Herold

Det er 8. mai, frigjøringsdagen. Jeg har fortalt denne historien tidligere. Det var en vakker, rørende og sterk opplevelse. De tre gentlemen er gått ut av tiden. Minnene har jeg.

Noen øyeblikk setter seg fast i hjerte og sinn. Slik er det med det øyeblikket jeg forteller om i dag. Dette skjedde på nittitallet mens jeg var ordfører i Balsfjord. Det ble arrangert et stort krigsseilertreff i Tromsø. Krigsseileren Helge Solvang var en av deltakerne og planleggerne av dette treffet.

Tre busslastermed krigsveteraner ankom Balsfjord. Helge Solvang ville vise dem Kongehytta ved Langvatnet i Balsfjord, der Kong Haakon og Kronprins Olav tilbrakte de siste ukene på norsk jord i mai og juni i 1940. Dessuten fikk han jo samtidig vist fram vår vakre landbrukskommune i løpet av bussturen.

Helge Solvang hadde avtalt med den tidligere bonden, politikeren og organisasjonsmannen Hjalmar Pedersen at han skulle hente ordføreren med sin egen bil. Dette var jeg godt informert om. Helge Solvang var stolt over at Balsfjord hadde fått sin første kvinnelige ordfører. Det trakk han fram i mange sammenhenger. Hjalmar Pedersen ankom ordførerkontoret i sin fineste stas – i frakk, hatt og med stokk.

Ferden gikk nedtil meieriet. Dit skulle bussene med Helge Solvang og alle krigsveteranene komme. For Helge var det viktig å få vist fram plaketten på veggen som fortalte at her i Balsfjord var det holdt statsråd den 31. mai i 1940, på Balsfjord Ysteri.

Krigsveteranene ankom, Helge presenterte stolt Balsfjords kvinnelige ordfører og sin gode venn Hjalmar Pedersen. Ordføreren holdt tale og krigsveteranene lyttet høytidelig med to stolte Balsfjordinger i spissen.

Ferden gikk videre mot Kongehytta ved Langvatnet. Ved Takvatnet stod nok en staselig Balsfjording i frakk og med stokk, krigsveteranen Holter Solli. Helge Solvang hadde også invitert Holter med på denne ferden.

Vi ankom Kongehytta. Krigsveteranene, de tre Balsfjordske gentlemennene og ordføreren stod foran kongehytta. Det var høytidelig. Akkurat da ble det fortalt hva flagget, kongen og fedrelandet hadde betydd og betydde for disse veteranene. Jeg fikk oppleve dette øyeblikket foran kongehytta. Det sitter fastspikret hos meg.

Vi stod der … tre flotte og stolte veteraner, Balsfjords første kvinnelige ordfører og alle krigsveteranene. Tårer rant på kinnene til de tre flotte og stolte Balsfjordingene, og ved det synet kom tårene på mine kinn også.

Noen øyeblikk i livet gjemmes og glemmes aldri. Gode minner tar man med i hjertet.