– Det er nesten som et hierarki, der man vet hvor de «kule» sitter
Setter du deg ved «feil» bord i kantina, kan du bli hengt ut. Det siste året har flere skoler derfor tatt spesielle grep.
Oppsummering 'Kort forklart'
JESSHEIM (Romerikes Blad): – Det har vært et tema hvert eneste år.
Det sier avgangspresident Martha Vatnar Nilsen og elevrådsleder Pakavi Nirmalan ved Jessheim videregående skole til Romerikes Blad.
Problemstillingen som duoen viser til, dreier seg om kantinemiljøet og uskrevne regler om hvem som kan sitte hvor.
– Det er nesten som et hierarki, der man vet hvor de «kule» sitter, sier Nilsen.
Den siste tida har Romerikes Blad snakket med elever og ansatte ved lokale videregående skoler. Flere av dem forteller om lignende problemstillinger.
Et flertall av rektorene sier derimot at de ikke har slike utfordringer ved deres skole. Se hva rektorene sier om tematikken lenger ned i saken.
– Ble krangling om bordene
Hierarkiet og kantineinndelingen henger tett sammen med russegruppene, mener Nirmalan og Nilsen.
– Før hadde vi langbord som det ble mye krangling om. Den kuleste russegruppa skulle eie det kuleste bordet. Hvis det kom noen nye vg1-elever og satte seg ved feil bord, så skulle de egges ned, sier Nirmalan.
Ifølge Nilsen og Nirmalan er det også blitt laget såkalte kantinekart, som er blitt lagt ut på ulike sosiale medier. Kartene har illustrert hvilke grupper som skal sitte ved hvilke bord.
RB er kjent med at lignende kantinekart er blitt laget ved flere skoler på Romerike.
I august ble det blant annet sendt ut et slikt kart på Jodel over kantina ved Eidsvoll videregående skole, opplyser assisterende rektor Odd Cato Rynning.
– Da ledelsen ble informert om dette, fjernet elevene kartet umiddelbart. Vi har i tillegg informert om at lignende hendelser vil få konsekvenser i henhold til skolereglene. Ledelsen har i etterkant av dette anbefalt alle elever om å slette denne appen, siden dette er en app hvor elevene kan ytre seg anonymt, forteller han.
Rynning legger til at de ikke har fått noen tilbakemeldinger på kantinemiljøet siden da og at elevene fritt kan sette seg hvor de vil.
Russemamma: – Hadde det vært opp til meg, så kunne vi ha lagt ned hele greia
Ble hengt ut
Ved enkelte skoler skal også enkeltpersoner eller grupper ha blitt hengt ut på Jodel dersom de satte seg ved «feil» bord – noe også RB har sett flere eksempler på:
Dette har også vært et tema på skoler.
I Nes videregående skoles SU-referat datert desember 2025 står det følgende:
Nes markering
Nes-rektor Torill-Marie Hauglid sier at skolen tok tak i Jodel-kommentarene.
– Vi har ikke opplevd tilsvarende tilbakemeldinger etterpå, sier hun.
BIO: Nes-rektor
– Fikk ropt og kastet ting etter seg
Det er særlig de første månedene i førsteklasse at problemstillingen er mest aktuell, ifølge flere RB har snakket med.
– Førsteklassingene som kommer og skal starte en russegruppe tidlig, har tenkt at de skal få det beste bordet. De vet hvor de skal sitte allerede første skoledag, sier Jessheim-elev Nilsen.
Da elevrådsrepresentant Sara Kardos Hoffsbakken Rognerud begynte på Skedsmo videregående skole i høst, merket hun fort at det ble dannet russegrupper som fant seg til rette ved bordene i kantina.
– Det var veldig mye styr med at det ikke var lov til å sitte der hvis du ikke var på en russegruppe, forteller hun.
Rognerud syntes selv det kunne være ubehagelig å gå inn i kantina i starten av skoleåret.
– Det var noen som fikk ropt og kastet ting etter seg.
Førsteklassingenes opplevelser ble også tatt opp i et SU-møte – som Rognerud selv deltok i – i oktober i fjor:
Skedsmo markering 2
Skedsmo-rektor Ingvild Eriksen Rognmo sier at skolen i perioder har hatt utfordringer knyttet til russegrupperinger.
– Spesielt gjelder dette tidlig i skoleåret når nye elever begynner på skolen og ønsker å posisjonere seg. Vi tar tak i dette tidlig ved at trinnlederne, kontaktlærerne og miljøarbeiderne er tett på. Dette er også tema på første foresattmøte for vg1.
» Nora» var på innsiden: – Det blir nesten som en audition
Har gjort tiltak
Skolen har også tatt andre grep.
– Tiltakene vi setter inn i kantina, er blant annet at vi splitter alle bordene opp slik at det ikke er mulig å ha langbord som «reserveres» til en enkelt russegruppe, sier rektor Rognmo.
I tillegg har de ansatte til stede i kantina, og det finnes også ulike aktiviteter for elevene i midttimen, slik som fotballcup.
– Vi mener at alle disse tiltakene har hatt effekt, vi har færre skolemiljøsaker nå enn tidligere, sier rektoren.
Rognerud er også positiv til tiltakene i kantina.
– Da er det plass til mange flere, og det er mange som føler seg tryggere i kantina, mener hun.
I fjor skrev også RB om skolens kampanje mot Jodel, der elevene fikk utdelt armbånd dersom de slettet appen.
Satte opp skillevegger
Også på Jessheim har man tatt grep for å styrke trivselen og fellesskapet i kantina.
– Blant annet har vi tatt i bruk de opprinnelige skilleveggene på en ny måte for å skape hyggelige soner, som gjør det enklere for elever å finne gode og inkluderende møteplasser, forteller rektor Anita Kiil.
I tillegg har man ikke lenger langbord.
Hun er ikke kjent med at det har vært publisert «kantinekart» og kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene av faste bord.
– Vi tar slike tilbakemeldinger på alvor. Skolen har en tydelig holdning om at vi ikke har faste plasser i kantina, sier rektoren.
Kiil forklarer at de jobber med inkluderende tiltak sammen med elevrådet, der man blant annet har ulike aktiviteter for elevene. De har også ansatte som spiser lunsj sammen med elevene ved ulike bord.
Smartembed for https://www.rb.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=535412
– Vi har ikke sett behov for ytterligere tiltak.
Nilsen og Nirmalan mener også at endringene har hatt en viss effekt.
– Gruppene er der fortsatt og jeg tror det er veldig vanskelig å bli helt kvitt dette hierarkiet. Men nå som man har skilleveggene, så bryr man seg ikke like mye om hvem som sitter hvor. Vi merker også at flere bruker kantina nå.
Dette svarer rektorene:
– Kontinuerlig arbeid
Fylkeskommunen er kjent med problemstillingen, ifølge Christian Andresen, som er områdedirektør for skolene på Romerike.
ChristianAndresen
Andresen sier han ikke kan gi et konkret svar på hvor utbredt utfordringene er på Romerike, da omfanget varierer fra år til år.
–Alle skolene vår har ulike forebyggende tiltak for å skape tilhørighet og et godt sosialt miljø på skolene for å motvirke dette. Dette er et kontinuerlig arbeid som aldri tar slutt, sier Andresen.
Reels i sak