Dyster høyre-dreining
Høyrepopulisten Nigel Farage sto bak et valgskred i britenes lokalvalg. Statsminister Keir Starmer gir seg likevel ikke, selv om kritikken øker.
Det var ikke parlamentsvalg, så det påvirker ikke regjeringen direkte, men lokalvalget i Storbritannia fikk et katastrofalt utfall både for det regjerende arbeiderpartiet Labour og for det andre statsbærende partiet, De konservative. Samme tendens viste valgene til parlamentene i Skottland og Wales. Egentlig er utfallet både historisk og sensasjonelt, men meniningsmålingene har pekt i denne retningen i over ett år. Derfor var det ikke uventet. Det er særlig framveksten til det nasjonalistiske og høyrepopulistiske reformpartiet til Nigel Farage, Reform UK, som forrykker alt vi tidligere har sett i britiske valg.
Det er nå ti år siden Farage sto i spissen for kampanjen som førte til at britene stemte for å melde seg ut av EU (Brexit), men landet har aldri blitt seg selv etter dette. Blant annet er de nå i ferd med å slite ut sin sjette statsminister etter folkeavstemningen.
Da sir Keir Starmer og Labour vant valget for to år siden, ble det antatt både at partiet var rehabilitert og at Starmer var mannen som skulle gjenninnføre anstendigheten i britisk politikk. Det som derimot har skjedd er at han nå er tidenes minst populære statsminister, ifølge målingene. Lokalvalgsresultatet betyr en fornyet jakt på posisjonen hans.
Det var måten Starmer virvlet seg inn i Epstein-saken på, gjennom den skandaløse utnevningen av Epstein-vennen Peter Mandelson til USA-ambassdør, som virkelig startet kjøret mot statsministeren. Da hadde han allerede rukket å miste mye tillit fra velgerne. Torsdagens valg bekreftet tillitskrisen. Han er likevel klar på at han ikke vil trekke seg nå. Det er ingen opplagt annen kandidat med tilstrekkelig støtte i partiet. Uroen vil derfor fortsette.
Det britiske valgsystemet har alltid lagt til rette for et topartisystem, der Labour og De konservative har vekslet på makten. Lokalvalget viser at det kan være et visst potensial både for Reform UK og andre av de tidligere småpartiene. Samtidig er det ofte sånn at lokalvalgene brukes til protest, mens velgerne samler seg om det trygge når det blir parlamentsvalg.
De etablerte partiene må likevel ta valget på alvor. Noe er fundamentalt galt i Storbritannia og det har resultert i en dyster høyredreining. Dersom dette etter hvert gir Reform UK posisjoner i nasjonal politikk, vil det være til stor skade, ikke bare for britene. Også for det europeiske samarbeidet, for Ukraina og for institusjoner som Nato, FN og EU, vil det bidra til å forrykke den internasjonale rettsordenen i ytterligere feil retning.