Herold

Jeg trives i Levanger, det er stille og rolig her, med mye natur, og samtidig finnes alt man trenger for å leve

Nordlig regnbue vignetten

Mitt hjemland, Ukraina, er et vakkert sted med mye fruktbar jord og muligheter.

Ukrainere er sterke og hardtarbeidende mennesker som alltid er klare til å hjelpe og støtte hverandre.

Det som mangler mest i mitt hjemland, er lykke og selvtillit. Folk har vært ulykkelige i århundrer og klager stadig over hvor vanskelig de har det og hvordan de blir undertrykt. Det virker som om dette er innprentet i vår genetiske kode. «Som du tror, skal det bli.» I henhold til tiltrekningsloven tiltrekker vi det vi tror på. Et offer tiltrekker alltid en overgriper og er alltid ulykkelig.

Jeg tror at vår verden er en illusjon. Det finnes ingen klare grenser mellom vår subjektive bevissthet og objektene i den ytre verden. Egenskapene til sistnevnte kan derfor bare avhenge av vår egen oppfatning. Det vil si at det finnes et «jeg» som jente og et «jeg» som bevissthet, som skaper sin egen virkelighet.

Jeg tror det ikke finnes noe skille mellom godt og ondt slik vi blir lært fra barndommen. Som jeg allerede har nevnt, er den menneskelige verden bare en illusjon. Likevel er vår menneskelige erfaring utenkelig uten å skille mellom disse polaritetene.

Godt og ondt, rett og galt, skilles ikke fra hverandre bare når vi ser på dem fra det høyeste åndelige perspektivet – fra Guds sannhets verden. Når vi ser ting fra det perspektivet, kan vi gå utover vår sanseoppfatning og mentale konstruksjoner og se Guds hensikt og betydning i alt som skjer. Fra den vinkelen ser vi at det ikke er noe som er godt eller dårlig. Det bare er. Det samme gjelder mennesker, følelser og alt annet. Alt er perfekt.

Jeg drømmer om at mennesker blir mer bevisste. Ideelt sett skulle folk oppnå en slik forståelse og forbindelse med det eksisterende som na’vi-folket fra planeten Pandora (filmen «Avatar»).

Jeg har det bra i Norge. Foreløpig har jeg ingen spesielle preferanser for å besøke andre land.

Første gang jeg kom til Levanger var om høsten. Før det var jeg i Drevsjø, en liten bygd nær Sverige, som allerede var dekket av snø på den tiden. Jeg ble positivt overrasket da jeg så den gylne og varme høsten i Levanger. Jeg likte veldig godt å gå tur i parkene og langs strandpromenaden. Her kan man, som på en bokforside, se vann, skoger, fjell, jorder, hus og jernbanen med toget – alt på én gang.

Jeg trives i Levanger. Det er stille og rolig her, med mye natur, og samtidig finnes alt man trenger for å leve. Det er vanskelig for meg å skille mellom fritid og arbeidstid. Jeg føler at all tid er lik for meg. Jeg kan høre på klassisk musikk mens jeg lærer norsk eller gjør husarbeid. Jeg går turer, trener, danser, lager mat og mediterer. Alt i alt nyter jeg livet.