Herold

Tale på frigjørings- og veterandagen på Sunndalsøra.

Kjære alle sammen. Og spesielt dere som deltok i motstandskampen under 2. verdenskrig. Og dere veteraner som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner verden over. I dag feirer vi freden og frigjøringen den 8. mai 1945. Og vi feirer alle som har bidratt, og som bidrar i arbeidet for å skape fred og bevare friheten. I Norge og i verden. Takk for innsatsen!

Mye har hendt i verden siden fredsvåren i 1945.Vi har vært gjennom tiår med krigsfrykt og kald krig. Vi har vært gjennom tiår med framtidstro og dyp fred. Og vi lever igjen i urolige tider. Verden opplever nå mer enn 50 aktive kriger og væpnede konflikter. Det høyeste konfliktnivået siden 2. verdenskrig. Russland fører angrepskrig mot Ukraina på femte året. Midtøsten står i brann på grunn av Israels kriger i Gaza og Libanon, og USAs og Israels felles krig mot Iran. Samtidig som de økonomiske stormaktene fører stadige handels- og tollkriger.

Mange land, også Norge,opplever at fremmede makter forsøker å svekke, forstyrre eller skape usikkerhet i samfunnene våre. Det vi kaller hybride trusler. Mens Norges og Europas nærmeste allierte USA oppleves som uforutsigbar og skaper usikkerhet om NATOs framtid. I en verden der polariseringen stadig øker, og demokratiet og ytringsfriheten får stadig dårligere kår. Alt dette gir grunn til bekymring. Alt dette gir grobunn for krigsfrykt. Også i Norge.

Vårt Norge, som topper FNs demokratiindeks. Vårt Norge, som har førsteplassen på FNs pressefrihetsindeks for tiende året på rad. Norge er et fungerende folkestyre der ytringsfriheten står sterkt. Slik Grunnlovens § 100 sier at ytringsfriheten skal gjøre. Ja mer enn det. Grunnloven slå fast at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.» Det er det verdt å stå opp for. Det er det verdt å forsvare.

Men gjør vi det? Har vi nødvendig beredskap mot nettroll, falske nyheter og deep fakes? Mot forvrengte nyheter og konspirasjonsteorier som vokser spres og i ekkokammer på nettet? Mot stadig økende polarisering, der politiske motstandere i økende grad tegnes som fiender som må bekjempes? Dypere og dypere nede i kaninhullene. Uten objektiv sjekking av fakta eller redaktørstyring. Jeg er redd svaret er nei. Vi har ikke den nødvendige beredskapen mot dette.

Da må den redaktørstyrte pressen kjenne sin besøkelsestid. Kjenne ansvaret sitt. I ytringsfrihetens navn. Ikke lokalpressen. De kjenner sitt ansvar. Jeg har stor respekt for det samfunnsbyggende arbeidet Aura Avis og Driva driver i Sunndal og på indre Nordmøre. Men når det gjelder den nasjonale pressen. Oslopressen. Da begynner jeg å tvile. For – jeg synes at den nasjonale pressen i alt for stor grad bidrar til elendighetsbeskrivelse. Krigsfrykt. Undergraving av tilliten vår til myndighetspersoner og folkevalgte politikere. Tilliten til folkevalgte som er på vakt for Norge og det norske fellesskapet. For oss nordmenn. Jeg synes at Olsopressen for ofte er kritiske bare for å være kritiske, spekulerer i dramatiske overskrifter, og spiller på frykt, konflikter og polarisering.

Er det dette som er samfunnsoppdraget til redaktørstyrte media? I den tiden vi lever i? En tid da vi trenger samhold, sterkere fellesskap og en åpen samtale om hvordan vi best kan ruste Norge for framtida? Mitt svar er nei.

Den 9. april i år publiserte Dan-Viggo Bergtun kronikken ‘Når frykten flytter krigen inn i oss’. Bergtun er veteran fra internasjonale operasjoner, og skriver om hvordan han har sett krigsfrykt endre samfunn og forholdet mellom medborgere. Han skriver at «Krigsfrykt er ikke bare en reaksjon på det som skjer der ute. Den virker her hjemme. Den setter seg i kroppen, i tankene og i relasjonene mellom mennesker. Den gjør oss mer urolige, mer slitne og mer på vakt. Dette er ikke nødvendigvis synlig i statistikk, men det merkes i hverdagen. Det farligste er at det skjer stille».

Og videre skrive han: «Folk sover dårligere. Tålmodigheten blir kortere. Små uenigheter vokser raskere. Samtidig skjer noe mer alvorlig. Frykten begynner å vende seg innover i samfunnet. Meningsforskjeller hardner til. Uenighet tolkes som trusler. Tilliten mellom mennesker svekkes. Dette er hvordan polarisering begynner.» Bergtun skriver at han har sett det samme mønsteret i flere land: «Først blir tonen litt skarpere. Så forsvinner nyansene. Til slutt oppstår det fronter hvor folk ikke lenger forsøker å forstå hverandre. Når det skjer, er mye allerede tapt. Norge er ikke immun mot dette.»

Det er mulig dette er satt på spissen. Og nei, Norge er ikke der. Ennå. Men Norge er ikke immun mot dette. Vi nordmenn er ikke immune mot dette. I tider med nettroll, ekkokamre og aktiv påvirkning fra uvennlige utenlandske makter, trenger vi en nasjonal presse som tar samfunnsansvar. Som ruster oss mot polarisering. Som fremmer debatt og meningsbryting framfor mistro og hatefulle ytringer. Så folkestyret kan fungere. Så vi føler oss trygge på at Norge blir styrt slik flertallet av oss vil. Så vi kan stå sammen som folk og medmennesker. Som familier, venner arbeidskolleger, gode naboer og nordmenn.

Ja – vi skal møte usikkerheten og ufreden i verden med å ruste opp forsvaret. Ruste samfunnet til å håndtere og stå i kriser. Bygge opp motstandskraften og totalforsvarsevnen i Norge. Okkupasjonen fra 9. april 1940 til 8. mai 1945 ga oss et felles mål: «Aldri mer 9. april!» Skal vi nå dette målet, må vi må også bygge beredskap mot polarisering og splittelse. Så vi evner å stå sammen om det viktigste: Felles forsvar av Grunnloven, folkestyret, velferdsstaten og friheten vår. Da må også den nasjonale pressen kjenne sin besøkelsestid og bidra. Jeg synes det haster.

Men ennå har vi tid.Det er ingen umiddelbar fare for krig i Norge. Regjeringen har utpekt 2026 til Totalforsvarsåret. Et år som handler om å stå sammen og samhandle om beredskap i urolige tider. Fordi Norge er bedre rustet til å møte både kriser i hverdagen og trusler fra utlandet når Forsvaret, sivile myndigheter, næringsliv, pressen, frivillige og det norske folket trekker i samme retning. Målet er det samme som det var den 8. mai i 1945. Å hindre krig i Norge. Og å være rustet til å stå imot om det verste skulle skje.

Håp er det fineste ordet jeg vet. Og jeg har tro på Norge og framtida. Det håper jeg at dere også har. Så kjære alle sammen. Gratulerer med Frigjørings- og veterandagen!