Herold

Ole-Christian Walter Rutherford (45) er overlegen som mener (nesten) alt du leser om kosthold er vrøvl og at hverdagsaktivitet er mer enn nok for god hjertehelse. Her er tipsene han selv følger.

FB Livsstil-vignett

• Denne saken ble først publisert 19. april. Nå er den åpen for alle.

– Toppidrett er ikke det du skal streve etter. Like sunt, eller faktisk enda sunnere, er moderat, fornuftig trening eller aktivitet, og en sunn livsstil. Det kan absolutt bli for mye av det gode.

Det sier Ole-Christian Walter Rutherford (45). Han er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer, overlege og leder for hjertemedisinsk forskningsgruppe ved Sykehuset Østfold.

– Studier på britiske syklister som har trent mer enn ti timer i uka i 15 år, viser at halvparten har arrvev i hjertet fordi de har trent så hardt, sier han.

– Og det er en viktig faktor for hjerterytmeforstyrrelser på sikt.

Spesialistens helsegrep

Det jevne drar

Overlegen mener at trening kan bli en avhengighet på lik linje med alt annet.

– Man vinner ikke mer helse av høyintensitetstrening, men man blir avhengig av endorfinene fordi man har vent seg til det, sier han.

Rutherford mener hverdagsaktiviteter er mer enn nok hvis du vil ha god hjertehelse.

– For å ha et sunt hjerte og leve lenge, behøver du ikke intervaller. Det er det jevne som drar, og 30-60 minutters daglig moderat aktivitet, som for eksempel rask gange, hagearbeid eller lignende, holder i massevis, sier han.

– Man kan gjerne ta noen intense økter, men det er feil at folk skal ha dårlig samvittighet for ikke å gjøre det, og særlig hvis de ikke har forusetninger til det, legger han til.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=83853

Unngå å sitte stille

I tillegg ser han det som utelukkende positivt å ha et aktivt hverdagsliv.

– Vi ser at mennesker som lever lenge, gjerne har vært aktive i hverdagen. De har stelt i hagen, fikset på båten eller vært aktive i en forening, sier han.

– Fysisk aktivitet handler om å unngå en sittestillende livsstil. Ta trappa i stedet for heisen, ta beina eller sykkelen i stedet for bilen, opplev hvor deilig en tur i skogen er, rydd, mal, klipp gresset, ha en grønnsakshage – gjør ting. Det er der du vinner helsa, legger han til.

Selv har han rundt 15-20.000 skritt daglig når han har fri. De dagene han er på jobb, lander han gjerne mellom 8-10.000.

– Vi ser at et høyere antall skritt om dagen er gunstig og bra for hjertet ditt. 10.000 skritt er bedre enn 5.000 skritt, men jeg kan ikke si at du må gå 7.500 for at det skal være i orden, sier han.

– Det finnes ingen magisk grense her.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=83862

Løper sjelden

Selv om han er overlege og spesialist, bruker han lite tid på «trening» slik mange andre gjør.

– Jeg gjør ikke så mye såkalt formell trening selv. Jeg prøver å løpe meg en tur når jeg har tid, og jeg prøver å være aktiv så mye jeg kan, men min livsstil tvinger meg uansett til å være i bevegelse, sier han.

Som sauebonde på si, er hverdagen preget av fysisk arbeid som aldri tar helt fri:

– Om vinteren holder jeg på i skogen og hogger tømmer, og om våren kløyver vi veden. Lammingen er også rimelig intens. I tillegg bor jeg på gård, og der er det alltid noe som skal fikses, repareres eller ordnes.

Hverdagsaktivitet vs. trening

Kritisk til kostholdsråd

Overlegen er også tydelig når han snakker om kosthold og hva man bør spise.

– Nesten alt du leser om kosthold er litt vrøvl, eller i hvert fall ikke basert gode vitenskapelige studier, sier han.

– Rådene blir ofte generaliserte eller ikke spesifisert godt nok. Helsedirektoratet har basert sine anbefalinger på «rødt og prosessert kjøtt» under ett. Vi har ingen bevis for at rødt kjøtt i seg selv er skadelig, mens vi har bevis for at prosessert og ultraprosessert mat er det.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=83856

Han mener at dette kan være påvirket av flere ting.

– Antageligvis har det med klima, miljø og politikk å gjøre, fordi man ønsker mindre animalske produkter av CO2-hensyn, sier han og fortsetter:

– Som hjertelege ønsker jeg at vi skiller hva som er gunstig for klima og hva som er gunstig for menneskekroppen.

Hjertelegens myteknusere

Erstatningene

Hvis man likevel bestemmer seg for å kutte ned på rødt kjøtt, basert på de offisielle kostholdsrådene, er overlegen opptatt av hva du erstatter det med.

– Rødt kjøtt er ekstremt næringsrik og flott mat; det er rikt på proteiner, jern, sink og magnesium – alle de fine tingene som kroppen din trenger, sier han og utdyper:

– Hvis du erstatter det med raffinerte karbohydrater som ris, pasta eller potet, går det ofte dårligere med deg.

Han påpeker at du kan ende opp med en mer uheldig kolesterolprofil.

– De usunne kolesterolmarkørene går opp av sukker også. Hvis du spiser smågodt og drikker brus, blir du jo tykk av det, og det lagres som fett i kroppen – ikke sukker. Det beste er å kutte ut sukker helt.

Hva er ultraprosessert?

– Mandelmelk er ikke melk

Hjertelegen trekker frem kikerter, linser, bønner, avokado og fisk som gode erstatninger for rødt kjøtt.

– Men det er det samme med melk. Du kan ikke erstatte melk med for eksempel mandelmelk. Det er ikke melk, det er bare et hvitt erstatningsstoff for folk som vil ha noe hvitt, sier han og legger til:

– Prøv å gi mandelmelk til en kalv og se om den blir stor og frisk. Det hadde den ikke blitt, den hadde blitt syk og dødd.

Men det beste rådet han har, er likevel å lage all maten fra bunnen av.

– Det er ingen nøkkel til alt, men vi har god dokumentasjon på at hardt ultraprosessert mat er dårlig for deg. Bruk naturlige råvarer så mye som mulig.

Dropp kosttilskudd

Overlegen er også kritisk til den utstrakte bruken av kosttilskudd som mange tar for å sikre helsen.

Spesielt når det gjelder omega-3, maner han til varsomhet.

– Studier på pasienter med risiko for hjerte- og karsykdom viser at de som tar høykonsentrerte omega-3-kapsler, har opptil 70–80 prosent økt risiko for hjerteflimmer, og 30 prosent økt risiko for blødninger. Vi hjerteleger fraråder nå slike tilskudd, sier Rutherford.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=83859

Han mener vi får i oss det vi trenger gjennom et vanlig kosthold.

– Spis heller fisk som en del av et balansert måltid. Da får du fettsyrer, proteiner, vitaminer og mineraler i en naturlig kombinasjon.

– Hele kosttilskuddsbransjen er i stor grad drevet av kommersielle aktører som ønsker å selge et produkt. Mitt råd er enkelt: Spar pengene dine og bruk dem heller på god, ordentlig mat.

Moderasjon er viktigst

Rutherfords råd handler ikke bare om hva vi spiser og hvor mye vi går. Han minner om at hjertehelse også henger tett sammen med hvordan vi har det med andre.

– Det viktigste er måtehold. Nyt et glass vin eller en øl i sosialt lag, men ikke overdriv. Få nok søvn, plei nære relasjoner, delta i en organisasjon eller som frivillig. Gjør ting som gjør deg glad.

– Å føle at du har mening i livet og at din innsats betyr noe, er kanskje det aller viktigste for et langt og sunt liv, avslutter han.