Frykter bransjen mister stemmen til statlig KI
De har levd av stemmen sin i Ă„revis. NĂ„ frykter Norsk Skuespillerforbund at KI vil gjĂžre dem overflĂždige.
Saken oppsummert:
- Stemmeskuespillerne Mathilde Storm og HÄvard Bakke opplever Ä fÄ fÊrre oppdrag, og er bekymret for at syntetiske stemmer kan ta jobbene deres.
- Samtidig jobber Nasjonalbiblioteket med Ă„ utvikle en Ă„pen og gratis KI-ressurs for norsk talesyntese.
- Norsk Skuespillerforbund reagerer pÄ at regjeringen finansierer teknologi som de frykter vil erstatte stemmeskuespillerne.
â Er det du som er stemmen til Simba?
Mathilde Storm (26) ser overrasket pÄ kollega HÄvard Bakke (52).
Han nikker, og hun gir fra seg et lite gisp av begeistring.
â NĂ„ ble jeg litt starstruck, faktisk. Alle de filmene du ramser opp er bare sĂ„nn Ă„h!
Du har kanskje hĂžrt stemmene deres fĂžr.
Enten som Simba i LĂžvenes konge eller i favorittlydboka di.
De er to store stemmer i dubbingens verden. Bokstavelig talt.
Men nÄ frykter de at stemmekunsten gradvis vil forsvinne.
En identitetskrise
Storm og Bakke setter seg ned ved uteserveringen pÄ BlÄ i Oslo.
Tonen er lett, og kjĂŠrligheten for bransjen merkes fra fĂžrste stund.
Da de startet karrieren, pratet ingen om kunstig intelligens (KI)
Tanken pÄ at en datamaskin skulle kunne erstatte stemmene deres, var helt utenkelig. Men i dag er det virkeligheten.
Teknologien har kommet sÄ langt at man kan slite med Ä hÞre forskjell. Og ifÞlge forskere henger Norge etter i utviklingen.
Derfor jobber Nasjonalbiblioteket nÄ med Ä fÄ frem en naturlig, norsk uttale av tekst gjennom bruk av KI.
For frilansere innen stemmeskuespill er det en trussel.
â Det som er vondt Ă„ tenke pĂ„, er at jeg har jobbet i bransjen i sĂ„ mange Ă„r, og plutselig poff, sĂ„ har det null verdi.
Storm startet med stemmeskuespill da hun var seks Ă„r gammel.
â Det jeg har jobbet med i 20 Ă„r for Ă„ bli sĂ„ god pĂ„, tas bare helt for gitt. Det er en slags identitetskrise, sier hun.
Tanken pÄ at en robot kan gjÞre det lettere, skremmer henne.
â Det er vondt Ă„ se studioene som var sĂ„ fulle av liv og farger, bli sĂ„ stille. Jeg tror nok alle i bransjen kjenner pĂ„ det.
â Det tar jobbene vĂ„re
â Det er en bransje som egentlig aldri har reist seg etter pandemi, dyrtid og renteĂžkning, skyter Bakke inn.
Etter Ä ha gitt liv til 90-tallets tegnefilmhelter, regissert storfilmer og lest inn utallige lydbÞker, er han nok en gang Ä hÞre pÄ kino.
Likevel beskriver han en hverdag der alt har blitt strammere.
â Jeg mĂžtte tredjeĂ„rsstudenter pĂ„ KunsthĂžyskolen som tenkte: «Hvorfor bry seg, det er ikke noe jobb». Det er kjipt nĂ„r unge er rĂ„dville fordi de opplever at det ikke er plass til dem.
For selv om de fleste filmer og serier fortsatt dubbes av mennesker, merker han at de mindre jobbene forsvinner.
â Jeg har gjort alt mulig, som Ă„ lese inn kataloger, opplĂŠringsbĂžker og museumstekster. Det har vĂŠrt smĂžr pĂ„ brĂždet for frilansere i lang tid.
At disse inntektene nÄ forsvinner, er han krystallklar pÄ konsekvensene av:
â Jo flere maskiner som tar tekst-til-tale-funksjoner, jo fĂŠrre jobber fĂ„r vi. Det tar jobbene vĂ„re like fullt. Det er jo fakta.
Bakke forteller om en bransje i stor utvikling.
Et gratis datasett for alle
Mens engasjementet rundt stemmeskuespill diskuteres utenfor BlÄ, utvikles det noe i gangene pÄ Nasjonalbiblioteket.
De kjemper ogsÄ for den norske stemmen i samfunnet.
Men pÄ en litt annen mÄte.
â Norsk er jo ikke et veldig stort sprĂ„k i verden. SĂ„ vi mĂ„ sĂžrge for at vi utvikler sprĂ„kteknologi som fungerer for norsk.
Det sier forsker og selverklÊrt sprÄknerd Marie Iversdatter RÞsok.
Nasjonalbiblioteket bruker deler av potten pÄ 20 millioner kroner til Ä utvikle tekst-til-tale-teknologi.
I et prosjekt som startet i fjor hĂžst, lĂŠrer de en datamaskin Ă„ snakke norsk ved Ă„ mate den med tekst og stemmer.
Til forskjell fra lignende datasett, blir dette gratis for alle.
Ikke mÄl om Ä erstatte skuespillerne
RĂžsok tar oss med inn i studio en etasje ned, der de i dag skal gjĂžre nye stemmeopptak.
Mens de samler inn stemmen til mannen foran mikrofonen, gÄr en annen mann forbi.
Han skal inn for Ă„ lese lydbok i et av de andre studioene.
â Jeg gĂ„r og gjĂžr det pĂ„ gamlemĂ„ten, sier han og blunker.
Nasjonalbiblioteket har fÄtt 20 statlige millioner til Ä jobbe med KI, inkludert dette datasettet.
Modellen vil kunne brukes i kommersielle sammenhenger â som for eksempel lydbĂžker.
RĂžsok forklarer likevel at dette ikke egner seg til den type bruk.
Men hva tenker du om at dette skremmer stemmeskuespillere?
â Det skjĂžnner jeg jo. Det er noe vi har tenkt pĂ„ i dette prosjektet. Vi prĂžver ikke Ă„ lage noe som gir veldig god automatisk lydboklesing eller stemmeskuespill.
Likevel kan det fÄ konsekvenser, mener Norsk Skuespillerforbund.
â Dypt problematisk
Forbundsleder i skuespillerforbundet, Per Emil Grimstad, skjĂžnner skuespillernes bekymring.
Da hjelper det ikke at regjeringen skaper noe som kan ta jobbene deres, mener han.
â Hvis dette fritt kan brukes av hvem som helst til hva som helst, kan det fĂ„ fatale konsekvenser for bransjen vĂ„r. Det er dypt problematisk, advarer Grimstad.
Selv om mange norske aktĂžrer forelĂžpig velger bort KI, ser forbundet at teknologien gradvis tas i bruk internasjonalt.
â KI har kommet for Ă„ bli, det skjĂžnner alle.
HĂ„per folk merker forskjell
Tilbake utenfor BlÄ har sola akkurat rukket Ä treffe bordet vi sitter ved.
De to skuespillerne mimrer om barndommens kjente stemmer.
Storm hÄper bransjen overlever teknologien.
â Jeg elsker Ă„ drive med det her. Elsker Ă„ lage karakterer og lese lydbĂžker. SĂ„ det er sĂ„rt.
â Men jeg tror folk ogsĂ„ kommer til Ă„ vite og merke forskjellen, beroliger Bakke.
Bakke tror det til syvende og sist er opp til folket.
Han pÄpeker at ekte skuespillere vil vÊre dyrere, og at historien har vist at vi ofte velger det billigste.
â Er forbrukerne villige til Ă„ betale for at ting skal vĂŠre bra, eller betaler vi litt mindre for noe som bare er helt ok? spĂžr Bakke.