Skjermkritikken mangler respekt og nysgjerrighet for de unge, skriver Bjørn Stærk.

Foreldrene er blitt skjermgale. Nå angrer vi og skammer oss.

Skjermkritikken lider av mangel på respekt og nysgjerrighet for unges digitale liv.

Når man får barn, begynner klokken straks å tikke: Det enorme ansvaret, håpet og frykten for barnas fremtid og de sterke minnene fra egen barndom samler seg opp, dag for dag. Vekten er ikke til å bære. Før eller siden blir man det jeg velger å kalle gærn i hue.

Samfunnsforskere har et sakligere ord for dette: moralpanikk, som beskriver tilfeller hvor et helt samfunn samler seg i kamp mot en overdrevet trussel, gjerne på barnas vegne. Tidligere generasjoner har gått til kamp mot tegneserier, rollespill og hårfagre gitarister. Andre ganger er man blitt oppmerksom på en ekte fare, som rusmisbruk eller ungdomsvold, men har blåst den opp og forvrengt den.

Du har nå lest dine gratis artikler denne uken. Bli abonnent for å lese videre.