Herold

Solvår Werenskiold (42) har valgt et liv de færreste lever.

(Østlendingen): I skogkanten i Solør, et lite stykke unna offentlig veg, lever Solvår Werenskiold (42) et liv uten trafikkstøy og travle bygater.

– Jeg bodde i Oslo ett år. Det blir aldri igjen, sier hun og ler.

Hun flyttet til småbruket på Finnskogen i 2014, og lever en livsstil hun tror mange romantiserer.

Selv om hun ikke angrer på bosituasjonen, presiserer hun at det er tungt arbeid, og ikke for alle.

Eventyrlig atmosfære

Egentlig skulle besøket skjedd tidligere i vår.

Men det første spørsmålet fra Solvår Werenskiold var ikke hva saken skulle handle om – det var om bilen hadde firehjulstrekk.

Veien opp til småbruket er lang, bratt og kan være krevende på vinterstid.

Besøket ble derfor utsatt.

I april var forholdene bedre – og i tillegg hadde det kommet lam på gården.

Da Østlendingen endelig rullet inn på tunet, var det som å tre inn i en annen verden.

Idet bildøra åpnet seg, dukket det plutselig opp gjess, høner og katter fra alle kanter.

De kom ruslende langs grusveien, som om de alltid hadde vært der – eller som om de vokste fram av landskapet selv.

Midt i dette møter vi Solvår, som kommer barføtt mot oss.

– Jeg har aldri vært helt A4, sier hun rolig. Folk pleier bare å si «det er jo bare Solvår».

Solens datter

Intervjuet er på ingen måter tradisjonelt, og praten blir sporadisk avbrutt av breking.

Vi sitter begge to midt i beitet til sauene, med små lam sovende tett inntil oss.

Solvår har gitt seg selv kallenavnet, «Solens datter», et navn som rommer mye av filosofien hennes.

Hun er født en solrik vårdag, forteller hun, og opplever en sterk tilknytning til naturens kretsløp.

– Solen gir oss liv, og ettersom jeg er kvinne syns jeg Solens Datter var vakkert. I tillegg er det en bok mamma liker godt som har den tittelen.

Det passet ekstra godt da hun flyttet til Solør og inn på Solknappen der det er sol hele dagen om sommeren.

Fra potteplanter til selvberging

Interessen for natur og dyrking har hun hatt med seg lenge.

– Mamma har alltid drevet med urter og dyrking, og jeg har på en måte tatt det en del videre, ler hun.

Det som startet med noen potter, utviklet seg til et omfattende småbruk.

I dag har hun sauer, gjess, ender, høner og flere katter.

– Jeg startet med høns, det er den minst bratte læringskurven. Etter hvert ble jeg tilbudt kopplam, også har det bare blitt mer etter hvert, ler hun og klapper en forbigående søye.

Hun dyrker også et bredt utvalg av grønnsaker, og konserverer maten gjennom fermentering, sylting, tørking og salting.

– Jeg prøver å dyrke det jeg vet jeg kommer til å bruke, og som kan lagres lenge.

Sanking er også en viktig del av hverdagen, og noe hun også brenner for å lære bort.

– Mange vet ikke hvor mye spiselig som finnes rett utenfor døra.

Særlig én plante går igjen:

– Brennesle bruker jeg mye. I supper, omeletter, gryter – egentlig i det meste.

Gjennom samarbeid med Hagelaget i Elverum holder hun foredrag og ønsker å gi folk mer kunnskap om naturens ressurser.

– De fleste vet jo hvordan bringebær ser ut, løvetann, brennesler, litt sånne vanlige ting, men det finnes så mye mer. Og mye finnes også i hagene til folk uten at de er klar over det.

Les flere boligsaker hos Nettavisen Heim.

Hverdagen starter ved daggry

Hun trekker fram balansen mellom jobb og gårdsliv som krevende.

I dag jobber hun 50 prosent som brukerstyrt personlig assistent.

– Med hundre prosent jobb ble det nesten for mye, jeg holdt på å bli utbrent. Nå har jeg funnet en bedre balanse, og har mer tid.

Dagene begynner tidlig på småbruket.

Mellom klokken fem og sju er hun oppe, fyrer i vedovnen og slipper ut dyrene.

I det siste har hun også måttet mate ett av lammene flere ganger i døgnet, fordi moren ikke tar vare på den.

Resten av dagen går med til alt fra vedbæring og vannhenting til baking, sanking og stell av dyr.

– Det er ikke en enkel livsstil, selv om mange kanskje romantiserer den, det er tungt og ting tar tid, sier hun.

Hun har ikke innlagt vann, og må hente det fra brønn i hagen.

Strømmen kommer hovedsakelig fra solcellepanel, med aggregat som backup.

– Jeg har også en vindturbin, men den ble tatt av lynet i fjor sommer, ler hun.

Bevisste valg i hverdagen

For Solvår handler livsstilen også om miljø og bærekraft.

– Jeg prøver å velge lokalt der jeg kan. Da får man en sterkere tilknytning til omgivelsene.

Hun bruker lite plast, og satser heller på glass, tre og gjenbruk.

Et liv utenfor A4 kan virke uvant for mange.

For Solvår Werenskiold er det helt naturlig.

– Jeg har egentlig bare gått min egen veg. Det er veldig utfordrende til tider, men jeg angrer ikke på valget om bosted og livsstil, avslutter hun med et smil.