Herold

Integrering skaper et vell av både utfordringer og muligheter knyttet til fordeling av ressurser og praktiske ordninger – og ingen liker vel egentlig endring, eller å bli utfordret på hjemmebane?

Vi mennesker er nok skrudd sammen slik at vi, i møte med noe fremmed, dyrker vår forestilte opprinnelse. Samtidig har mange av oss reist hjemmefra for å få utdanning, jobb og luft under vingene. Vi flyktet ikke, men vi ble beriket av det nye.

Også flyktninger fra andre land ønsker frihet, utdanning og arbeid. Deres ankomst gjør at vi må tilpasse oss det heterogene samfunnet som vår tids "nye normale".

1. mai lanseres en bok om integrering som fungerer. Boka er et resultat av flerårige samtaler mellom forskere på Høgskolen i Østfold og andre aktører i Fredrikstad, Oslo, Telemark, Sverige, samt flyktninger fra Afrika og Midtøsten, som jobber aktivt med integrering fra ulike kontinenter.

Hassan Samaleh er en som flyktet fra et krigs- og klanspreget Somaliland til et nytt liv i ei bygd i Norge. Historien viser oss hvordan krig, kolonihistorie og klanlojalitet former både mennesker og samfunn og hvordan enkeltmøter, skole, idrett og frivillighet kan åpne dører for tilhørighet.

Med konkrete, til tider brutale, men også varme og humoristiske historier, skildrer han veien fra å være «flyktningen» til å bli nabo, trener, kollega og politiker.

Hassans historie inngår i en større fortelling om fungerende integrering: om ansvar, gjensidig tillit og hvordan både Norge og Somalia kan preges – og lære av – hverandre. På ulikt vis og fra ulike perspektiver utforsker vi med denne boka hva vi kan lære av positive erfaringer med integreringsarbeid.

Spørsmål om flyktninger og innvandring utspiller seg hver dag. Man kan alltid diskutere flyktningekvoter og bærekraften i innvandring. Debatt om hvilke verdier og normer vi legger til grunn for fellesskapet, er nødvendig. Men migrasjon og innvandring er og blir et faktum.

Migrasjon betyr endring. Det som oppfattes som nye grupper, enten de som etter krigen kom fra Nord-Norge, eller på 60-tallet som arbeidsinnvandrere, eller på 1990-tallet som flyktninger fra et oppløst land i Europa, eller 2015-2016 fra et Syria i oppløsning, betyr at det som har vært «de andre» skal bli «en av oss».

Vi må gjøre en jobb for å komme forbi våre etablerte og forenklede motbilder om «de andre».

Hvordan lever vi sammen i dette nye normale? Hvordan skal vi bygge samfunnet slik at vi trives sammen? Det handler at om tilliten mellom oss skal gjøres større enn mistilliten, slik at vi evner å ordne opp i misforståelser, overbygge motsetninger og skape fellesskap som tåler hverdagen vi sammen har ansvar for.

Vi som har skrevet denne boka etterlyser en samtale om hva som faktisk ´fungerer´ i det lokalt flerkulturelle og globalt sammenvevde samfunnet vi alle er en del av.