Hvem styrer universet?
Plus
Men hva med mellomgalaktisk vĂŠr?
Nordlig regnbue vignett
Av og til blir en flyavgang forsinket, selv om vÊret bÄde ved avgang og ankomst er normalt. Dette kan skyldes feil i satellittene i det globale posisjoneringssystemet. De gjÞr det mulig Ä fastslÄ et objekts posisjon med nÞyaktighet ned pÄ noen fÄ centimeter, men hvis selve satellitten avviker fra banen, blir dette vanskelig.
I Är skal det skytes opp en satellitt som vil registrere romvÊr forÄrsaket av solaktivitet én time fÞr det nÄr Jorden. Dataene vil bli brukt til Ä justere baner eller sette telekommunikasjonssatellitter i ventemodus. Vi kan ikke pÄvirke klimaet i rommet, men Ä forberede seg pÄ romvÊr er enklere og billigere enn Ä hÄndtere fÞlgene av en romstorm. Samtidig vil flyselskapene kunne planlegge og varsle forsinkelser som skyldes svikt i GPS.
For Ä realisere tilsvarende prosjekter (det er planlagt enda en oppskyting i 2031) trengs det, i tillegg til tekniske lÞsninger, ogsÄ et nivÄ av forstÄelse av dynamikken som i dette tilfellet er gitt av Einsteins generelle relativitetsteori. Men hva med mellomgalaktisk vÊr? Tekniske muligheter til Ä sende opp satellitter i Andromedagalaksen, vÄr nabo, vil vi selvsagt ikke ha med det fÞrste, men det er mulig Ä avdekke de teoretiske grunnlagene for universets storskala struktur.
For nĂŠr et Ă„rhundre siden, i 1928, stilte fysikere seg spĂžrsmĂ„let om hvorfor de grunnleggende fysiske konstantene som bestemmer universets lovmessigheter, er akkurat slik de er og ikke annerledes. De vurderte variasjoner i naturkonstantene og kom til at avvik fra de nĂ„vĂŠrende, svĂŠrt nĂžyaktig kjente verdiene ville ha gjort det umulig for atomer Ă„ dannes, for deres vanlige samspill, for kjemi og biologi slik vi kjenner dem i dag, og dermed for livet. Med andre ord: Hadde ikke universet vĂŠrt slik det er, ville ikke et liv likt det jordiske ha oppstĂ„tt â og heller ikke vi, som kan stille et spĂžrsmĂ„l som «Hvem styrer universet». Dette er kjernen i det antropiske prinsippet.
I en kanskje fjern fremtid vil menneskeheten komme til et forstÄelsesnivÄ av universets lover der vi potensielt kan forutsi, og kanskje til og med pÄvirke, vÊret i vÄr egen stjerneklynge, men dette vil likevel vÊre en «lek» innenfor sandkassen som pÄ forhÄnd er gitt oss.