Herold

Nordmøre og Romsdal tingrett gir staten fullt medhold i at Nordmørsbaserte Haltbakk Logistics AS kan kreves for 23,3 millioner i manglende innbetalte avgifter og 5,3 millioner i tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt.

(Tidens Krav): I den saftige avgifts- og skatteregningen inngår blant annet et tilfelle hvor bunkerskipet «Grip Polar» fylte 151.877 liter marin gassolje på tanken til den 91 meter lange superyachten «Tranquility» i 2022. Her mener skattemyndighetene at rederiet skulle betalt 578.650 kroner i grunnavgift og co₂-avgift og har ilagt selskapet både 20 prosent tilleggsskatt og 20 prosent skjerpet tilleggsskatt.

Bokettersyn

Det var i 2023 det ble gjennomført et bokettersyn i selskapet, der skatteetaten konkluderte med at rederiet over tid ikke hadde betalt korrekte særavgifter ved import og salg av marin diesel. Selskapet var uenig og klaget til Skattedirektoratet, som opprettholdt vedtaket.

Da gikk selskapet rettens vei, der striden om salg først og fremst har stått om de avdekkede forholdene er innenfor fritaksreglene. For å få avgiftsfritak er det blant annet et vilkår at fartøyet drivstoffet fylles på, befinner seg i utenriksfart, det vil si at det skal direkte til en utenlandsk havn.

Ikke utfylt

For å kunne føre kontroll med dette er leverandørene pålagt å levere en erklæring som dokumenterer at vilkårene for avgiftsfritak er oppfylt, men for superyachten var ikke den lovpålagte leveringserklæringen fylt ut i det hele tatt.

– Tranquility er et lystfartøy, og omfattes ikke av bestemmelsen om skip i utenlandsk fart, anførte staten i tinghuset i Kristiansund.

Tingretten deler oppfatningen.

– Saksøker har ment at dette er et kommersielt skip, men har etter rettens syn ikke dokumentert dette, skriver dommer Birgitte Røsgaard i den 38 sider lange dommen.

Og yachten var ikke det eneste tilfellet skattekontrollørene fant. Det var også gigantiske dieselleveranser til tre andre mottakere hvor det blant annet manglet viktige opplysninger i papirene om hvor fartøyene faktisk skulle, ifølge dommen.

Les saken: Levninger fra andre verdenskrig hevet fra sjøen utenfor Nesodden

– Driver seriøs butikk

Skatteetaten påpekte videre at bedriften importerte olje som ble kjørt rett ut til kundene, i stedet for å bli lagt inn på et fysisk «godkjent lokale» (tollager) slik regelverket krever for avgiftsutsettelse.

Haltbakk Logistics mente på sin side at det burde være nok å «tilgangsføre» oljen i et elektronisk lagerregnskap.

– Saksøker er også usikker på om noen fra skatteetaten har kompetanse til å vurdere et lager, anførte selskapet i tingretten.

– Saksøker har et lagersystem som har en kontrollfunksjon, og de driver en seriøs butikk. De gjør feil, men dette er ikke bevisst. De tar ansvar for sine feil, aksepterer tilleggsskatten, men ikke på det en ikke skal betale. Tilleggsskatt har ikke vært fokuset her, framholdt selskapets advokat i retten.

Hva angår salg var selskapet også tydelig på hva man mente om skattemyndighetenes fokus på formalia. Blant annet godtok ikke skatteetaten dokumentasjon om at en båt skulle til UAE (Forente Arabiske Emirater), da det ikke var navnet på en havn.

– Reglene er vedtatt på et skrivebord i Oslo. I virkeligheten er det tale om dokumenter som sendes fra båtene i dårlig vær. Det er kostnadskrevende for en kaptein på en båt å drive med papirarbeid. Virkeligheten gjør at dette blir vanskelig. Om en klarer å dokumentere i ettertid, bør det gå bra. En kan ikke være for opptatt med formalia, mente Haltbakk Logistics.

Avgjørende for kontroll

I likhet med staten har imidlertid tingretten lite til overs for argumentasjonen om at reglene er vanskelige å følge – verken for lager på land eller dokumentasjon på sjøen. Retten påpeker i dommen at reglene kan virke firkantede og tungvinte å håndheve, men at de samtidig er avgjørende for at staten skal kunne kontrollere at skattesystemet ikke misbrukes.

– For samtlige av leveransene finner retten også grunn til å bemerke at saksøker som profesjonell aktør i dette markedet burde ha skjønt at kravene for fritak ikke er oppfylt. Saksøker har slik retten ser det, ikke satt seg godt nok inn i regelverket, eventuelt ikke tatt seg tid i en travel hverdag til å gjøre dette. Det er derfor ikke tvil etter rettens syn om at kravene kan rettes mot saksøker, konkluderer retten.

Med renter beløper avgifts- og skattekravet seg til 29,4 millioner kroner. I tillegg er selskapet dømt til å betale statens saksomkostninger med 207.800 kroner.