler til alt som var av festligheter i familien. Og enten det var bursdager, bryllup eller konfirmasjoner, så ble det levert på rim – med et ikke ubetydelig innslag av nødrim selvsagt. Men hun var unntaket som, med stil, bekreftet regelen.

Ingen har spurt meg om å holde tale. Likevel er jeg nå en mann midt i livet, som tross alt har brukt store deler av yrkeslivet med å prate foran forsamlinger. Som middelaldrende onkel anser jeg det som en plikt å plinge i glasset! For å slå to fluer i ett smekk, har jeg under limt inn den konfirmasjonstalen jeg har tenkt å holde i begge konfirmasjonene.

Det er noen sjangerkrav til en god konfirmasjonstale levert av en onkel. Det første er selvsagt at man bør ha med noen visdomsord. Dette skal få dominere min tale. I tillegg må man passe på å gjøre konfirmanten flau et par ganger i løpet av talen. Min tale til konfirmanten:

Kjære konfirmant. Da jeg og andre godt voksne folk i dette rommet var på din alder, ble vi selvsagt fôret med velmente råd fra gamle slektninger om hva som er viktig i livet. Tenk før du snakker, ikke røyk og drikk, vær flink på skolen, sett konfirmasjonspengene dine inn på fond så er du rik når du er like gammel som meg, og andre ting vi ga blaffen i.

Men sånn er det å vokse opp og utvikle seg som mennesker. Man må prøve og feile. Du står nå på terskelen til den virkelige ungdomstida. Hver dag skal du bli litt mer voksen, prøve nye roller, finne din plass. Det blir ikke nødvendigvis et vakkert syn. Det vet jeg av erfaring.

Vi har alle vært gjennom det. Og derfor vet alle vi voksne at pekefingre og gode råd preller av som vann på gåsa. Eller, det bare «slider» av, som jeg har lest at kidza sier. Men at gode råd ikke virker, kommer ikke til å stoppe denne onkelen, vær du sikker. Så her får du tre brutale sannheter, som jeg tror du er gammel nok til å høre nå. No cap. Og hvis du slutter å fikle med mobilen, så lover jeg å redusere cringe-nivået et par hakk.

Nummer 1: Ingen av oss er spesielle eller sentrum av universet, heller ikke du.

Ikke misforstå. Du er en fantastisk person og ingen er som deg. Jeg er veldig glad i deg. Men husk at det bor over 8 milliarder mennesker på denne kloden. Ingen av oss har krav på noen ting som helst. Verden skylder oss ikke noe. Det finnes nok av gnålpeiser i verden. Ikke bli en av dem.

Å innse at dette, er en helt sentral del av det å bli voksen. I årene framover skal du sakte men sikkert ta over ansvaret for stadig mer av ditt liv. Du må ta valg, og du må ta konsekvensene av disse valgene. Det kan være fristende å skylde på andre – på systemet, på jobben, NAV, Skatteetaten, politikerne, ja på verden – for de ulykkene man uunngåelig blir rammet av. Men som voksen, er det bare én person som kan ta ansvaret for ditt liv: Deg selv.

Dette er på ingen måte enkelt. Svært mange såkalte voksne mennesker har ikke funnet ut av dette, og kaster bort livet på spørre hvorfor verden er så grusom mot akkurat dem. Dette kalles å være berettiget. Det har blitt den nye folkesykdommen, og fører til alt fra raseri i kommentarfeltene om bagateller og framveksten høyreekstreme krefter, til politikeres juksing med reiseregninger.

Nummer 2:Ikke prøv å bli best. Prøv å bli bedre.

Det er tilnærmet umulig å bli best i noen ting som helst. Hvis du setter deg som mål å bli best, vil du med all sannsynlighet ikke oppå målet ditt. Ja, det finnes mange suksessfulle folk som kan fortelle hvordan de hele sitt liv har jobbet for å være best, men vet du hvem som ikke lager Youtube-videoene som dukker opp i feeden vår? Jo, de millioner av dyktige og topp motiverte folk som mislyktes.

Hemmeligheten bak ekte suksess, er å heller sette seg som mål å bli bedre. Kanskje fører dette deg til toppen av spillet – å jobbe mot å bli stadig bedre er i hvertfall ikke et hinder – men sannsynligvis vil det ikke skje. Det vil likevel ikke være et problem for deg, fordi du har satt deg et sunt mål.

Nummer 3: Ta gledene på forskudd!

Ikke hør på dem som advarer mot å ta gledene på forskudd. Tvert i mot. Du kan aktivt velge å fokusere på det gode i livet! Du vil møte nederlag og skuffelser, som alle oss andre. Men du vil også få et liv fullt av gleder og fantastiske opplevelser. Om du får en god nyhet, ta sjansen på å ta gleden på forskudd!

Den kjente norske psykologiprofessoren Ingvard Wilhelmsen har sagt noe sånt som at: Ta gledene på forskudd. I verste fall får du bare én glede, i beste fall to.

Gratulerer med dagen kjære konfirmant!