Nils kom til Verdens Ende med noe Heidi Karoline satte stor pris på
Plus
Besøkssenter Færder nasjonalpark på Verdens Ende er i ferd med å bygge opp en utstilling viet kulturhistorien i Færder nasjonalpark.
Nylig ble en modell av Færder fyr overlevert senterleder, og utstillingsansvarlig, Heidi Karoline Storm.
– Fantastisk
Modellbygger Nils Mogensen er kjent for sine mange flotte båtmodeller. Dette er første gang han har bygget en fyrstasjon.
– Færder er mitt jomfru-fyr. Når jeg bygger båter, finnes det tegninger som jeg kan følge slavisk. Det hadde jeg ikke her. Her ble det mest fra bilder i diverse bøker. Den største utfordringen var kanskje hvordan bygninger og tårn er organisert.
Heidi Karoline Storm er begeistret.
– Fantastisk. Dette har jeg gledet meg til. Rødt og hvitt tårn, rød sjøbod, hvite hus og blå kran. Nice!
På plass i monteren vil modellen garantert være til glede for både store og små besøkende. Gjennom en kikkert ser man fyret i virkeligheten; seks kilometer ute i havet.
«Storslået»
Færder fyr har holdt lyset tent og sørget for trygg ferdsel i over 300 år, og det av Norges 212 fyr som har brent lengst. Tent på toppen av Store Færder i ei fyrgryte i 1697. I 1857 ble fyret flyttet til Tristein, lenger sør. I «Skillings Magasin» fra 1857 skriver en skipper: «Storslået at faa se et saa prægtig Fyrtaarn paa den norske Kyst».
Støpejerns-tårnet på 43 meter var en ingeniør-bragd av dimensjoner. Lyset rekker 19 nautiske mil – 35 kilometer.
Naturens rytmer
Færder fyr var et isolert samfunn. Familier levde og arbeidet tett sammen under værharde forhold. Fyrvoktere, assistenter og telegrafister. Rundt 1910 bodde det et tjuetalls mennesker på øya.
Hverdagen var preget av ansvar, rang og tidvis konflikter, men også av samhold og selvberging. Barna ble undervist av guvernanter og mødre i tårnets andre etasje.
Naturens rytmer – fra kjøkkenhagen, som om vinteren blåste på havet, til ærfugler og fisk – satte rammen for livet.
Bedre forbindelser til land gjorde at familielivet på fyret tok slutt. Færder fyrstasjon gikk på 70-tallet over til å være en arbeidsplass i turnus. Det ble automatisert og avbemannet i 2006. Kystverket står som eier, og har ansvar for drift og vedlikehold.