Herold

En krig mellom Nato og Russland er ikke utenkelig, lyder en ny militær etterretningsrapport.

Nederlands militære etterretnings- og sikkerhetstjeneste (MIVD) har nylig utgitt sin årlige rapport som byr på dyster lesing.

Rapporten tegner et dramatisk bilde av dagens sikkerhetspolitiske situasjon, og slår fast at det fortsatt er Russland som utgjør den største og mest direkte trusselen mot fred og stabilitet i Europa.

Målet til Russland, ifølge rapporten, er å bli én av de globale stormaktene i en multipolar verdensorden – det vil si en verden med flere stormakter som bestemmer spillereglene.

Videre påpekes det at Vestens liberaldemokratiske verdisystem utgjør en «trussel mot den interne stabiliteten og det russiske lederskapets grep om makten».

Russland gjør konkrete forberedelser

Den nederlandske etterretningsrapporten slår fast at en konflikt mellom Russland og Nato ikke er utenkelig, men understreker at en krig med Nato er nærmest utelukket så lenge krigen i Ukraina fortsatt pågår.

«Samtidig gjør Russland allerede konkrete forberedelser til en mulig konflikt med Nato,» lyder rapporten.

Den nederlandske militære etterretnings- og sikkerhetstjenesten MIVD mener Russland trenger kun ett år på seg til å gjøre seg klare for en konflikt med Nato. Men først etter at Ukraina-krigen er over.

«MIVD vurderer at Russland, under de mest gunstige omstendigheter, innen ett år etter at kampene i Ukraina er avsluttet, kan bygge opp tilstrekkelig militær kapasitet til å innlede en regional konflikt mot Nato.»

«Målet med en slik konflikt vil ikke være å beseire Nato militært, men å splitte alliansen politisk gjennom begrensede territorielle gevinster – om nødvendig under trussel om bruk av atomvåpen,» lyder rapporten.

Under den kalde krigen var det en rekke «dempende faktorer» på plass mellom USA og Sovjetunionen:

• Det var en oversiktlig bipolar verdensorden (to supermakter som bestemte)
• det fantes fungerende systemer for våpenkontroll (atomnedrustningsavtaler)
• partene hadde en felles forståelse av strategisk avskrekking (at enhver bruk av atomvåpen innebærer gjengjeldelse og total ødeleggelse)
• det eksisterte ulike formelle og uformelle dialogmekanismer – deriblant den berømte «hotlinen» mellom Moskva og Washington.

MIVD mener disse faktorene nå er mer eller mindre fraværende i dagens sikkerhetspolitiske landskap.

«Samtidig står verden foran en teknologisk revolusjon innen kunstig intelligens, kvantedatabehandling og biovitenskap, med konsekvenser som ennå er vanskelige å overskue,» skriver den nederlandske etterretningstjenesten.

– Vi beveger oss i økende grad mot en verden preget av maktblokker. Det multilaterale systemet vi i flere tiår har stolt på – med internasjonale institusjoner som voktere av regler og avtaler – er under press, skriver MIVD-direktør, viseadmiral Peter Reesink, i rapportens forord.

– Allianser vi i årevis kunne stole på, er ikke lenger en selvfølge. Europa må i stadig større grad selv ta ansvar for fremtiden, skriver han.

– Trump kan påvirke kost-nytte-analyse

Russland tyr allerede til en rekke virkemidler som ligger rett under terskelen for åpen militær konflikt, ifølge MIVD. Det russiske regimet ønsker på denne måten å skape frykt og uro, samt påvirke beslutningsprosesser i andre land og internasjonale organer.

Nederlandsk etterretning trekker også fram Trump-administrasjonens uforutsigbare kurs i sikkerhetspolitikken som en faktor som kan «påvirke den russiske kost-nytte-analysen».

Det vil si hvordan Russland vurderer risikoen og kostnaden opp mot den potensielle gevinsten ved en eventuell konflikt med Nato.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=91087

Tapstallene utjevnes

MIVD påpeker i rapporten at Russland har hatt mer enn dobbelt så høye tapstall på slagmarken sammenlignet med Ukraina siden fullskala-invasjonen startet i februar 2022.

Etterretningstjenesten beregner at Russland har lidd 1,2 millioner permanente tap – inkludert en halv million drepte. Mens Ukraina har om lag en halv million permanente tap. Dette inkluderer både drepte og skadde soldater som ikke lenger er i stand til å kjempe.

MIVD trekker imidlertid fram en bekymringsfull utvikling som startet i 2025: Forholdet mellom de daglige tapstallene er i ferd med å utjevnes. Dette skyldes en økning i ukrainske tap, ifølge rapporten.

«Dette er ugunstig for Ukraina, fordi landet – i motsetning til Russland – i liten grad er i stand til å fylle opp tapene,» skriver MIVD.

MIVD skriver videre at russerne har i 2025 vist evne til å gjenoppbygge og utvide sine væpnede styrker. De viser til at det satses på rekruttering, opplæring av personell, produksjon av tunge våpensystemer og oppbygging av ammunisjonslagre.

Nederlandsk etterretning mener russerne også har lært av all krigføringen i Ukraina og at det russiske militæret har stor evne til å tilpasse seg:

«Russlands væpnede styrker er ikke bare blitt større, men også mer effektive enn før krigen i Ukraina.»

Putin-regimet jakter en ny storhetstid

Det norske Forsvarets Etterretningstjeneste (E-tjenesten) skriver i sin årlige rapport Fokus 2026 at Putin-regimet jakter en ny russisk storhetstid.

E-tjenesten skriver at Russland har fortsatt en uendret ambisjon om å sikre politisk kontroll over Ukraina.

«Russlands militærmakt fortsetter å ha fremgang, og ukrainske sivile mål angripes regelmessig,» lyder den norske etterretningsrapporten.

Kreml har som mål å bryte ned og etablere en verdensorden, ifølge E-tjenesten. Regimet forbereder seg på langvarig konfrontasjon, og Moskva har en forventning om at forholdet til Europa vil fortsette å forvitre.

«Kreml vil fortsatt søke å unngå direkte militær konflikt med Europa og Nato, men den anspente situasjonen øker faren for misforståelser og utilsiktet eskalering,» lyder Fokus-rapporten.

Populære videoer