Herold

Igjen kan vi feire frigjøringen av Norge. Nå er det 81 år siden, men vi kan ikke alltid ta for gitt at freden vil vare.

Christian Senning Andersen biografi

1. mai. Flaggene vaier og høyttalere spraker når frigjøringsdagen skal feires i Ringerike, Hole og Jevnaker. Blant de som har møtt fram, har de fleste bare hørt om 8. mai. Noen få har opplevd dagen, men antallet som var der da Norge gikk fra å være et okkupert land, til å bli et helt fritt land, minker. Snart er det ingen igjen. Alle som møter opp i Nordre Park eller på Helgelandsmoen eller andre steder i distriktet 8. mai i årene framover, vil ha større og større avstand til forståelsen av hva dagen faktisk betydde, og hva den faktisk betyr.

«Krigen er over oss»

I anledning frigjøringsdagen viser Ringerikes Blad filmen om okkupasjonen på Ringerike. Det er Steinar Hybertsen som har laget filmen som dokumenterer krigsårene i Ringerike. Christian Borch er fortellerstemmen, men i hovedrollene er heltene som opplevde det hele på nært hold.

Okkupasjonen på Ringerike – en film av Steinar Hybertsen

Det gjør inntrykk å se filmen. Det er sterkt å høre hvordan Fridthjof Jørgensen, den gangen en ung gutt på vei til skolen, blir stoppet i porten hjemme av at faren roper bak ham: «Fridthjof, Fridthjof, krigen er over oss!».

Det er sterkt å høre Jørgensen fortelle hvordan han ser tyske fly sveve lavt over St. Hanshaugen på vei for å bombe Hvalsmoen, eller hvordan små bål i Haugsbygd viser seg å være hus og bygninger skutt i brann.

Det gjør inntrykk å se hvordan nordmenn fra både vårt distrikt og Hallingdal mobiliserer for å kjempe mot tyskerne.

Det virker så fjernt, og er vanskelig å fullt ut ta innover seg at det har vært krig, død og ødeleggelser i de samme gatene, bygdene og bytorgene vi beveger oss i hver eneste dag. Fredfulle torg og parker, hager og hus vi kan være trygge i.

At Norge skulle bli involvert i krigen, var for øvrig også helt fjernt for de aller, aller fleste i Norge i dagene før 9. april. Krigen herjet i Europa, men at kamphandlingene skulle angå oss her hjemme – at vi skulle bli okkupert og offer for krig – kunne ingen se for seg. Norge ble tatt på senga. I Oslo. I Narvik. På Ringerike var det en stor overraskelse for unge Jørgensen, som ikke forsto hva de svarte korsene med hvite rammer som han så under flyene betydde.

I årene mellom 1940 og 1945 kjempet nordmenn hardt, side om side og med allierte, for å bekjempe tyskerne og hjelpe flest mulig fra å bli offer for krigshandlingene. Det er mange flere historier man kunne fortalt fra de harde kampene på Ringerike. Det er også mange historier man kunne fortalt om jubelen og følelsene man måtte ha hatt da man 8. mai i 1945 forsto at Norge igjen var et fritt land. Krigen var over.

i 2026, 81 år etter, har vi for første gang på flere tiår krigen nesten hengende over oss. Det er krig i Europa. Det er kriger i Midtøsten. Det er en usynlig og stille krig mot fremmede makter som forsøker å ramme oss digitalt. En krig som i tilfelle vil ramme oss på måter som kan sette oss helt ut av spill. Også lokalt har vi fått merke den digitale, stille krigen. Datainnbrudd og hacking skjer også oss. De siste par årene har både kommunene og flere lokale butikker opplevd å bli angrepet og satt ut av spill digitalt.

Krig er en del av nyhetsbildet hver eneste dag, og den kan ramme oss på måter som gjør selv de enkleste ting umulig å få til. Som å betale med et bankkort, eller lade bilen.

Vanskelig å forstå hva vi kan miste

Det er umulig å forutse om krig vil ramme Norge igjen. Men vi kan ikke være naive og ikke forberede oss som om det kommer til å skje. På den ene eller den andre måten. Å bunkre opp hjemme, øke forsvarsbudsjettene, øve og trene er en viktig del av å forberede seg. Det er riktig å ta forholdsregler hjemme, det er riktig å bruke mer penger på forsvar og trene på at også Norge kan rammes eller dras inn i en krig.

Men å feire frigjøringsdagen, kjenne på følelsen av å leve i et fritt land, tenke med takknemlighet på alle de som ofret livet sitt for å frigjøre Norge, er også en måte å forberede seg på. For det er lett å planlegge for det som kan skje, men vanskeligere å forstå hva vi kan miste.

Det fikk de som løp ut i gatene 8. mai 1945 erfare. De mistet den, og vant den igjen. Friheten. Den har vi ikke råd til å tape igjen, og det beste vi kan gjøre for å beholde freden, er å sette oss inn i hvordan det var å miste den.

Det er det 8. mai er til for. Vi kan ikke ta for gitt at freden vil vare, men vi kan sørge for aldri å glemme de som kjempet for å gi oss fred og frihet.

Gratulerer med frigjøringsdagen!

Fridthjof (93) var barn da krigen kom: – At vi ikke har lært noe!