Herold

Resolusjon vedtatt på Årsmøte til Utdannigsforbundet Elverum

Vi lever i en verden med mye uro, også blant våre nærmeste allierte. Det finnes en del sterke krefter som utfordrer demokratiet, som setter grupper opp mot hverandre og prøver å skape strid. Flere av disse forsøker å lage inntrykk av at Norge i dag er preget av kriser og forfall.

Dette selv om vi i 2025 ble rangert som verdens nest beste land å leve i, blant verdens 193 nasjoner på FNs Human Development Report, knepent bak Island på førsteplass.

Selv om vi jevnt over har det bra i Norge, er det uansett mye som bekymrer de unge i dag. De opplever mer mobbing, de ser at det er kriger og konflikter, økende økonomiske forskjeller, klimaendringer, høy arbeidsledighet blant unge og vanskelig å komme inn på boligmarkedet.

Vi som er godt voksne i dag ser at det er mye psykisk uhelse blant ungdom, mye fysisk inaktivitet og mye tid som tilbringes foran en skjerm. Dessuten ser vi med skepsis på hvor raskt diverse KI-verktøy rulles ut. Disse overtar manges jobber og bruken av disse er på ingen måte tilstrekkelig utredet og diskutert før de ble tatt i bruk.

Samtidig er det flere som utfordrer konseptet om fellesskolen, i hvert fall i betydningen enhetsskole. Noen mener det skal være flere skiller, nivådeling og sortering, en skole som tidlig er basert på mer konkurranse.

Noen vil senke rettigheter til tilpasninger, spesialopplæring og morsmålsundervisning. Noen mener normer og minstestandarder bør oppheves til fordel for mer lokal «frihet». Det er vel ingen tvil om at det siste betyr ytterligere kutt.

Vi vil hevde at det fremdeles er viktig, kanskje viktigere enn på lenge, å slå ring om den norske fellesskolen. Denne er og blir en suksesshistorie som få land kan vise til maken til. Fellesskolen er, som navnet sier, en skole for alle, uansett bakgrunn og økonomi, religion og kultur, etnisitet og hudfarge.

Dette er en skole som har fungert som den reneste demokratimaskinen. Den har vært et sted der alle barn og ungdommer kan møtes og være like, der man lærer at det er rom for at man kan være uenig, diskutere og ha forskjellige verdisystem, men samtidig være venner.

Den norske fellesskolen har tradisjon for å formidle kunnskap, men samtidig ta vare på hele mennesket. Dette betyr for eksempel å også dyrke kreativitet, estetikk og lidenskap, det innebærer å viderebringe tradisjoner, prøve seg på forskjellige nye aktiviteter, lære viktigheten av fellesskap og deltakelse, øve opp evnen til omstilling, nytenkning, krav om effektivitet og ytelse, i en virkelighet med konkurranse og marked.

Det handler om å lære betydningen av å ta vare på naturen, både for å sikre bærekraft, utrydningstruede arter og økosystemer. Dessuten handler det om å lære å ta hensyn til naturens egenverdi og kunne oppleve og nyte f.eks. frisk luft og vakre landskap.

Vil lever som sagt i en urolig tid med krig, uroligheter, mer radikalisering og et hardere debattklima. I tillegg utsettes vi for stadig mer falsk informasjon, og vi vet ikke helt hvordan vi skal bruke og forholde oss til kunstig intelligens. I denne situasjonen er det viktig at barn og unge har et felles kunnskapsgrunnlag i møte med alt dette.

Med bakgrunn i denne situasjonen er det besluttet at 2026 skal være et totalforsvarsår i Norge. Noe av det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap nevner som det viktigste i dette året er situasjonsforståelse, håndteringsevne og motstandsdyktighet.

De nevner også beskyttelse av viktige verdier i samfunnet som trygghet for befolkning, rikets selvstendighet og nasjonal styringsevne. Alt dette er punkter der fellesskolen spiller en svært viktig rolle, mener vi.

Vi oppfordrer derfor alle til å bidra til å slå ring om og ta godt vare på fellesskolen! Vi oppfordrer dessuten politikerne til å sørge for nødvendig finansiering av det viktige oppdraget skolen har. Det skorter det dessverre mye på i dag!