Herold

Frykt og forsvarsparanoia er den viktigste følelsen Putin og det russiske regimet fremviser i dag.

Maskeringsnett mot droner på den røde plass i Moskva, Lenin-mausoleet innhyllet i nett – denne hovedhelligdommen for det russiske regimet og tidligere for Sovjetunionen – stengt Internett og frykt for ukrainske droner, parade 9. mai uten deltagelse fra militære kjøretøy for første gang siden 1945, panservogner ved innfartsveiene til Moskva, Russlands inndragelse av akkreditering for vestlige journalister – alt dette var forbundet med «den løpende operative situasjon», slik de forklarer det i Kreml.

På forhånd hadde leder for EUs diplomati Kaja Kallas etter møtet med de åtte utenriksministrene i Norden og Baltikum også kommentert at slike vedtak i Russland er tydelige signaler om situasjonen ved fronten.

Symbolet er forvandlet

Sikkerhetstiltakene i Moskva nevnt ovenfor, er først og fremst en bekreftelse på den kritiske situasjonen i selve Russland.

Hvis den årlige paraden på Den røde plass i Moskva etter 2. verdenskrig var en bekreftelse på Sovjetunionens status som «seiersstat», så burde den i dagens Russland ha vært en bekreftelse på selve Russlands storhet, selv om det faktisk ikke var Russland som beseiret nazismen i 1945: Den sovjetiske hæren bestod av soldater fra alle unionsrepublikkene. For ikke å snakke om hjelpen fra de allierte landene.

Les også Igor Bondar: Vil vaske bort blod med maling

Istedenfor dette har den «avkortede» paraden i Moskva blitt en bekreftelse ikke på Russlands storhet, men på strategiske feiltrinn og presidentens paranoia.

I dag er vi vitner til den logiske avslutningen på nok en russisk historisk illusjon. Landet som gjennom århundrer har bygget sin egen identitet på en militær allmektighetskult, har vist seg å være et gissel for en eneste diktators frykt. Militærparaden som for få år siden var et symbol på styrke, er forvandlet til et symbol på fornedrelse og hjelpeløshet.

Sikkethetstiltakene under paraden i Moskva er blitt et symbol på Putins politiske fall.

Putins «forsvarsparanoia»

Putin som i 2022 hadde tenkt å la en parade marsjere gjennom Kyiv to dager etter invasjonen i Ukraina, klarte ikke nå i 2026 å gjennomføre paraden sin i Moskva på egenhånd. Han måtte stole på støtte fra den amerikanske presidenten – som egentlig er en fiende av Russland og ilegger Russland sanksjoner. I tillegg kom ydmykelsen da den ukrainske presidenten utstedte et dekret der han tillot Russland å gjennomføre en parade 9. mai, til slutt i teksten med nøyaktige koordinater for stedet der paraden kunne foregå (Den røde plass).

Det så ut som en påminnelse om at paraden befant seg i ildlinjen for ukrainske droner. Skjønt egentlig var det jo ikke noe i høytidsparaden som måtte forsvares, det var faktisk heller ingen ting å feire, og ikke noe beskyttelsesnett var i stand til å maskere Putins «forsvarsparanoia».

Les også Igor Bondar: Putins korthus kan kollapse

Korteste paraden

Så hva var det egentlig som skjedde under selve paraden?

En parade som varte i 45 minutter og ble en av de korteste i vår samtidshistorie. Det var bare noen få høye gjester som våget å komme: lederen for det ikke anerkjente Abkhasija, Badra Gunba, Belarus’ leder Aleksander Lukasjenko, presidentene i Kazakhstan og Uzbekistan Qasym- Jomart Toqaev og Sjavkat Mirzijojev.

Det var også soldater i den russiske hæren som deltok i paraden i Moskva 9. mai, og Su 25-jagerfly, men den gikk uten den tradisjonelle paraderingen av stridsvogner, panservogner og andre tunge militære kjøretøy.

Paraden gikk av stabelen uten deltagelse av kursanter fra de militære utdanningsinstitusjonene oppkalt etter Suvorov, Nakhimov og andre, på grunn av den «operative situasjonen». Til gjengjeld var det i tillegg til soldater fra de militære høyskolene, soldater fra Nord-Korea, som hadde kjempet mot Ukraina i Kursk oblast.

Les også Igor Bondar: Putin trenger seierherrens ære

Stengt internett

Før paraden hadde Internett vært jevnlig stengt i lange perioder over hele Russland.

Et fly i internasjonal rute ble ikke sluppet inn i Moskva, fordi luftvernet allerede var i aktivitet. Kreml fikk på denne måten nok en gang vist at rett etter ukrainske droner, er det et fritt Internett som er Putins største skrekk.

I det hele tatt er frykten det russiske regimets fremste følelse i dag. Putin kan prøve seg så mye han vil på å utstråle optimisme i sin tale under paraden – han erklærte jo at «den store dåd prestert av seierherrenes generasjon inspirerer de soldatene som i dag utfører sine oppgaver i «spesialoperasjonen»». Han nevnte også at de russiske soldatene «står imot en aggressiv kraft, som bevæpnes og støttes av hele NATO-blokken». Da mente han selvfølgelig Ukraina.

Likevel, hvor mye Putin oppfordrer til kamp mot den «aggressive kraften», så gjør dagens sikkerhetstiltak, det stengte internettet og eksplosjonene som skjer over hele Russland, at enhver russisk borger må se hvor åpenbar mangelen på gode utsikter i krigen er.

Også for de som tradisjonelt tror på propagandaen fra Kreml. Tesen «ingen Putin – intet Russland» er ikke lenger et aksiom, for Putin, som gjemmer seg for droner og frykter Internett, kan dårlig assosieres med skikkelsen til en «seierherre».

Oversatt fra russisk av Marit Bjerkeng