Herold

I en uforutsigbar verden, feirer og markerer vi nasjonens kamp for friheten og demokratiet. I en uforutsigbar verden, er det også en påminning om at den ikke er selvsagt.

I Tingvoll ble frigjøring- og veterandagen som før høytidelig markert i Straumsnes, på Tingvoll og på Hanem gravlund.

Sersjant Espen Øines og visekorporal Rita Vatn fra Sunndalsfjord HV-område dannet flaggborg.

Ordfører Ingrid Waagen Rimstad (Sp) minnet om at det er en dag for å hedre de som kjempet for landets frihet, og reflekterte over viktigheten av å bevare et sterkt og selvstendig forsvar.

– Denne dagen er en påminnelse om betydningen av nasjonal suverenitet og frihet.

Det koster å være forberedt

Hun minnet om at dagens trygge norske samfunn ikke har kommet av seg selv, og at det i en uforutsigbar verden er viktigere enn noen gang å verne om denne tryggheten.

Det krever ekstra investeringer i både forsvar og sivil beredskap:

– Vi må sørge for at våre grenser er sikre. Vi må ha en beredskap som kan møte de utfordringene som kan komme, og det er viktig med et folkeforsvar som er til stede i hele landet.

Hunkom også inn på betydningen av at samarbeid med andre land. har betydning for vår sikkerhet.

Det ultimate offer

Nordmenn deltok på ulikt vis hjemme og ute, både militære og sivile. VG presenterte i 2015 at over 11.000 nordmenn falt for Norge under siste verdenskrig (ref: WikiStrinda).

Også fra dagens Tingvoll kommune mistet noen livet.

I Straumsnes er det to graverminner over falne, Fredrik Eikrem og Emil Gustav Ulset.

Emil Gustav Larsen Ulset; den ukjente krigsseileren fra «Buret»

På Tingvoll ble det lagt ned krans ved minnesteinen til Marit Olsen, Maria Ormset, Erling Rød, Per Solli, Leiv Hegerberg og Olaus Kristian Sætherbø.

Ordfører Waagen Rimstad med kransenedleggelse på Tingvoll

På Hanem gravlund har den samme Erling Rød samt og Ottar Røskar begge fått sin egen minnebauta.

Veteran Nils Viken holdt taler over våre falne på hvert av stedene. Det var til stede folk i slekt og familie til både drepte - og de som kom hjem igjen merket av krigen. Det gjorde noe ekstra med markeringen.

– Det er vanskelig å settes seg inn i situasjonen til de unge soldatene, sa han blant annet om soldatene i Trøndebataljonen.

Trønderbataljonen: Om å gjøre kål på djevlene

Og om uteseilerne, som lenge var både var urettferdig behandlet og glemt. De var ikke en gang militære. De måtte stå om bord da lovlige norske myndighet tok kontroll over handelsflåten og opprettet Nortraship:

– De var frivillige. Hvis de valgte å gå på land, ble de svartelistet, sa Viken.

Respekt og anerkjennelse

Ordføreren rettet en stor takk til de som bidro til frigjøringen, samt også til alle som har vært eller fortsatt er i tjeneste for landet.

– Våre veteraner som drar ut i risikofylt tjeneste i krigs- og kriseområder, gjør det for at vi andre skal kunne leve i frihet og oppleve velferd. De fortjener samfunnets støtte, respekt og anerkjennelse. Vi takker også familiene som har eller har hatt sine kjære i risikofylte områder.

I talen sa hun blant annet at frigjøringsdagen minner oss om hvor viktig det er å være forberedt på å forsvare landet - og verdien av å stå sammen som nasjon i møte med utfordringer.

Veterandagen

Heimevernet er forsvarets representanter på dagen. Det er de som på kort varsel skal stille opp, og dermed er førstelinjen i Norges forsvar. HV-soldatene skal også bistå sivile myndigheter.

Områdesjef Gunnar Nilsen Skuggevik fortalte at det opprinnelig var kong Olav, som ønsket en dag hvor veteraner ble hedret. I 1996 anbefalte forsvarskomiteen på Stortinget at 8. mai også ble en nasjonal veterandag.

Bakgrunnen var at det stadig ble færre gjenlevde etter 2. verdenskrig, og et behov for å hedre de som har tjenestegjort ute etter krigen. Så gikk det noen år, og i 2011 skjedde den første markeringen av veterandagen.

– Over hundre tusen norske kvinner og menn har deltatt i 120 FN- eller allierte operasjoner etter krigen. De senere år har det på veterandagen også blitt mer fokus på å feire sivile nordmenns innsats under krigen, sa Skuggevik.

Alle inkludert

Videre historikk er at forsvarssjef Eirik Kristoffersen besluttet at veteranbegrepet skulle omfattes av alle som har tjenestegjort i forsvaret, i så vel internasjonal som nasjonal tjeneste. Herunder førstegangstjenesten for både militære og sivile.

– Så i 2024 ble første gang alle som har gjort tjeneste for Norge feiret. Mange har ofret noe, noen har ofret alt.

Vi avslutter med første vers av Nordahl Griegs dikt Flagget:

Flagget

Vi slet med å gjøre fortøyningen fast,

Skipet gled inn mot land,

vi halte på trosser i stakkåndet hast.

Da bråstanset alle mann.

For plutselig, seilende opp mot den blå og for dag,

på skipene forut og akter – vi så,

vårt eget, vårt norske flagg!