Herold

Bøndene i Ringsaker er på vakt etter en vinter med lite snø og tidlig snøsmelting.

Jorda er forholdsvis tørr nå, og noen bønder er allerede i gang med vatninga. Andre ligger i startgropa. Lars Petter Schjerpen driver Ringsaker prestegård og er nøye med forberedelsene.

– Vi har bare noen få desimeter matjord over sandjord. Derfor er jorda her i grenda forholdsvis tørkesvak, så vi må være på vakt, sier Schjerpen.

- Korrekt avgjørelse

Naboen på Stein var tidlig ute og startet vatning av eng allerede 1. mai.

– Det var en korrekt avgjørelse. Gras kommer tidlig i god vekst og trenger vatn tidlig for at avlinga skal bli optimal, sier Schjerpen.

Gras/eng har grunne røtter og starter veksten tidlig på våren. Den har høy transpirasjon når den vokser raskt i mai/juni, og tørke tidlig slår hardt ut på første- og andreslått. Han peker på at korn har større evne til å søke nedover etter vann. Derfor er det viktig å ikke vatne for mye for tidlig.

– Hvis vi vatner for mye for tidlig, utvikler kornet grunne røtter. Det vil vi ikke ha, for da vil det slite ekstra hardt hvis det blir tørt senere i sommer.

Eget anlegg

Ringsaker prestegård har sitt eget vatningsanlegg med kraftig elektrisk pumpe ved Mjøsa, nedgravde rør over hele eiendommen, hjelpepumpe ved kirka og to vatningsvogner som kobles på ved flere punkter.

– Så langt er det ingen fare, men vi gjør klar og tester anlegget nå før behovet melder seg. Vi sjekker at pumpe og ventiler virker, at det ikke er lekkasjer og fyller forsiktig opp rørene med vann allerede nå. Da sparer vi anlegget for en brå trykkøkning når vatninga starter, sier Schjerpen.

Denne kontrollrutinen kjøres hver vår. Når vatninga først er i gang, holdes en vogn i kontinuerlig drift for å holde vanntransporten effektiv gjennom rørene og spare kostnader. Den store pumpa kan heises opp og evakueres ved storflom i Mjøsa. Det har blitt gjort tidligere.

God spiring

Jon Einar Hulleberg, leder for Ringsaker og Helgøya bondelag, er fornøyd med spiringen på Nes.

– Nysånning av korn kommer bra her på Nes, forutsatt at det er riktig sådd. Legg merke til grønnskjæret på nysådde jorder. Kønnet er allerede oppe mange plasser. Det viser at vi har tilstrekkelig spireråme i jorda, sier Hulleberg.

Bøndenes rop er hørt: – Vil likevel ta lang tid

Han ergrer seg imidlertid over at stigingen i Mjøsa ikke har gått så fort som ventet. Antakelig fordi været er kjølig også nord i fjellene, men han understreker samtidig at varme slår begge veier.

– Så lenge det er så tørt i jorda som nå, da er det på sett og vis bra at det er kjølig. Da går alt litt saktere. Men vi har hatt flere år med samme problemet: Sterk nedtapping på vinteren og lav vannstand i Mjøsa slik at mange vatningsanlegg ikke når tak i vatnet tidlig nok. Nivået i Mjøsa stiger, men ikke så raskt som vi ble forespeilet.

Trygg i Furnes

Gardbruker Ole Sollerud i Furnes mener det fortsatt er altfor tidlig å spå forsommertørke.

– Altfor tidlig å si. Foreløpig har det vært ganske ideelt vær, men vi bør nok ha monnelig med regn i løpet av et par uker, sier Sollerud.

Han er enig med Hulleberg i at kjølig vær bremser tørken. Dessuten er kjølig vær en stund framover gunstig fordi det gir kornet tid til å utvikle et godt rotsystem og buske seg bedre.

Å buske seg betyr at planta utvikler flere strå fra rota. Flere strå gir flere aks og dermed større avling til høsten. Mai kulde gjør bondens lader fulde, lyder et gammelt ordtak som moderne landbruksforskning kan bekrefte stemmer.

Korn og gras er de kulturene som trenger mest vatn den nærmeste tida. Behovet kommer først for gras og høstsådd hvete, senere for andre kornslag, poteter og grønnsaker.

Schjerpen understreker at en viss forsommertørke er vanlig i distriktet, men at det beste er å slippe vatning.

– Noen få somre har vi greid oss uten, men det er sjelden været er så samarbeidsvillig, sier han.