Herold

Jeg var redd for å være ute, og det var farlig for alle, spesielt for hazara-folket

Nordlig regnbue vignetten

Da jeg var barn, var vi en liten familie bestående av pappa, mamma, meg, søsteren min og broren min. Jeg er det første barnet i familien, og derfor hadde jeg mye ansvar. Når jeg var hjemme, passet jeg på søsteren og broren min, og der hadde jeg ytringsfrihet. Inne i huset kunne jeg si og gjøre det jeg ville; foreldrene mine ga meg tid til å leke, synge, danse, og jeg kunne velge klær og mat selv. Hjemmet mitt var et trygt sted, og jeg kunne uttrykke meg fritt uten å være redd.

Men utendørs hadde jeg ikke ytringsfrihet fordi landet var urolig og Taliban styrte Afghanistan. Jeg var redd for å være ute, og det var farlig for alle, spesielt for hazara-folket. Taliban gjorde som de ville, og det var ingen motstand mot dem. De hadde alltid med seg våpen, og hvis folk ikke fulgte deres regler, for eksempel ikke brukte hijab, kunne de bli skutt, eller tatt til fange og solgt tilbake til foreldrene sine. Frykten og truslene påvirket alle deler av livet, og mange levde med stress. For barna betydde det at vi ikke kunne leke, gå på skole eller uttrykke oss fritt.

Skolegang i Afghanistan var også veldig utfordrende på grunn av uro og mangel på ressurser. I både store byer som Kabul, Herat og i mindre byer, kunne barn ofte ikke gå på skole fordi det var farlig. Byene var urolige, og det kunne være bomber nesten hver dag. Skolene manglet bøker, lærere og utstyr, og mange lærere var ikke utdannet. Situasjonen var spesielt vanskelig for jenter, som ofte ble hindret i å delta i undervisningen. Mange barn måtte bli hjemme, selv om de ønsket å lære og framtidsmulighetene deres ble begrenset.

I Norge er situasjonen helt annerledes. Alle barn har rett til skolegang, og skolene er trygge med bøker, lærere og nødvendig utstyr. Jenter og gutter kan delta i undervisningen fritt, og de kan uttrykke sine meninger og stille spørsmål uten frykt.

Dette viser hvor viktig trygghet og rettferdige systemer er for barns rett til utdanning, hvor stor forskjell et stabilt samfunn kan gjøre for barns liv og framtid. Utdanning gir barn mulighet til å drømme, lære og utvikle seg på en måte som mange i Afghanistan ikke fikk oppleve på grunn av konflikter og mangel på sikkerhet.

I tillegg til skolegang har pass og muligheten til å reise vært en stor utfordring for mange familier i Afghanistan. For å kunne forlate landet måtte folk søke om pass, og kontorene som laget pass, hadde ansvar for å registrere personopplysninger og lage offisielle dokumenter.

Prosessen tok ofte lang tid, og det var mange køer. Korrupsjon var også et problem, og noen måtte betale ekstra penger for å få hjelp. Likevel var passet veldig viktig for familier som ønsket å reise til tryggere steder og gi barna en bedre framtid med utdanning og sikkerhet. For mange var passet ikke bare et papir, men en nøkkel til trygghet og mulighet til et liv uten frykt.

I Norge er pass-systemet enkelt og rettferdig. Folk kan søke på politistasjoner, betale en fast pris, og de fleste får passet innen kort tid. Dette sikrer at familier kan planlegge reiser uten bekymring for korrupsjon eller utrygghet.

Historiene fra Afghanistan minner oss om hvor viktig sikkerhet, utdanning og rettferdige systemer er for barns liv og framtid. Tilgang til skole og pass gir barn og familier håp og mulighet til å bygge et bedre liv, noe som alle barn har rett til.