Herold

Oslofjorden har ikke nådd vendepunktet.

Reddet Mjøsa – hva med Oslofjorden

– Det er ingenting

Langsom bedring

(tb.no) Det gjøres stadig mer for å redde Oslofjorden. Likevel har vi ikke nådd et vendepunkt ennå.

– Vi er ikke helt der ennå, men vi kan si at Oslofjordplanen virker mye bedre på de fleste områdene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Tønsbergs Blad.

For på de fleste områder viser statistikken en bedring fra fjorårets rapportering, utarbeidet av Miljødirektoratet.

– Vi har fremdeles en lang vei å gå, påpeker statsråden.

Slik redder bøndene Oslofjorden

Da Oslofjordplanens siste statusmøte ble avholdt i Oslo tirsdag, før den nye Oslofjordplanen snart skal vedtas, var det et område som skilte seg ut: Strandsonen.

– Den er fremdeles i rødt, mens de andre områdene er grønt. Det betyr at det området ikke har hatt en betydelig fremgang, forklarer Bjelland Eriksen, og legger på en «ennå».

Her er det Vestfold og Telemark som region som synder mest. Verst er Kragerø, etterfulgt av kommuner som Larvik og Færder. Likevel er det ikke det som bekymrer leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mest.

– Det mest prekære nå er jordbruket. Vi klarte å rydde opp i Mjøsa, vi burde klare å rydde opp i Oslofjorden. Det er en enkel løsning, vi må bare slippe ut mindre nitrogen, sier han.

– Noen enkeltbønder er veldig flinke og jobber godt med dette, mens røkla beveger seg meget langsomt! Dette er veldig langt fra godt nok!

Om lag 43 prosent av nitrogenoppblomstringen fra fjorden skyldes avrenning fra jordbruket. Derfor gir Statsforvalterne tilskudd for kantsoner, vekstplanter, ikke høstpløye og så videre. De som søker om tiltak for hele eller deler av gårdsdriften, er registrert i Miljødirektoratets tall.

– Hvis jeg tar renseanlegget til Veas som et eksempel, slipper de ut rundt 700 tonn nitrogenrikt innhold årlig. Det er mye. Sprengstoffanlegget på Hurum ber om å få slippe ut rundt 100 tonn mer årlig, sier Gulowsen, før han fortsetter:

– Det er ingenting sammenlignet med 12.000 tonn årlig avrenning fra jordbruket. Det må snus før vi får bedre vannkvalitet. Vi må jobbe med kantsoner, fangdammer, presisjonsgjødsling, fangvekster og mer. Og så må vi bidra med mer detaljer til hvordan for eksempel kantsoner bør se ut. Variert vekst er for eksempel bedre enn gress.

Ifølge Miljødirektoratet har den gjennomsnittlige kommunen tilsyn en til to ganger i året av jordbruk. Omfanget av tilsynet fremkommer ikke av dokumentene.

– Vi må kontrollere mer, stille strengere krav, og gi mer i belønning for å lykkes, avslutter han.

Det er 1400 gårdsbruk bare i Vestfold. Drøye 1100 driver med jordbruk.

Redningsplanen til tross, fjorden fortsetter å bli bare sykere og sykere: – Vi har dårlig tid

Mens jordbruksområdene med miljøtiltak som Statsforvalteren i Oslo og Viken har ansvar for har økt med 72 til 76 prosent, er ikke trenden like bra for Vestfold og Telemark.

Siden 2023-rapporteringen på 45 prosent av jordbruksbøndene, har den de siste to årene økt til 57 prosent og nå 62 prosent.

Det innebærer imidlertid ikke at hele jordbruket til hver og en har benyttet seg av tiltak når de har søkt Statsforvaltningen om støtte, bare at de har søkt om en del.

– I den geopolitiske situasjonen vi står opp i nå, må vi tenke på mer enn en ting om gangen. Jeg har stor tro på at vi kan forvalte Oslofjorden enda litt bedre fremover, samtidig som at vi tar hensyn til behovet for beredskap og matproduksjon, sier statsråden.

Sindre Øen – Tips meg!