Herold

Frosten hadde kommet, med krønsj i skritta jeg gikk bortover stien, knudrefuruene krøp over åsen, det var glatt på røttene, men jeg har gått såpass mye i skauen at jeg veit jeg må holde meg unna de sleipe greiene. Det var helt stille, tinnitusen spite opp i fraværet av lyd.

Jeg tenkte et øyeblikk det var fuglesang jeg hørte, ikke bare det sedvanlige hylekoret i huet, det var som om våren hadde kommet for å omslutte meg, og det var som om fuglene dansa i trekronene rundt stien som snodde seg utover Tjømes åser.

Også kom desember med regn, og lysene tentes, lysene i vinduer, busker og balkonger, tentes i varme blikk, i varme hender, og reflekser dansa langs veiene som spretne kattungeøyne. Hva skulle vi gjort uten julen, uten advent, uten venting og alt det nære? Hva skulle vi gjort uten? Uten lys i mørket, uten hverandre, uten maten og drikken og alt vi har lyst til å gi til en annen?

Hvis vi får det til da, hvis vi klarer å åpne øya, åpne sinnet, hjertene, men ikke alle gjør det. Mange av oss kaver, drukner i alle gode intensjoner, drukner i skyggene, gjemmer oss bak dørene og trekker gardinene for, for nå har vinduene snudd, nå ser vi inne i husa, ikke ut.

*Det er lov ikke å orke, det må være det, lov å synes at desember kveler glede mer enn å puste liv i tilværelsen. Det er helt greit å ta det med ro, ikke ville, ikke kunne. *

Sjøl lister jeg meg stille gjennom det hele, venter like mye på januar som på julas innerste timer. I år tar jeg advent et annet sted, mellom høye furuer, blant gamle hus, blant andre slitne sjeler, andre fryktsomme hjerter …

Og er du en som går i skyttergrava, tar ei julekule, kjemper deg gjennom julebordslag og shots litt for seint, handler altfor mye for kontoen sitt eget beste? Og pynter hus og hjem til kvalmen stiger? En fred skal komme, en dag i jula eller etterpå.

Ta vare på noen som trenger det. De finnes der inne bak alt fjaset.