Her svindler han fra klasserommet
Mens resten av klassen fulgte undervisningen, ledet en av elevene en massiv svindeloperasjon fra skolepulten.
Her svindler han fra klasserommet
â Du sier at 200.000 har forsvunnet?
Kvinnen tror at hun er i en telefonsamtale med politiet.
I virkeligheten snakker hun med en svindler. Mannen snakker Þstlandsdialekt og forklarer at noen har tatt opp et lÄn i kvinnens navn.
Han ringer fra et mĂžrkt rom og en annen mann sitter der og filmer samtalen.
NRK har fÄtt tilgang til videoen svindlerne laget mens de lurte henne.
Etter hvert blir kvinnen nĂžlende.
â Er det sikkert at du er politi? spĂžr hun.
â Ja, svarer oppringeren bestemt.
Han lover Ă„ ringe tilbake om en time.
Det norske svindelnettverket
I fjor avslÞrte NRK et kinesisk svindelnettverk, som brukte svindelprogrammet «Magic Cat» til Ä lure folk over hele verden. De sendte sÄkalte phishing-meldinger til nordmenn, hvor de utga seg for Ä vÊre Posten eller Autopass.
NRKs undersĂžkelser ledet til bakmenn som oppholdt seg i Kina og Thailand.
Men ikke alle svindelmeldinger kommer fra den andre siden av kloden. NĂ„ kan NRK fortelle historien om et norsk svindelnettverk og hovedmannen bak.
Han som «alt starter med», ifÞlge politiet.
Svindel i klasserommet
Det ser ut som en vanlig dag i et klasserom pÄ en videregÄende skole i Norge.
LÊreren stÄr i enden av rommet og underviser. Elevene har datamaskinene oppe for Ä ta notater.
Men PC-skjermen til Ă©n av elevene skiller seg ut. Den er full av rekker med tall. Det er rader med kortdetaljer og personnumre.
Mens lĂŠreren underviser, blir noen i Norge svindlet.
«Ikke ring meg, jeg er pÄ skolen», skriver hovedmannen pÄ meldingstjenesten Telegram.
Telegram er samlingsstedet til det norske svindelnettverket som mannen er i kjernen av.
PÄ fÄ Är har denne ene eleven sendt ut over 50.000 svindelmeldinger og lurt nordmenn for over 15 millioner kroner.
Det gjĂžr ham til en av Norges stĂžrste tekstmelding-svindlere.
Metoden er slik: Sensitiv informasjon samles inn ved Ä fÄ nordmenn til Ä trykke pÄ lenken i en luremelding. Hvem han utgir seg for Ä vÊre varierer fra dag til dag.
Noen ganger ser det ut som tekstmeldingen er fra Skatteetaten, andre dager fra NAV eller Altinn.
Denne skoledagen er han Altinn.
«Det funker. Veldig bra. 200 SMS og 30 klikk», skriver han pÄ Telegram.
Men det stopper ikke med meldinger.
Flere av de som trykker pÄ en lenke fÄr deretter en telefon.
â Hadde hjulpet mange eldre
Det er kveld da telefonen til Bibbi ringer. Damen i 70-Ă„rene sitter hjemme og slapper av.
Det er hovedmannens samarbeidspartner som ringer, men det vet ikke Bibbi.
For nÄr hun svarer, presenterer oppringeren seg pÄ Þstlandsdialekt som politiet.
â Jeg ble veldig redd og nervĂžs, sier Bibbi til NRK i dag.
Hun har snakket med «politimannen» en gang fÞr. Siden har en stor sum penger forsvunnet.
â Han spurte hvordan det var med pengene nĂ„, og jeg fortalte at 200.000 hadde forsvunnet. Da sa han at han hadde hjulpet mange eldre med Ă„ fĂ„ pengene sine tilbake. Det var jo en trĂžst for meg, sier hun.
NRK spiller av svindlernes video for henne.
â Det er helt horribelt og utrolig utspekulert. Det gĂ„r ikke an Ă„ holde pĂ„ sĂ„nn. De var jammen flinke til Ă„ lyge.
Hun beskriver svindlerne som ekstremt sleipe, og forklarer at hun opplevde det hele som merkelig. Derfor slo hun opp nummeret de ringte fra.
Hun fikk opp at nummeret tilhĂžrte politiet, men svindlerne brukte en app for Ă„ skjule sitt reelle nummer.
Bibbi er langt fra den eneste som hovedmannen har lurt.
Svindlernes politi-manus
â God dag... Jeg ringer fra den IT kriminelle avdelingen i SĂžrĂžst politidistrikt, sier en hyggelig stemme.
Oppringeren har kontaktet en ny person.
Han fĂžlger et manus fra hovedmannen. Det er omfattende og forklarer steg for steg hva man kan si for Ă„ bygge tillit med den som svindles.
NRK har fÄtt tilgang til manuset.
Svindlerne har et tydelig mÄl: à lure folk til Ä oppgi sitt Bank ID-passord.
Her kan du lese deler av svindlernes manus. NRK publiserer dette for Ă„ gjĂžre det lettere for publikum Ă„ gjenkjenne teknikkene svindlerne bruker:
Svindleres manus
â God dag du snakker med NAVN. Jeg ringer fra den IT kriminelle avdelingen i SĂžrĂžst politidistrikt.
â Snakker jeg med ...
â Ă rsaken til at jeg kontakter deg er fordi vi har fĂ„tt en bekymringsmelding fra Bank Norwegian om at du * navn* har samtykket til et lĂ„n pĂ„ 150.000kr. Er det noe du har kjennskap til?
â SkjĂžnner, siden det jeg kan se pĂ„ skjermen min er at kontonr. pĂ„ sĂžknaden ikke samsvarer med den kontoen du vanligvis bruker. Det er derfor vi i Oslo politidistrikt er i kontakt med deg angĂ„ende dette. Vi ser pĂ„ dette som svĂŠrt alvorlig om du ikke har tatt opp det lĂ„net her.
â FĂžr jeg forsetter vil jeg bare fortelle deg at alle samtaler vil bli tatt opp pĂ„ grunn av opplĂŠring og sikkerhetsformĂ„l, sĂ„ du bare vet dette.
â SĂ„ jeg skal bare dobbeltsjekke, du har ikke noe kjennskap til dette lĂ„net fra bank Norwegian eller?
â SĂ„ derfor vil jeg bare spĂžrre deg om du har opplevd noe mistenkelig de siste dagene? Har du vĂŠrt inne pĂ„ noen lenker, e-post eller noen rare samtaler eller tekstmeldinger?
â SĂ„ det er ingen du kan tenke deg har tilgang til dine personlige data, det er ingen i din husstand som kan ha tatt dette lĂ„net?
...
â Ok, det du beskriver for meg her virker som en datatyverisak og det kan jeg si med sikkerhet siden jeg har jobbet med sĂ„nne saker i over 5 Ă„r.
â SĂ„ Ă„rsaken til at dette lĂ„net her stĂ„r pĂ„ ditt navn er fordi du har blitt utsatt for et svindelforsĂžk. Det har vĂŠrt noen gjerningspersoner som har klart Ă„ sende deg et virus som stjeler din sensitive informasjon og utnytter dette. De gjerningspersonene har da hentet personlige opplysninger om deg og samtidig samtykket til et lĂ„n pĂ„ 150.000 kroner.
â Det jeg skal gjĂžre nĂ„ er at jeg skal holde et telefonisk avhĂžr av deg for din egen sikkerhet. SĂ„ vi har det i politidatabasen at du faktisk ikke har tatt opp dette lĂ„net og at du har blitt utsatt for hĂžy Ăžkonomisk svindel.
â Det jeg skal gjĂžre nĂ„ er Ă„ starte det telefoniske avhĂžret.
Klokka er âŠâŠ ... Datoen er âŠâŠ ...
â Kan du bekrefte for meg ditt fulle navn? Jeg kan ogsĂ„ se at du bor i âŠâŠ.
â Det er veldig viktig du er et sted alene nĂ„. Siden vi skal gĂ„ dypere i denne saken og ogsĂ„ finne en konklusjon pĂ„ dette. Du mĂ„ huske at jeg har taushetsplikt som betyr alt som er sagt vil vĂŠre trygt mellom deg, meg og politietterforskningen, til saken er over.
â SĂ„ fĂžr jeg gĂ„r videre med saken sĂ„ mĂ„ jeg bekrefte ditt fĂždselsnr. slik at jeg kan bekrefte deg i politidatabasen og se om jeg kan koble det til Ă„ identifisere gjerningspersonene som prĂžver Ă„ logge seg pĂ„ din BankID. SĂ„ da bare leser jeg den opp hĂžyt for deg fra politidatabasen ogsĂ„ skal du si om det stemmer eller ikke.
...
â SĂ„nn at jeg kan sperre dette lĂ„net trenger jeg at du bekrefter bankID-en din sĂ„nn at jeg kan fjerne dette lĂ„net.
â SĂ„ fĂžr jeg gjĂžr det mĂ„ du bekrefte ditt gamle personlige passord for at jeg kan kansellere lĂ„net og ogsĂ„ fĂžr jeg kan gi deg ny informasjon og det nye passordet ditt. SĂ„ hvis du kan bekrefte for meg det personlige passordet som gjerningspersonene har fĂ„tt.
Manuset fungerer.
EtterpÄ skjer ting fort.
Mens oppringeren holder samtalen gÄende, bruker hovedmannen informasjonen kvinnen gir fra seg til Ä logge inn pÄ hennes bankkonto.
Han tar skjermbilder og sender til de andre svindlerne.
PĂ„ bildene kommer det frem at han har bestilt varer og overfĂžrt over 200.000 kroner.
Snart fÄr hovedmannen en bekreftelse pÄ e-post.
En pakke mĂ„ hentes pĂ„ ElkjĂžp â i svindelofferets navn.
â Ren manipulasjon
Hvordan klarer svindlerne Ä fremstÄ som troverdige politifolk?
Psykolog og tidligere advokat Grethe Nordhelle er ekspert pÄ manipulasjon.
NRK har lest opp svindlernes politimanus for henne.
â En avansert manipulator er veldig dyktig pĂ„ Ă„ tenke mange trekk frem og forutsi hvordan man reagerer, sier hun.
Manipulasjon kjennetegnes av at man spiller pÄ fÞlelser, som for eksempel frykt.
â Motivasjonen til Ă„ handle blir da drevet av fĂžlelsene, i stedet for fornuften. Den som manipulerer er opptatt av Ă„ fĂ„ folk til Ă„ handle raskt, sĂ„ de ikke begynner Ă„ vurdere hva som egentlig skjer, forklarer hun.
â Hvorfor funker denne metoden?
â De spiller pĂ„ savn, lengsler, frykt eller behov. BĂ„de tonefallet, stemmen og ordene som brukes er veldig viktig. Stemmen er behagelig og inviterer til trygghet og fortrolighet. Du blir tatt pĂ„ alvor og fĂžler at de forstĂ„r deg, sier Nordhelle.
Telegram-chattene til det norske nettverket viser at svindlernes tone er annerledes nÄr de snakker med hverandre enn med nordmenn de prÞver Ä lure.
Da handler det ikke lenger om Ă„ bygge tillit â men Ă„ skryte av svindelen.
Det de ikke vet, er at chattene deres snart vil bli lest av noen andre.
Ekte politifolk.
Falske politi-e-poster
«Skremte bestemor sÄ mye og tok pengene hennes. Hun begynte Ä grÄte pÄ telefonen», skriver hovedmannen i en chat.
Det kommer frem i politiets etterforskning, som NRK har fÄtt delvis innsyn i.
Han vil snart bli tiltalt for Ă„ ha lurt 139 nordmenn.
De fleste to ganger: FĂžrst gjennom en luremelding og deretter over telefon.
Navnene til dem som svindles skifter, men hovedmannens metoder er de samme.
NRKs gjennomgang av politidokumentene viser noen av teknikkene svindlerne bruker for Ă„ overbevise nordmenn om at de er politifolk:
- Oppringeren bruker i hovedsak navn pĂ„ reelle politifolk. Disse jobber gjerne i Ăkokrim eller Spesialenheten for politisaker.
- Svindlerne bruker en app, som fÄr det til Ä se ut som de ringer fra et av politiets telefonnumre. Dette kalles spoofing.
- Svindlerne bruker informasjonen de har lurt til seg gjennom svindelmeldinger, som personnummer og adresse, og hevder at det kommer fra politiets database.
- Hovedmannen sender i noen tilfeller en falsk e-post hvor det bekreftes at du er i samtale med en navngitt politibetjent. E-posten inkluderer bÄde politidistrikt og et falskt tjenestenummer.
- Samtidig som oppringeren snakker med dem som blir lurt logger hovedmannen inn pÄ offerets konto og foretar kjÞp.
At svindlerne utgir seg for Ä vÊre politiet, spiller pÄ den naturlige respekten folk flest har for autoriteter, mener Nordhelle.
â Det er skikkelig skreddersydd for Ă„ skape frykt. Vi er ofte redde for autoriteter som politiet. Redde for Ă„ ikke samarbeide eller for Ă„ ha gjort noe gĂŠrent, sier hun.
Hun mener folk flest er skeptiske nÄr de fÄr en slik telefon. At svindelen skjer gjennom to steg, fÞrst SMS og deretter oppringing, Þker tilliten.
Nordhelle beskriver det som et spindelvev, som sakte, men sikkert, veves rundt personen.
â De baner vei steg for steg pĂ„ en behagelig mĂ„te, sĂ„nn at det bygges tillit og da er en ikke sĂ„ skeptisk lenger. Hadde de ringt og spurt rett ut «Hva er din BankID?» ville ingen ha gitt den fra seg.
«Full tilgang. Tok over BankID. Skal logge inn nÄ for Ä sjekke kontobalansen,» skriver hovedmannen pÄ Telegram.
Han har svindlet til seg et nytt Bank-ID passord.
Men hva skjer egentlig med pengene etter at de forsvinner ut fra ofrenes konto?
FÞlger med pÄ avstand
Hovedmannens pakke fra ElkjĂžp blir levert til en adresse i Oslo.
Den inneholder varer kjĂžpt i navnet til en av dem han har svindlet.
Men det er ikke han som drar og henter pakkene. Det er oppgaven til sÄkalte «pakkehentere».
Det er gjerne unge mennesker som blir sendt til butikken med et forfalsket ID-kort.
PÄ denne mÄten kan svindlerne holde seg i skyggene.
De gir i stedet instrukser, og fÞlger med pÄ avstand.
Hvis noe gÄr galt, er det pakkehenteren og ikke hovedmannen som blir tatt.
â Denne formen for kriminalitet er utfordrende, fordi svindlere bruker tekniske verktĂžy for Ă„ skjule seg, og muldyr og pakkehentere for Ă„ skjule utbytte, sier politiadvokat Nicolai Skjold ved Oslo politidistrikt.
Han har ledet etterforskningen av hovedmannen i over et Ă„r.
â Hvitvaskingen av penger er integrert i selve bedrageriet. Pengene sluses videre sĂ„ snart de forlater fornĂŠrmedes konto, gjerne til personer som ikke er med i nettverket.
IfÞlge Skjold legges planene ofte pÄ plattformer som er kryptert, som Telegram.
â Politiets erfaring er at muldyr og pakkehentere blir engasjert mot lĂžfte om betaling. De er gjerne unge og sĂ„rbare, og villige til Ă„ utsette seg for risiko, sier Skjold.
â Tror du at de som er pakkehentere og muldyr forstĂ„r risikoen?
â I de fleste tilfeller gjĂžr de nok ikke det, svarer han.
Tester svindelmeldinger
«Har pakkehenter», skriver oppringeren i en chat pÄ Telegram.
«Skriv navn», svarer hovedmannen.
Politidokumentene viser at nettverket ofte sender pakkehentere til butikker som ElkjĂžp, Power og Eplehuset.
Pakkene mÄ hentes sÄ fort som mulig, fÞr svindelen blir oppdaget eller transaksjonen flagget.
Lykkes pakkehenterne, fÄr de en prosentandel av verdien.
Flere av pakkene til hovedmannen inneholder mobiler.
Smarttelefoner er lett Ä selge videre. De kan ogsÄ brukes til Ä sende ut flere svindelmeldinger.
Hovedmannen tester alle svindelmeldingene han sender ut, ved Ă„ fĂžrst sende dem til seg selv.
Det skal vise seg Ä bli starten pÄ slutten.
â Jeg klarer ikke se pĂ„ videoen
Det er en vanlig skoledag for hovedmannen.
Helt til han ser politiet.
â Du skal bli med oss, sier de.
Han blir satt i varetekt. Testingen hans av svindelmeldinger til sin egen mobil gav politiet grunnlag for Ă„ arrestere ham.
â Vi fikk opplysninger om at et telefonnummer fremsto Ă„ vĂŠre benyttet som test-telefon til masseutsendelse av svindelmeldinger, sier politiadvokat Skjold til NRK.
Nummeret tilhÞrte hovedmannen, som pÄ dette tidspunktet allerede var under etterforskning for svindel.
Hovedmannen er tidligere dĂžmt for Ă„ ha svindlet over 60 personer i perioden 2021 til 2023.
NÄ er han tiltalt pÄ nytt. Denne gangen for Ä ha svindlet 139 nordmenn for totalt 15 millioner kroner.
Han sitter i en rettssal. Silhuetten av Oslo sentrum er synlig i vinduet bak ham.
Overfor dommerne erkjenner hovedmannen straffskyld etter tiltalen.
â Jeg var takknemlig for at jeg fikk ungdomsstraff i forrige sak og var motivert til Ă„ fullfĂžre utdanningen. SĂ„ tok jeg dumme valg og gjorde impulsive feil. Det fĂžrte til at jeg ble pĂ„grepet igjen. Jeg angrer skikkelig, sier han i retten.
NRK har vĂŠrt til stede i retten og hĂžrt hans forklaring.
Klarer ikke se pÄ video
Han forteller at han begynte med svindel for Ä fÄ penger til narkotika.
â Jo mer jeg svindlet og fikk penger, jo mer ruset jeg meg og festet. Det ble en ond sirkel, sier han.
NĂ„r videoklippet som viser hvordan Bibbi ble svindlet spilles av i retten, ser han ned.
â Det er Ă„penbart at hun er engstelig. Jeg klarer ikke se tilbake pĂ„ de videoene. De blir bare verre og verre, sier han til aktor.
IfÞlge hovedmannen var det Ä skryte pÄ Telegram viktig for Ä «tÞffe og hevde seg» for de andre svindlerne.
â Jeg pleier Ă„ filme for Ă„ vise og dokumentere hva jeg har gjort. Hvis jeg skal fikse muldyr mĂ„ jeg vise hvor mye som er pĂ„ konto, sier hovedmannen.
Telefonlister
Hovedmannen sitter pÄ en stol midt i rommet. Han forteller at han har likt IT og datamaskiner siden han var liten.
Han lÊrte seg Ä lage falske nettsider, og forsto at han var god pÄ det.
Han forklarer at han fant telefonnumre pÄ 1881.no eller ved Ä kjÞpe telefonlister pÄ nettet.
â Jeg har aldri vĂŠrt god pĂ„ ringing, jeg er en datafyr. Jeg sender manus hvis oppringeren trenger det, forklarer hovedmannen.
Deler av svindlernes politimanus.
à bruke navnene til ekte politifolk var ogsÄ helt bevisst.
â Hovedpoenget med Ă„ bruke navnet pĂ„ noen som virkelig jobber i politiet er at de kan sĂžke opp navnet nĂ„r de spĂžr: «hvordan kan jeg vite at det er deg». Det skaper troverdighet, sier hovedmannen.
Politiadvokat Skjold sier til NRK at politiet aldri ber om sensitive opplysninger over telefonen.
â Verken politiet eller banken vil ta kontakt pĂ„ telefon og be personer om Ă„ oppgi sensitive personopplysninger, sier Skjold.
Men det er Ă©n ting hovedmannen ikke vil forklare seg om: De andre svindlerne i nettverket.
â Jeg beklager veldig mye
â Jeg Ăžnsker ikke Ă„ identifisere dem, svarer han nĂ„r han fĂ„r spĂžrsmĂ„l om dette.
Noen av dem som har blitt svindlet vitner mot ham i retten.
EtterpÄ ber hovedmannen om ordet og snakker direkte til vitnene:
â Jeg beklager veldig mye for det du har opplevd. Jeg forventer ikke at du skal tilgi meg, men jeg vil at du skal vite at jeg beklager og det skulle aldri ha skjedd. Jeg visste ikke hvor mye det ville prege folk.
Han ser alvorlig ut da tiden er kommet for Ă„ hĂžre hvilken straff politiet vil be om.
â Riktig straff er fengsel i seks Ă„r og to mĂ„neder. Jeg legger da sĂŠrlig vekt pĂ„ antall fornĂŠrmede og hans sentrale rolle i hele verdikjeden, sier Skjold.
Forsvarer Tom Barth-Hofstad mener straffen bÞr bli langt lavere. Han legger vekt pÄ at det er en ung mann med hele livet foran seg, som vil ta hÞyere utdanning.
â Dette er en ung mann med rushistorikk, som skjemmes over det han har gjort.
Han sier at hovedmannen er motivert til Ă„ leve et vanlig liv etter soning.
NRK har spurt hovedmannen om intervju og svar pÄ kritikken som kommer frem i denne saken. Vi har ikke fÄtt svar pÄ henvendelsen.
NĂ„r denne saken publiseres har dommen mot hovedmannen ikke falt.