Herold

I mange år var livet til Gina Halvorsen (22) styrt av hemmelige overspisinger og dyp skam. Etter seks år med overspisingslidelse klarte hun å bryte ut av den onde sirkelen.

Nettavisen: – Akkurat når jeg overspiste, føltes det veldig godt. Jeg fikk en slags dopaminfølelse av de store mengdene mat. Samtidig gjorde det vondt i magen fordi jeg hadde spist så mye, men jeg klarte ikke slutte.

Gina Halvorsen (22) snakker åpent om årene som var preget av et svært anstrengt forhold til mat. I dag studerer hun fysioterapi og trener mot bikinifitness.

Gina har funnet en sunn balanse i hverdagen, men veien til å bli frisk har vært lang. I seks år var hverdagen hennes styrt av en spiseforstyrrelse som foregikk i det skjulte.

Planla overspisingene

Det startet gradvis på ungdomsskolen. Gina drev aktivt med turn, og hadde et ønske om å gå ned i vekt. Det ble en trigger som fikk henne til å begynne å eksperimentere med maten. Hun spiste for lite i perioder, noe som førte til at kroppen til slutt «skrek» etter næring.

– Hele livet mitt dreide seg egentlig bare om mat. Jeg planla overspisingene ut ifra timeplanen min og måtte sørge for at det var rom for det. Jeg skjulte det for alle, fordi det var veldig mye skam, forklarer hun.

– Jeg satt ofte på et toalett på et kjøpesenter etter skolen og overspiste før jeg skulle ta toget hjem.

Da hun ble eldre og fikk førerkort, ble det lettere å kjøpe store mengder mat uten at noen merket det.

– Jeg kunne sitte i bilen med en stor pose smågodt, kjeks og kaker. Jeg spiste rett og slett hver gang jeg hadde muligheten.

Løy seg ut av behandling

Da Gina selv innså alvoret, søkte hun hjelp via skolehelsetjenesten og ble henvist videre til BUP. Møtet med hjelpeapparatet ble imidlertid en stor skuffelse. Behandleren hun møtte, innrømmet at hun aldri hadde jobbet med en overspisingslidelse før.

– Når man har slitt med dette i mange år, mister man egentlig litt av håpet og troen på at man kan bli frisk. Da hun sa at jeg var hennes første pasient med denne diagnosen, mistet jeg umiddelbart tilliten til behandlingen, sier Gina.

Det endte med at hun løy under en telefonsamtale og hevdet hun var blitt frisk, bare for å få avslutte oppfølgingen. I realiteten fortsatte den onde sirkelen med overspising og påfølgende sulting i flere år til.

Vendepunktet

Det var først høsten 2022 at de gode rutinene begynte å falle på plass. Gina fant interesse for styrketrening.

Fokuset på mat gikk heller over til å handle om styrketrening.

Ved å lære mer om kroppens faktiske behov og fokusere på regelmessig næring, begynte behovet for å overspise å forsvinne.

– Jeg ble opptatt av hvordan jeg kunne spise for å bygge mest mulig muskler.

– Jeg begynte å gi kroppen min den næringen den trengte, og da ble det gradvis færre episoder med overspising. Til slutt forsvant det helt. Løsningen for meg ble å få struktur på livet og slutte å straffe meg selv etter en eventuell sprekk.

I dag er hverdagen preget av forutsigbarhet og sunne vaner. Gina er opptatt av å formidle at det som fungerte for henne, ikke nødvendigvis er en fasit for alle, men at det finnes en vei ut.

Gjennom sosiale medier får hun daglig meldinger fra andre som står i samme situasjon. Hun kjenner seg igjen i håpløsheten mange føler på.

– Det føles kanskje umulig å komme seg ut av det når man står midt i den onde spiralen. Men jeg tror det er mulig hvis man tør å være åpen og finner de rutinene som gjør at både hodet og kroppen trives, avslutter 22-åringen.

Utbredt spiseforstyrrelse

Marianne Clementine Håheim i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), sier at overspisingslidelse er den mest utbredte spiseforstyrrelsen i Norge.

– Det anslås at cirka tre prosent av befolkningen sliter med det, noe som gjør det mer vanlig enn bulimi og anoreksi til sammen.

Håheim forklarer at det likevel er lite kjennskap til overspisingslidelse i samfunnet.

– Flere opplever å slite med det i 20-30 år før de innser at det er en spiseforstyrrelse de har.

Men er overspising alvorlig?

–Overspisingslidelse er en alvorlig spiseforstyrrelse som kan ha både psykiske og fysiske helsemessige konsekvenser, og det er derfor svært viktig å ta tak i, svarer Håheim.

Hvordan kan man komme seg ut av det?

–Overspisingslidelse bør behandles på lik linje med andre psykiske lidelser. Mange kan ha god effekt av ulike terapiformer, og også selvhjelpsverktøy. Det er mulig å bli helt frisk fra spiseforstyrrelsen.

–Hvis man ønsker behandling for overspisingslidelse, bør man ta kontakt med fastlege, som kan henvise videre til distriktspsykiatrisk senter (DPS) for psykologisk behandling, eventuelt til BUP dersom man er under 18 år. Ettersom diagnosen overspisingslidelse fortsatt ikke er fullt implementert i Norge, kan enkelte dessverre oppleve å bli avvist eller nedprioritert i behandlingssystemet. Det er likevel viktig å søke hjelp dersom man opplever at overspisingen går ut over daglig fungering og livskvalitet.

Hvorfor oppstår overspisingslidelse?

Overspisingslidelse er en sammensatt psykisk lidelse som påvirkes av både biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer, forklarer Håheim.

–Mange som har vært i kontakt med ROS forteller at de ikke var klar over at de hadde en problematikk før de leste om det i media.

Flere beskriver også et langt forløp med ulike forsøk på å fikse problemet, som slankekurer, kostholdsplaner og livsstilsendringer – ofte uten varig effekt, forklarer hun.

Hun understreker at overspising ikke handler om manglende viljestyrke.

–For mange er overspising en måte å håndtere vanskelige følelser på. Mat kan være en måte å dempe stress, angst eller indre uro.

Hvordan skille overspisingslidelse fra vanlig spiseatferd?

Det kan være vanskelig å vite hvor grensen går mellom normal spising og en overspisingslidelse.

–De fleste mennesker kan fra tid til annen spise mer enn planlagt eller bruke mat som trøst.

Forskjellen ligger i omfang og kontrolltap:

Ved overspisingslidelse skjer det gjentatte episoder der personen spiser større mengder mat, eller spiser annerledes enn vanlig, og opplever å miste kontrollen over spisingen slik at de ikke klarer å stoppe, forklarer Håheim.

–Episodene må også skje relativt ofte, minst en gang i uken over 3 måneder.

–Overspisingslidelse handler ikke bare om å være glad i mat eller ønske å kose seg litt ekstra. Mange med denne lidelsen har opplevd traumer i oppveksten eller står i vanskelige livssituasjoner som gjør at mat blir en mestringsstrategi for å overleve hverdagen, understreker Håheim.