Herold

Norge har gjær på hjernen og deig i datingappen. Det er på tide å innse at bolle-hypen har gått for langt.

«Se her», sa den mannlige kollegaen i trettiårene og sendte meg noen screenshots fra en datingapp. «Alle, absolutt alle damer snakker om boller i profilen sin». Og sant som det var sagt: én fortalte at hun elsker søndager med løpeturer og hvetebakst, en annen hevdet at hun lager verdens beste skillingsboller, en tredje fremhevet sin kjærlighet til kaffe og kanelboller.

«Jøss», sa jeg. «Er denne forkjærligheten for hvetebakst kanskje en metafor for... noe annet?»

«Neinei», sa kollegaen min. «Det betyr bare at de liker å bake eller jakte kanelboller».

Norge har gjær på hjernen. I flere år har landet vært dypt nede i en bollepsykose. Det er hele tre år siden Oskar Westerlin lanserte sine «Oskars trippel sjoko»-boller og fikk Forbrukerombudet på nakken for det de mente var ulovlig reklame rettet mot barn. Etter dette har bolledeigen bare est.

Aftenpostens VINK-redaksjon dekker bollesituasjonen i Oslo som om det var Marius Borg Høiby-rettssaken. Bolle-anmelderen MankeGard har 200 000 følgere på TikTok og spiser seg gjennom Østlandet - bit for bit. Utenfor connoisseur-bakeriene Farine på Kampen og Lille Betong i Oslobukta er det eviglange køer både hverdag og helg. Deres kardemommeboller og skoleboller har gått viralt, og da er det bare å glemme å få seg en enkel kaffe.

Det er egentlig bare å glemme å få en skolebolle og en kardemommebolle også - når man endelig kommer fram til disken er det stort sett utsolgt.

Før påske meldte norske medier om folk som hadde stått opptil ni timer i kø for å sikre seg bakverk på bolle-influencer Mathea Bjørndalen og Oskar Westerlins pop-up i Vestbanehallen. Og denne uka kåret NRK «Norges beste bolle». Det var åpenbart ikke nok å se folk trøkke i seg kaker på «Bakemesterskapet», i flere uker har statskanalen pumpet ut bollestoff som om de var Johan Sverdrup-feltet i oljekrisa. Vinneren var, ikke overraskende, kanelbollen.

Da ga det faktisk litt mer mening, det en jeg kjenner viste meg på datingappen sin her om dagen, at en person valgte å sammenligne seg selv med en skillingsbolle.

Hva som menes med det, er umulig å si.

De som kanskje trodde at bolle-trenden hadde nådd sitt metningspunkt, kan åpenbart ta seg en bolle. «I Oslo har bollen fått en liten glow-up», meldte nettmagasinet Melk og Honning i mars, «Bolle-trenden stopper ikke i 2026!»

Nei, det skal være sikkert og visst. Og det er ikke bare et Oslo-fenomen. Bolleland, den legendariske bolle-bensinstasjonen på Espa i Innlandet, selger visstnok to millioner boller i året. Bransjenettsiden Bakeri.net melder om stadig nye inntektsrekorder i bollebakebransjen over hele landet.

Hva er greia? Riktignok er boller godt, men dette tar jo kaka. Er nordmenn bare enkle bytter for TikTok-trender, eller er det noe mer? En matjournalist jeg kjenner har en teori om at det handler om dyrtiden: Boller har rett og slett erstattet pils, mener hun. Det er billigere å sitte på en cafe med en kardemommebolle enn på en uteservering med en halvliter Hansa. Folk foretrekker brun bakst framfor brun pub. «Og det verste!» sier matjournalisten, «er at vi ikke engang er originale! Norge ligger flere år bak Danmark på bollefronten».

Apropos det: Selv om mine single mannlige kollegaer mener at kvinnene på datingappene faktisk mener hvetebakst når de skriver hvetebakst, er det ingen tvil om at deler av bakverk-trenden mer enn bare hinter til den danske betydningen av ordet bolle. Bolle-influencer Mathea Bjørndalens bake-videoer, der hun blant annet skviser bollene så fyllet spruter, er så erotiserte at NRKs «Humoretaten» har laget en sketsj om det. På TikTok kan du se muskuløse menn i bar overkropp beføle bakst og daske deig som om det var nakne kvinnerumper.

Og mere til.

«Disse er kåret til Oslos beste boller!», sa mannen min entusiastisk på bursdagen min. Han hadde dratt helt til andre siden av byen for å kjøpe Vink-hypet bakverk. Vi delte bollene opp i like store biter slik at alle kunne smake.

Resultatet? Ren og skjær skuffelse.

Ikke at bollene ikke var gode. Det var de. De levde bare ikke opp til det vi ser i videoene: Høylytt smatting, krem i skjegget, grådig slikking av fingre og lyden vi kanskje kan omtale som bakverk-stønning. «Åh, nom nom nom!».

Æsj, jeg blir kvalm bare jeg tenker på det. Kan vi ikke spise boller på vanlig vis igjen snart?

Hveteboller, kanelboller, solskinnsboller, rosinboller, skoleboller, fastelavensboller, skillingsboller, berlinerboller. Lista er lang, livet er kort, boller er godt - men ikke så godt at det er verdt å stå flere timer i kø for. Her er jeg på linje med Eivind Hellstrøm, som har sagt til Dagbladet at han aldri, aldri, aldri ville stått i kø for å spise en bolle.

Kanskje det er på tide å innse at den store bolle-hypen som hjemsøker vårt land rett og slett en bollebløff?

Mitt metningspunkt er i hvert fall nådd for lengst. Jeg orker ikke mer! Jeg har boller langt oppe i halsen.