Herold

Velkommen til «Lytt på nytt med Kristian»!



Hva er «Lytt på nytt» og hvem er Kristian, lurer du kanskje på? For å ta det første først: Dette er en helt ny, månedlig musikkspalte i din lokalavis. Den publiseres den første fredagen i måneden digitalt – og neste dag på papir. Jeg heter, som du kanskje har gjettet, Kristian til fornavn. Etternavnet er Kaupang. Jeg er født i 1979 og oppvokst i Larvik, nærmere bestemt på Kaupang og i Ødegården. Jeg er utdannet grafisk designer og lærer. Jeg er låtskriver og artist. Jeg er entusiastisk opptatt av mat og drikke. Samlet medfører dette, etter å ha undervist i mange år i medier og kommunikasjon på videregående skole, at jeg nå livnærer meg frilans som grafisk designer og trubadur – samt at du annenhver lørdag finner meg i uniform på Vinmonopolet i Sandefjord. I tillegg skal jeg altså begynne å skrive om musikk for Østlands-Posten. Det gleder jeg meg til!

«Lytt på nytt» skal oppfordre til nettopp det tittelen antyder: En ny lytt på musikk du kanskje har glemt, musikk som får deg til å mimre eller musikk du ikke ante du trengte å høre. Månedlig skal jeg ta for meg en låt, et album eller sette sammen ei spilleliste knyttet til personlige historier og allmengyldig opplevelser. For meg har musikk en iboende, magisk kraft som fletter fortid med nåtid, kobler hjerte til hjerne og når den er på sitt beste får tida til å stå bom stille.

I min første «Lytt på nytt», trekker jeg fram en artist og et album jeg mistenker har gått mange hus forbi her i Larvik – og i Norge generelt. Hørt om Sam Fender? Han vant nettopp musikkprisen Mercury Prize i England for sitt nyeste album «People Watching». Dette er hans tredje og kanskje beste.

Sam Fender er en dreven historieforteller, en slags ung Springsteen fra Newcastle. Vi snakker britisk sosialrealisme formidlet med dyp empati, pakket inn i radiovennlig poprock med emosjonell tyngde. Sjøl om tematikken tidvis er mørk, har det musikalske uttrykket et driv som egner seg perfekt en fredag kveld på vei inn i helga – eller i en bil på vei ut på E18. Og det var nettopp i en bil på vei ut på E18 at jeg hørte «People Watching» for første gang. Sønnen min hadde sovna i setet ved siden av meg, og for å unngå å vekke han ble albumet avspilt på frustrerende lavt volum. Mangel på desibel skjulte likevel ikke den eksplosive vitaliteten i låtene. Siden da har jeg spilt plata uforskammet høyt ved flere anledninger. Det anbefaler jeg at du også gjør.

«People Watching» avsluttes med «Remember my name». En sang skrevet som en jeg-fortelling gjennom Sams bestefar sine øyne. Bestefaren beskriver opplevelsen av å gradvis miste kona si til demens. Det er hjerteskjærende formulert og formidlet, både lyrisk og musikalsk. Arrangementet består utelukkende av Sam Fenders nakne stemme og et hornorkester. Det er svært effektfult, for å si det forsiktig. Du skal ha et hjerte av Larvikitt for ikke å få en klump i halsen: «I'll tell you stories, kiss your face, and I'll pray you'll remember my name».

Neste «Lytt på nytt» kommer fredag 9. januar.

Lenke til album på Spotify