Herold

Det blåser en kald vind gjennom både verden, Norge og Tromsø. Det er ikke lett å sortere perspektivene, og vi leiter alle desperat etter å finne ut hvem som har skylda. Det kan umulig bare være Gunnar Wilhelmsen.

Under Robeks klamme hånd, må vi på den ene sida stå sammen som Tromsøværinger for å komme oss gjennom, fellesskapet er det sterkeste vi eier. På den andre siden hadde det vært katastrofe for alle kommuner om vi skulle akseptert å bli tvunget til å behandle jobben vår i helse og skole som dugnadsarbeid, slik det er foreslått over hele landet.

Uten fagforeningene våre, kunne dette fort blitt tilfelle. Uten fagforeningene og streikeretten, hadde vi ikke hatt hverken permisjonsrettigheter eller begrensa arbeidsdag, og trygt arbeidsmiljø hadde vært et fremmedord.

I et hav av foreslåtte umenneskelige kutt,er det derfor oppvekstavdelingas angrep på fagforeningene, som treffer meg hardest.

Én ting er at oppvekstavdelinga i Tromsø kommune ikke følger råd fra utdanningsdirektoratet i henhold til hva elever har krav på. For et par uker siden gikk det ut en beskjed fra oppvekstavdelinga til alle rektorene i Tromsoskolen om at den lille ressursen med én time redusert undervisning i uka for de tillitsvalgte, skulle fjernes. I tillegg fikk rektorene beskjed om at det ikke var lov til å ha klubbmøter i arbeidstida.

Ingen av delene vil hente inn en eneste krone til Tromsø kommune. Tillitsvalgte har loven på sin side, og skalha tid til å gjennomføre fagforeningsarbeid. Rektor har krav om å samarbeide med fagforeningene gjennom de tillitsvalgte, og uten redusert tid, må tillitsvalgte søke til rektor hver gang hen får en henvendelse, eller deltar i pålagt møtevirksomhet.

I både helse og skolebader vi i avviksmeldinger, og i de fleste tilfeller, har vi ikke kapasitet til å melde avvikene. Nordlys har selv publisert alvorlighetsgraden i disse, som igjen berører arbeidsmiljøloven til lærerne, og dermed også involverer de tillitsvalgte.

Enten har ikkeoppvekstavdelinga i Tromsø kommune tilstrekkelig kompetanse på hovedtariffavtalen, eller så har noen i desperasjon bestemt seg for å tisse i buksa for å holde seg varm. Uansett årsak står vi i en enorm krise i kommunen. En krise som burde utløst all kjærlighet overhodet mulig til alle fagforeningen som står i førstelinja for å ivareta lærerne gjennom en svært krevende tid.

Å snu ryggen til Utdanningsforbundet på denne måten, er som å snu ryggen til alle lærerne, rektorene og til slutt alle elevene i Tromsøskolen.