Herold

– Denne pillen er fysisk aktivitet, skriver Anders Farholm, i forbindelse med at 10. mai er verdens aktivitetsdag.

Ville du tatt en pille – en pille som kunne være med å forebygge flere former for kreft, forbedre konsentrasjonen din, forebygge og behandle diabetes type 2, gi deg overskudd og energi, redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer?

Hjelpe mot symptomer på angst og depresjon, øke muskelmassen din, virke positivt på livskvalitet og velvære, redusere risikoen for beinskjørhet, gi deg muligheten skape til å skape nye og vedlikeholde sosiale relasjoner, øke antatt livslengde og påvirke kognisjonen din positivt? Å gi deg bedre selvtillit? Noen vil faktisk gå så langt som å si at en også blir mer attraktiv!

Det fine med denne pillen er at den også er nesten uten bivirkninger. Ville du tatt en slik pille?

Denne pillen er fysisk aktivitet – og jeg prøver så godt jeg kan å ta den med jevne mellomrom, men det er ikke alltid så lett.

For å ta dette med bivirkninger først. Det finnes så klart negative aspekter ved trening og fysisk aktivitet også. For noen kan trening og fysisk aktivitet være knyttet opp mot vonde opplevelser og dårlig samvittighet og for enkelte kan det gå så langt at trening blir tvang og fører til dårlig helse. Men dette gjelder de aller færreste av oss.

Jeg kunne skrevet lange innlegg om alle de positive helsegevinstene ved fysisk aktivitet og trening, men i dag har jeg lyst til å fokusere på en ting og det er det sosiale aspektet ved aktivitet.

Vi vet fra omfattende forskning på trening og fysisk aktivitet at det å kjenne på sosial tilhørighet til en gruppe, påvirker både motivasjonen vår for aktivitet og hvordan vi har det når vi er i aktivitet.

Så her følger det noen eksempler jeg selv har opplevd den siste tiden, knyttet til den «sosiale superkraften» som ligger i fysisk aktivitet og trening:

For noen måneder siden hørte jeg en av spillerne til et av gatelagene til en eliteserieklubb fortelle om stoltheten ved å være en del av favorittklubben sin. Hun trente på den samme banen, hadde det samme treningstøyet, lik kampdrakt og spiste lunsj på samme sted som proffene.

Hun fortalte at hun gikk litt rettere i ryggen når klubbtøyet var på og at det å være en del av klubben hjalp henne å holde seg rusfri.

Et annet eksempel er når svømmeklubben var på stevne tidligere i våres og bussturen, overnattingen på klasserom og gjemsel på kvelden var like store høydepunkt for de yngre svømmerne, som selve svømmingen.

Det er jo unektelig flott å se de eldste heie fram de yngste, eller faktisk felle en tåre av glede fordi lagvenninnen overpresterte og leverte sitt livs beste prestasjon i finalen.

Det tredje er fra noen studenter vi intervjuet om hvordan de opplevde all aktiviteten de hadde hatt som kroppsøvingslærerstudenter for noen år siden.

De husket litt av det de lærte, mer om det vi gjorde, men det de husket best var hvor godt kjent de var blitt. De var blitt en gjeng og de hadde skapt vennskap som de tok med seg utenfor studiene og videre i livet.

Et annet eksempel er de mange intervjuene av idrettsprofiler som får dette spørsmålet etter at de har lagt opp «Savner du idretten?» Nesten alle svarer noe som kan ligne på dette «nei, det har gått bra å legge opp, men det jeg savner er garderoben og fellesskapet».

Det siste eksempelet er fra golfbanen. Det kan være gjengen som møtes hver onsdag på seniorgolfen. Hvor golf blir kombinert med kaffe, gode historier og en god blanding av mer eller mindre gode golfslag.

Men det kan også være gjengen med 17-åringer som forteller at det er så kjekt å gå en runde på golfbanen – for da kan vi faktisk legge bort telefon og gjøre noe sammen bare vi som er der.

Så ja – kanskje klarer vi en gang å utvikle en pille som ville gitt oss de samme helsegevinstene som det fysisk aktivitet kan gjøre, men vi kan aldri klare å lage en pille som erstatter det sosiale fellesskapet som idrett, trening og fysisk aktivitet kan gi oss.

Så jeg vil overbringe en takk til alle de som gjør dette mulig! Så takk til deg som ringer naboene og får de med på tur. Takk til alle Trøsken IL og alle frivillige som er med å legge til rette for at vi kunne gå på ski i vinter. Takk til treningssentrene som skaper møteplasser og gode treningsmiljø. Takk til alle foreldretrenere og lagledere som gir barna muligheten til å stolt fortelle «jeg er en Sarpsborg-spiller».

Takk til gjengen som holder torsdagsløpet i gang. Takk til de som har sørget for frisbeegolf bane i nærområdet som alle kan bruke. Takk til frivillighetssentralen som organiserer en rekke aktivitetstilbud. Takk til lysløypegjengen som bidrar til at vi kan være aktive både sommer og vinter.

Takk til alle klubber og lag som bidrar til idrettsglede og fellesskap.

Takk til idrettsrådet for deres bidrag til aktivitet. Takk til alle oss om er aktive og bidrar til det sosiale fellesskapet!

Løperkongen har flyttet hjem til Sarpsborg

Julian (27) spiste fisk til alle måltider i en måned: – Aldri hatt det bedre

Suksessen gjentas: Nå skal sarpingene igjen løpe for livet