Herold

Hjem kjære hjem:Jeg har i det siste undret meg mye hvordan man tenker Norge og kommunene skal se ut framover. Ønsker politikere og folket ellers at det skal være fastboende i bygdene?

Selv ble jeg født på ei øy uti Namsenfjorden. Først på 70-tallet ble bøndene fratatt tilskudd fra staten, det ble umulig å drive gård der ute, og man ble avhengig av økonomisk inntekt på fastlandet.

Min pappa var meget utilfreds med situasjonen, men han måtte ta det vanskelige valget å ta med kona og oss barna å flytte. Vi beholdt småbruket på øya og dro dit så fort det var mulig. Jeg husker pappa sa gjennom hele livet at han skulle “dra hjem”, og da dro han til øya.

Et lite vink:Statland har vært hjembygda mi de siste 31 årene, og jeg har det veldig fint her. Her lukter det fjære, her går rådyr, elg og hjort i hagen, og her finner man ro i sjela.

En viktig oppdagelse da jeg flytta hit i 1995 var at barn og unge som gikk til skolen alltid gav et lite vink når jeg kjørte til jobb, og slik er det også i dag. Hva kan et lite vink tyde på? Jeg tenker det kan uttrykke trivsel og glede, gode relasjoner, fryd over å kunne kjenne den friske lufta på skoleveien og at kroppen får bevege seg.

Ja vi kjenner uttrykket: “Kroppen er ikke skapt for å sitte på ræva”!

Skoleveien: Vi vet i dag hvor viktig aktivitet er for vår fysiske, psykiske og somatisk helse. Jeg kjører en time til jobb og en time hjem igjen daglig, og tørr ikke å tenke på om jeg skulle sitte enda en time i kjøretøyet. Det er helt vanvittig å tenke på at våre barn og unge i bygda er foreslått å skal sitte 3 timer i transport til og fra skole fordi skolen i den kjære hjembygda skal legge ned elevtrinn. Hva er det egentlig man holder på med? Ja, jeg kjenner jeg undrer meg veldig om man faktisk vet alle de negative konsekvensene.

Argumentet med fordel av at de unge får flere å dele fag og friminutter med på en større skole, trenger absolutt ikke stemme, og vi vet skoleveien er arena for mobbing, 3 timer i buss blir en lang skolevei hjem.

Jeg er så enig med Håkon Arntsen sin mening i NA 07.05.26 som reagerer sterkt på argumentasjon om at større skoler er bedre enn små. “At det ikke har noe med størrelsen å gjøre, men kun med kultur og kvalitet.” Videre Arntsens mening at argumentasjon “bussturen kan bli en positiv arena er til å spy av.” Den er virkelig tynn! En busstur i ny og ned kan være greit det, men ikke flere dager i uka!

Ødeleggende skoledebatt

Statland skole, trygg og faglig solid:Mine 4 barn har hatt gleden av å gå på Statland skole i 10 år. De rapporterte lærerike dager og ble godt kjent med hverandre fra 1.-10.klassetrinn. Empatisk kompetanse er en viktig ressurs å ha videre i livet, det skapes blant annet gjennom å lære å ta vare på hverandre, dette mener jeg det er lagt godt til rette for på skolen vår.

Lærerne her har gjennom årene vært meget kreative, og har klart å gi elevene den faglige kompetanse de behøver for videre skolegang. Dette kommer fram gjennom tilfredsstillende resultater.

Jeg tenker på alle skoletimer elevene blant annet har fått i praktiske utfordringer ved å være med på sildefiske, slakting av vilt, fått god forståelse for hvordan sanke sin egen mat. Ingen skal få meg til å tro at elever på en mindre skole mister kunnskap og sosial omgang med andre.

“Slå hånden av”: For få år siden sa de unge i bygda at dersom skolen blir bevart, ønsker de komme tilbake etter studier/annet. De kommer tilbake fordi de er glade i bygda si. Mange har holdt det de lovet, noen har stiftet familie og har forventninger om at barna deres skal SLIPPE DEN VANVITTIG LANGE SKOLEVEIEN, som det nå er forslag om. Jeg mener det blir som å “slå hånden av” disse unge voksne som nylig har kjøpt seg hus og etablert seg.

Bevar bygda vår:Det er etter min mening ingen tvil om at Namsos kommune har bare fordeler av å bevare de mindre skolene, og dermed de fine bygdene rundt omkring. Jeg forventer at de unge, og vi som har levd noen år her ute, slipper å oppleve det som min far, å måtte flytte fra heimen han elsket fordi de viktigste godene og det som er nødvendig for å opprettholde ei bygd, sakte forsvinner, i dette tilfellet SKOLEN VÅR.