Herold

Therese Charlotte Margrethe Nielsen, kjent som TCMN, ble misbrukt i pornoreklame.

(Nordlys):* Navn: *Therese Charlotte Margrethe Nielsen – TCMN (31), regnskapsrådgiver

Da jeg gikk på ungdomsskolen på Kvaløysletta, begynte jeg med blogging. Jeg var 14–15 år. Da eksisterte også Nettby – *så *lenge siden er det. På Nettby kunne vi lage falske nyheter for å få klikk inn på bloggen. Jeg og ei venninne prøvde det. Vi lagde falske nyheter om ting i vår hverdag. Det funket, og vi pøste bare på med mange blogginnlegg. Det handlet ikke om kvalitet, men kvantitet.

Therese Charlotte Margrethe Nielsen

Plutselig klatret jeg på topplisten. Og når du først ble sett der, så ble du værende. Da begynte jeg å ta blogginga mer seriøst. Det var korte innlegg om hva jeg skulle spise til middag eller tips til antrekk. Det var ikke dype, personlige innlegg i starten. Men da jeg fikk litt flere lesere, forsøkte jeg å utlevere litt mer om meg selv.

Og hvis jeg var i Syden, så la jeg ut bikinibilder. Dette var jo noe alle ville sett hvis de var ved siden av meg. Men jeg er ganske beskjeden og tilbaketrukket, så jeg måtte jobbe litt for å klare å skrive personlige, utleverende innlegg.

Luke 4: TCMN

*Det var jo *jeg som fikk Sophie Elise på topp. Vi var ganske unge, begge to, da hun kom inn i bloggverdenen. Vi kjente ikke til hverandre, men jeg visste jo at hun var fra Harstad. Så vi lagde en falsk bloggkrangel, der vi la ut videoer og snakket om hverandre. Og det resulterte jo da i at hun kom opp på topplista. Siden har vi møttes på fest et par ganger. Vi kjenner altså til hverandre, men er ikke nære venninner.

Dessverre ble innholdet i bloggen misbrukt. Helt uskyldige bilder med den nye buksa jeg hadde kjøpt ble misbrukt av en pornoside på nettet. Et annet bilde ble brukt som «reklame for jenter i ditt område». Det var litt spesielt. Det du legger ut på nett, kan folk misbruke. Det er umulig å styre det. Derfor er det viktig å tenke over hva man legger ut, spesielt når du er på den alderen.

*Jeg tjente mye *penger og måtte ta en stor baksmell da jeg ble 18 år. Da de største bloggerne ble 18 år, fikk de brev fra Skatteetaten: Bokettersyn. Da jeg åpna brevet, la jeg bare meg ned på badegulvet og skrek: «Oh, fuck!» For jeg visste jo at jeg ikke hadde betalt skatt som jeg skulle. Jeg hadde jo ikke hatt noe selskap, men mamma hadde vært lur og satt av penger før jeg ble 18 år.

De gikk gjennom *hele *jævla bloggen, innlegg for innlegg for innlegg, og skrev ned: «Dette dekselet skal du skatte av.» Og hvis jeg hadde vunnet en premie, så måtte jeg skatte av den.

Jeg måtte betale 300 000 kroner. Jeg hadde jo litt fra før. De skulle ha det med en gang. Pappa hjalp meg med et lån, og så betalte jeg det ut. Og etter alt dette så kom alle retningslinjene for bloggere på plass.

*Etter at jeg *ble kjent, fikk jeg mange rare tilbud. Noen ville kjøpe sokker og truser, som gjerne skulle være brukt. Jeg aner ikke hva de ville betale, for jeg tenke bare: «Nei, ellers takk». Jeg så også noen som hadde tatovert et bilde av meg på armen. Det synes jeg var litt kult. Selv har jeg flere tatoveringer. Jeg har tatoveringer for mamma, pappa og søsknene mine. Og ellers tar jeg bare tatoveringer som jeg synes er fine eller kule.

Jeg var med på Charterfeber da jeg var 18 år. Jeg tenkte: Gratis sydenferie. Vi var to 18-åringer som var sammen med ei som het Rannveig Heitmann, som var høygravid. Jeg tror den sesongen av Charterfeber er så gammel at du ikke finner den. Takk Gud! Jeg fant fort ut at jeg ikke likte å være med på TV. Det heter reality, men handler ganske lite om virkeligheten. Det var sånn at når de skulle filme, fikk vi beskjed om å gjøre en ting og snakke om spesifikke ting. Det ble så tilgjort og var ikke noe for meg.

Jeg føler ikke at jeg var noe spesiell, sammenlignet med andre. De siste årene har jeg lagt ut litt på Instagram – om dypere og større ting. Responsen jeg får da, gir meg litt mer enn: «Å, du er så pen. Jeg elsker klærne dine.»

Etter at jeg ble mamma, ble jeg meldt til barnevernet. Noen hadde fulgt bloggen min i mange år og meldt inn en bekymring. Bakgrunnen var at jeg hadde belyst på sosiale medier at barseltiden ikke var en dans på roser. Så jeg prøvde å belyse det som jeg tror mange opplever. Jeg var også i et innslag på NRK vedrørende barseltiden. Melderen nevnte i bekymringsmeldingen at «jeg hadde hatt store krangler med min mor opp gjennom årene». Denne personen kjente ikke meg, for mamma og jeg har et godt forhold i dag.

Rulle 3

Jeg syntes det var ganske unødvendig å bruke tid på dette i barseltida. Selv om du vet at det ikke er noe i det, er det jo en belastning. Barnevernet gjør en viktig jobb, men her måtte de bruke tid på noe som de ikke trengte.

*I dag jobber *jeg som regnskapsrådgiver i Sparebank1 Regnskapshuset. Der trives jeg veldig. Tidligere jobbet jeg i syv år som frisør på Jekta. Jeg begynte å slite med skuldra. Det var også dårlig betalt. Jeg hadde en veldig god lege som hjalp meg med å søke NAV om omskolering, og da begynte jeg på studier som regnskapskonsulent og administrativ koordinator.

*Jeg sluttet å *blogge for flere år siden. Jeg følte meg ferdig med det. Det ville ikke vært aktuelt å bo hjemme i Tromsø hvis jeg skulle fortsette å blogge. I dag har jeg en vanlig hverdag med jobb, hjem og samboer og Tomine som er fire år. Hun har mye personlighet, er bestemt og vet hva hun vil. Om et år kan det være annerledes, men akkurat nå har jeg ikke lyst på flere barn.

*Magnus og jeg *har vært i lag i ti år og er forlovet. Vi stresser ikke med å gifte oss. Det har gått mye penger til oppussing. Når vi skal gifte oss skal det være fest, «fri flyt». Ingen skal tenke på at de bare har litt å drikke. Gjestene skal være de siste drar. Hvis noen gidder å dra.

TCMN, den personen var jo meg, men da var jeg på et litt annet sted i livet. Det kommer folk til meg den dag i dag, som jeg ikke kjenner, som forteller at de har lest bloggen min i alle år. Det synes jeg er veldig gøy.

*Bloggen min har *blitt slettet. De som driver nettstedet hadde sendt ut mail til alle som ikke hadde brukt bloggen på en god stund. Men der hadde jeg en gammel e-post som jeg ikke bruker, så den mailen fikk ikke jeg med meg. Så da var bloggen sletta en dag. Det var litt kjipt. Jeg sendte en mail om jeg kunne få den gjenoppretta.

TCMN rulle

*Det var en *stor del av ungdomstida mi og jeg investerte mye tid i den, så det føltes litt kjipt da jeg fant ut at den var borte og fikk svar om at det ikke var noe å gjøre med det heller.

*I tillegg inneholdt *jo bloggen masse år med minner og en haug med bilder som bare forsvant – bilder som var lagret opp gjennom årene på flere gamle PC-er som jeg ikke har i dag.

*Jeg er stolt *over det jeg fikk til den gangen. Men det kom en del kommentarer, sagt bak ryggen min, som var negativt lada. Når man gjør noe annerledes, så blir det fort en snakkis. Det er janteloven.

24 luker – 24 hverdagsportretter