Herold

*Natt til onsdag *ble de fem partiene på venstresiden i politikken enige om neste års statsbudsjett. Særlig glamorøst var det kanskje ikke å holde pressekonferanse klokka to om natta – men politikken er ikke alltid glamorøs, og mest av alt var nok politikerne som hadde forhandlet slitne og lettet over å ha kommet i mål.

Nå begynner kampen om å selge inn budsjettenigheten som en politisk seier. Slik det ser ut nå, mener vi det er tre klare vinnere og en klar taper i dette spillet. Så kan det fort vise seg å være enda en taper.

Den største vinneren heter Jonas Gahr Støre. Han får nå et nytt år som statsminister, etter at fem partier har klart «det umulige», nemlig å finne sammen om budsjettet. Alle argumenter om «tuttifrutti» vil nå kunne møtes med svaret om at «vi fikk til budsjettet». I alle andre saker står regjeringen fritt til å søke andre flertall i Stortinget, noe de helt sikkert kommer til å gjøre.

Men egentlig er det ikke Støres fortjeneste. Statsministeren har vært omtrent så fraværende som bare han kan. Faktisk har dette vært en elendig budsjettprosess fra regjeringens side, som ikke bare én gang men to ganger kom nær å havarere. Det framstår som at Støre har delegert bort ansvaret for budsjettprosessen, og han har iallfall ikke spilt sine budsjettkamerater i Stortinget gode. Hadde det ikke vært for at dette var første budsjettforsøk, hadde partiene neppe blitt enige. Støre har nå en betydelig jobb å gjøre for at kommende budsjettdiskusjoner blir bedre.

*De to andre *vinnerne er Rødt og Senterpartiet. De framstår som konstruktive og gjennomslagskraftige partier som regjeringen ikke kan ta for gitt, og begge har fått klare politiske seire. Senterpartiet kan dessuten når som helst trekke opp sitt trumfkort, nemlig at de kan komme til å «bytte side».

Den største taperen er SV. Partiet framstår nå marginalisert mellom Rødt og regjeringen eller mellom MDG og regjeringen, og har i tillegg store interne problemer knyttet til fadesen med ultimatum rundt Oljefondets investeringer. SV kommer ikke til å få æren for noen av de politiske sakene i budsjettenigheten, og må samtidig svare egne velgeren på hvorfor de ikke fikk til mer. Alt dette kommer dessuten etter at partiet gjorde et svakt valg. SV mangler nå en klar identitet og politisk sakseierskap. Oddsen er lav på at Kirsti Bergstø blir neste partileder som må gå av.

*Når det gjelder *MDG, vil de lærde strides. Internt i partiet er det én sak som overskygger alt. Det er å legge ned norsk oljevirksomhet. Nå skal det nedsettes en kommisjon som tilsynelatende skal fasilitere dette. MDG mener nå «det siste kapittelet skrives» om norsk oljehistorie, men hvis partiet tror kommisjoner legger ned næringer, tar de feil. Hvis man setter pengene på at kommisjonens rapport omtrent begraves på havbunnen, får man like lav odds som på at Bergstø går av i SV.