Herold

Tilbudet fra regjeringen i jordbruksoppgjøret står ikke i forhold til Stortingets mål om å tette inntektsgapet innen 2027, og det gir ikke tryggheten som trengs for å opprettholde matproduksjon og beredskap i hele landet.

Det er en milliard som skiller kravet på 4.2 milliarder og tilbudet på 3.2 milliarder kroner.

Dette er et godt utgangspunkt, men ikke nok til å nå målsettingen regjeringen selv har satt: i 2027 skal inntektsgapet bønder har til sammenlignbare grupper være tettet.

Trøndersk landbruk står for rundt 24 prosent av den landbaserte matproduksjonen i Norge.

Når staten nå legger fram et tilbud som ikke monner, setter det både rekruttering, investeringer og framtidig produksjon i spill. Trøndelag Bondelag har over 8.000 medlemmer, og innspillene til årets forhandlinger kommer fra 58 av 60 lokallag. Budskapet er samstemt:

Vi trenger inntekt som andre, og vi trenger forutsigbarhet som gjør at folk tør å satse.

Norge kan ikke snakke høyt om selvforsyning, beredskap og totalforsvar, og samtidig legge fram et tilbud som skyver regninga over på bonden. Matproduksjon kan ikke settes på vent.

Fjøs bygges ikke på usikre løfter, og unge tar ikke over gårder når inntektsgapet består.

Det er kritisk at regjeringa legger opp til et løp hvor bønder fortsatt skal henge etter andre grupper inntektsmessig. Statens tilbud styrer ikke mot inntekt på nivå med andre grupper, men viderefører et betydelig inntektsgap. Inntekt på nivå med andre grupper er et uttalt mål både fra regjeringen og jordbruket, og må følges opp i praksis – ikke bare i ord.

Hvis vi bønder skal bidra til økt selvforsyning av mat her i landet, må alle produksjoner få ta del i inntektsveksten. Med statens forslag går det for sakte å løfte inntektene til de produksjonene som ligger lavest: Bønder med sau og ammeku, noe som har stor betydning for det trønderske landbruket. I tillegg til at det skiller en hel milliard mellom krav og tilbud, har vi ulike prioriteringer.

Vi har et klart oppdrag fra vår organisasjon: løfte inntektene til dem som ligger lavest. Nå skal vi se nøye hvordan regjeringa har løst dette.

Det er verdt å stille spørsmålstegn ved regjeringens manglende vilje til å løfte de produksjonene som ligger lavest i inntekt. Det høres ikke ut som Arbeiderparti-politikk.

Nå må regjeringen vise handlekraft. Matberedskap bygges ikke med fine ord, men med bønder som faktisk kan leve av jobben sin. Staten må forbedre tilbudet betydelig i forhandlingene – og sørge for at de med lavest inntekt løftes mest.