Herold

Kraftdebatten i Drangedal begynner å få et merkelig preg.

Særlig når politikere fra Arbeiderpartiet, Frp og Venstre stilte seg i front for å stoppe konsekvensutredninger i kommunestyret i 2024.

Samtidig har både Ap og Frp løftet fram kjernekraft som den store løsningen i leserinnlegg og sosiale medier.

Det henger dårlig sammen.

For en konsekvensutredning er ikke et vedtak om utbygging. Hele poenget er nettopp å få fram fakta om naturinngrep, støy, dyreliv, økonomi, landskap og konsekvenser for lokalsamfunnet før det tas en beslutning.

Likevel virker det som flere politikere har konkludert på forhånd.

Det er vanskelig å forstå hvorfor det skal være så problematisk å hente inn kunnskap før man tar stilling.

Denne uka gikk både ledelsen og fagforeningen ved Yara International på Herøya ut og advarte om kraftsituasjonen i Grenland. Ikke som et mulig framtidsproblem, men som noe som allerede påvirker investeringer og framtidig satsing.

Det handler heller ikke bare om Porsgrunn.

Industrien i Grenland skaper store ringvirkninger i hele regionen. Arbeidsplasser, oppdrag, handel og skatteinntekter påvirker også kommuner som Drangedal. Fabrikksjef Ole-Jacob Siljan har vist til milliardverdier i regionale ringvirkninger fra Yara alene.

Det er dette som gjør nei-linja i Drangedal så oppsiktsvekkende.

For hva er egentlig planen?

Hvis partiene som stemte nei til utredning også sier nei til vindkraft og kraftlinjer, hvordan skal Telemark da sikre kraft til industri og arbeidsplasser framover?

Det spørsmålet burde innbyggerne begynne å kreve et tydelig svar på.

For akkurat nå virker det som store deler av debatten handler mer om å markere motstand enn om å ta ansvar.

Da er det enkelt å vise til kjernekraft.

Problemet er bare at kjernekraft ikke løser kraftsituasjonen i Telemark de neste årene. Sannsynligvis ikke de neste tiårene heller.

Industrien på Herøya kan ikke basere framtidige investeringer på håp om kraft som kanskje kommer en gang langt fram i tid.

Likevel snakker flere politikere nærmest som om dette er en ferdig løsning rett rundt hjørnet.

Samtidig er det påfallende stille om de vanskelige sidene ved kjernekraft. Avfallshåndtering. Risiko. Kostnader. Sikkerhet. Og ikke minst tidsbruken.

Det framstår mer som et politisk frikort enn som en realistisk løsning på dagens kraftbehov.

Telemark ble bygget på kraft og industri. Tidligere generasjoner tok store og ofte kontroversielle beslutninger for å sikre arbeidsplasser og utvikling.

I dag virker det som enkelte politikere helst vil slippe hele diskusjonen.

Det betyr ikke at all kraftutbygging er riktig. Naturhensyn er viktige, og mange bekymringer er fullt forståelige.

Men ansvarlige politikere må klare to tanker samtidig.

De må både kunne diskutere naturkonsekvenser og samtidig være ærlige om konsekvensene av å si nei.

For dersom svaret skal være å stanse de fleste nye kraftprosjekter, bør politikerne også forklare hva som skjer dersom industrien etter hvert begynner å flytte investeringer og arbeidsplasser andre steder.

Da skylder de velgerne et svar på hva planen faktisk er.

Jens KristensenKjosen