Herold

Vi har tatt en titt på hva som opptok risørfolk og gjersdølinger for 40 år siden.

Det er lørdag 10. mai 1986, og forsiden av Aust Agder Blad bærer preg av at verden har rykket litt ubehagelig nære Risør og Gjerstad.

Etter katastrofen ved atomkraftverket i Tsjernobyl har nemlig en usynlig gjest lagt sin elsk på distriktet. Gymnaslektor Bjørn Nielsen har funnet frem måleutstyret ved Risør gymnas og kan meddele at regnvannet i byen nå er betydelig mer «spennende» enn vanlig. Radioaktiviteten er nemlig langt høyere enn normalt. Men i ekte sørlandsk ånd er det ingen grunn til panikk; ekspertene beroliger med at intensiteten ikke er så stor at det er grunn til bekymring, så lenge man kanskje unngår å drikke rett fra sisterna. Bøndene i distriktet tar det hele med stoisk ro. En lokal melkeprodusent planlegger å slippe kyrne ut på beite rett etter pinse, som om ingenting har skjedd. Radioaktivitet eller ei – gresset skal spises og melka skal frem.

Mens atomskyen svevde over land, var det langt mer oppløftende nyheter å finne i garnet ytterst i Nordfjorden. Helge Wilhelmsen fikk seg nemlig en real overraskelse da han dro opp en kasse med stor, feit makrell – en god måned før sesongen egentlig skulle ha startet. Om makrellen hadde overvintret i dypet eller bare var rekordtidlig ute, vites ikke, men Helge var klar på én ting: Denne fisken var altfor feit til å bli fiskekaker. Den ble i stedet sendt rett i hans selvbygde hobby-røykeri, konstruert av en gammel sentralfyr. Det er kanskje dette som kalles ekte sørlandsk innovasjon; når man ikke får torsk, røyker man tjuvstartende makrell i en gammel ovn.

Flytende restaurantplaner og barnlig dugnadsånd

Innehaveren av Larsens kafé, Ragnvald Larsen, og Stig Wang i Skjærgårdsservice hadde store planer for sommeren. De ønsket nemlig å investere hele 600 000 kroner i et flytende «skjærgårdskjøkken» – en plattform på 12 ganger 14 meter som skulle flyttes dit båtene lå fast. Her skal det serveres mat direkte til båtturistene, og plattformen skal til og med kunne fungere som badebrygge. Spørsmålet var nå om de lokale myndighetene vil se på dette som et friskt tilskudd eller et fremmedelement i den idylliske skjærgården.

På Moen hadde tre ivrige jenter vist vei med ekte dugnadsånd. De har arrangert basar og samlet inn hele 242 kroner til Redd Barna. Det som imponerer mest er at de selv hadde laget alle tingene de loddet ut.

Gjerstads evige kamp for samling

I Gjerstad ser det ut til at det er lettere å få en atomsky på besøk enn å få hele bygda til å gå i samme 17. mai-tog. Siste gang hele kommunen var samlet i ett barnetog var helt tilbake i 1945. Forsøket på å samle grendene Sunde, Fiane og Gjerstad i ett felles rike i 1986 ser ut til å ha strandet nok en gang, da man på Sunde mente det var mest naturlig med kretsvis feiring. Man fryktet rett og slett at det ville bli for trangt med flere tusen mennesker rundt skolen, og parkeringskaoset ville antagelig overgått Tsjernobyl-frykten.

Sett og hørt: Parabol-forbannelser og basketball-mosjon

I «Sett og hørt» kan vi lese om de nye parabolantennenes inntog, noe avisen beskriver som en «tvilsom fornøyelse». Man frykter at hager i distriktet vil bli fylt med skjemmende metallskiver for å få inn utenlandske kanaler med innhold som beskrives som «møl». På den mer sporty siden har Risør Basketballklubb startet opp et nytt lag med det fengende navnet «Big Mama basket team». Her er det ingen krav om å være spesielt stor, men man bør helst være over 25 år. Formannen i klubben regner med at dette blir et populært tiltak for de som er over sin første ungdom og trenger litt sprett i hverdagen.