Herold

1. mai. Fredsdagen. Det er 81 år siden Norge ble fritt. På ettermiddagen i 1945 sendte Norsk Telegram Byrå ut meldingen: «Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt.»

Se de unike bildene fra fredsdagene i 1945

Kjeld-Willy Hansen og Svend Einar Hansen har beskrevet hvordan freden kom til Larvik i boka «Det står i bla’e», som var ØPs 125-års jubileumsbok. Finn Hagen fra Østre Halsen ble senere intervjuet og beskrev dagen på denne måten: «Folk flest strålte av glede. Plutselig kjente vi alle hverandre. Jeg glemmer det aldri.»

I jubileumsboka til ØP beskriver journalist og redaktør Carl Henry det slik: «Da det ble kjent at det var fred, trykket vi opp så mange aviser som vi vel aldri hadde gjort. Jeg husker godt at vi sto i vinduet i annen etasje i avishuset og kastet ut aviser til hundrevis av mennesker som hadde samlet seg. Russen kom og brakte aviser ut. Jeg vil tro at vi den dagen trykket et opplag på 15.000 aviser», sa Henry.

Så ligger det et dystert bakteppe over verden – på denne dagen der vi husker fred og frihet. Vi vet at gnisten for nye kriger er blitt tent og at verden er mer urolig enn den har vært på lenge. Vi frykter konsekvensene av det som skjer i Midtøsten eller Ukraina. For første gang på lenge er det mange som tror at en krig kan komme til dørstokken vår igjen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, og over halvparten tror verden vil oppleve flere kriger de neste tre årene, viste en undersøkelse som kom i januar. I mars viste en tilsvarende undersøkelse fra Opinion at én av ti nordmenn tror at det vil bli krig i Norge i løpet av de neste fem årene. Det er den største krigsfrykten siden Opinion startet målingen.

Ved årsskiftet hadde 239 millioner mennesker behov for akutt nødhjelp og beskyttelse. Og 831 millioner mennesker – én av seks i verden – har vært eksponert for konflikt det siste året, skrev Norad.

Derfor er det ekstra viktig at vi markerer 8. mai. Det er en dag som ikke bare minner oss om at verden er urolig, men det er først og fremst en dag som viser oss alle at freden er verdt å markere. Det er få tidsvitner igjen som kan fortelle oss om den spesielle dagen i 1945 da Norge ble fritt etter fem års okkupasjon, og derfor er det viktigere enn noen gang å fortelle nye generasjoner at fred ikke er noe vi bør ta som en selvfølge. Og at gleden over at denne spesielle dagen kom til Norge, aldri bør glemmes.

10 262 nordmenn mistet livet under 2. verdenskrig. Det var 3 638 sjøfolk i handelsflåten som falt. Av disse seilte 635 i innenriks sjøfart, mens 3 003 seilte i utenriks sjøfart. Aktive deltakere i motstandsbevegelsen og politiske fanger hadde 2 091 falne, mens sivilbefolkningen ellers hadde 1 779 falne. Tapene til de militære norske styrkene under hele krigen var 2 000, 765 i hæren, 923 i marinen og 312 i flyvåpenet, viser tall fra norske myndigheter som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. På denne dagen skal vi alltid huske de som ga livet sitt for det landet vi har i dag – og for at vi kan feire nok en frigjøringsdag i fred her i landet. Og vi skal minnes alle som bidro til at okkupasjonen tok slutt denne maidagen for 81 år siden.

La oss bruke dagen til å minnes – til å ta vare på freden – og motarbeide krig.