Herold

Etter å ha overvært mesteparten av diskusjonen i Tynset kulturhus om mulig etablering av et datasenter i Nord-Østerdalen, sitter jeg igjen med en merkelig déjà-vy-følelse, dotcom-epedemien som herjet landet på 1980-tallet. Optimistiske investorer tok opp store lån og sto i kø for å få være med på å blåse opp bobla. Brødrene Blystad fartet rundt i Oslo i store «børstraktorer» med firhjulstrekk for å komme fra den ene banken til den andre. Bobla sprakk sjølsagt, men etterlot seg utvilsomt også noe positivt.

Nå er det enormt kraftkrevende datasentre det dreier seg om. Det var ingen «børstraktorer» å se ved kulturhuset, men optimismen minnet om 1980-åra. Økonomisk sulteforede kommuner blir fristet av internasjonale gigakonsern med løfte om arbeidsplasser og store inntekter, mot å få billig kraft fra norske elver. Den krafta skal brukes til utvikling og bruk av kunstig intelligens. KI kan uten tvil være et nyttig redskap på mange områder om den blir riktig og kritisk brukt. Baksidene finner vi ved å sveipe gjennom sosiale media. Som det ble sagt fra Stortingets talerstol er vi inne i en datasentergallop uten kontroll, som kan true både det øvrige næringslivet og ikke minst norsk natur. Vi skal ikke bruke arvesølvet til å lage kattevideoer på TikTok.

Før kreftene slippes helt løs, trenger vi en overordnet nasjonal plan for hvordan, og hvor, etablering av datasentre skal skje, og hvordan de skal bli brukt til samfunnsmessig nyttige formål.

Det er Stortingets ansvar, og kan ikke overlates til kommunene.