Herold

Kjære lege: Du ga meg hormoner, men glemte mammografien.

Det skrikes høyt om kvinnehelse om dagen. Endelig snakkes det om overgangsalder, og endelig kreves det at kvinners plager skal tas på alvor.

Men i iveren etter å gi alle kvinner hormonbehandlingen de har krav på, har vi mistet noe livsviktig på veien: advarselen om risiko og kravene til pasientsikkerhet.

Jeg er en av dem som ble hørt. Jeg fikk hormonbehandling mot plagene mine. Men jeg fikk den uten at det ble tatt mammografi først.

Det viste seg at jeg allerede hadde brystkreft – en hormonsensitiv type. Ved å starte på behandlingen har jeg i praksis «matet» kreften min.

Det finnes i dag ingen nasjonale krav som pålegger leger å henvise til mammografi før oppstart av hormonbehandling. Retningslinjene støtter seg i stor grad på det offentlige , som kun screener kvinner annethvert år fra fylte 50 år.

Det betyr at tusenvis av kvinner starter behandling i blinde. viser en uvanlig kraftig økning i brystkreft; i 2025 fikk over 4.500 kvinner diagnosen, og for 80 prosent av oss er kreften hormonfølsom.

Nå lever jeg i en virkelighet som er milevidt fra den «nye våren» hormonene lovet meg.

For å hindre tilbakefall må jeg gå på antihormonell behandling. Jernteppet av bivirkninger har lagt seg over hverdagen min, som nå føles som en overgangsalder på speed.

Jeg har konstante muskel- og leddsmerter. Jeg er stiv som en stokk. Hjernetåken gjør det vanskelig å tenke, snakke og huske. Huden tørker ut, slimhinner er tørre, og nattesøvnen er elendig.

Jeg er ikke alene. Hvert år starter rundt 3.600 nye kvinner på den samme behandlingen som meg. Fordi vi må stå i dette i fem til ti år, er vi til enhver tid en hær på over 30.000 norske kvinner som lever med disse bivirkningene.

Vi har overlevd kreften, men prisen vi betaler hver eneste dag, er høy.

Derfor blir jeg skikkelig provosert når jeg leser kommentarer som: «Den risikoen vil jeg ta, for overlevelsesprosenten er så høy».

Å overleve er én ting. Men livet blir totalt forandret. De fleste av oss som har hatt kreft, lever med bivirkninger og senskader resten av livet.

Når vi krever at kvinnehelse tas på alvor, må det innebære hele bildet. Det må innebære grundige undersøkelser – som en mammografi – før resepten på hormoner skrives ut.

Legen må ta seg tid til å sjekke om det ligger noe latent i brystet som ikke tåler den ekstra hormontilførselen.

Vi skal fortsette å kjempe for bedre kvinnehelse. Men ingen kvinne skal måtte oppleve at behandlingen som skulle gi henne livet tilbake, ender opp med å sette det i fare. Pasientsikkerhet er også kvinnehelse.

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg aldri startet på hormonbehandling før jeg var grundig undersøkt, også med mammografi.