Herold

Lokallagslederen for Rødt Leirfjord, Torill Pauline Walla, har i et leserinnlegg gått langt i å stadfeste at man ikke bør anmelde i saken om Leirfjord Bredbånd, eller i det minste vente med en eventuell anmeldelse. Det kan man for så vidt mene. Men vi reagerer på den ensidige måten problemstillingen blir framstilt på.

Selvfølgelig kan og bør man lære av feil. Det finnes gode måter for Leirfjord å unngå liknende problemer i framtiden på, og det gir revisjonsrapporten om selskapet klart uttrykk for. For det første kan kommunen unngå å eie heleide aksjeselskap som driver med ikke-lovpålagt næringsvirksomhet, støttet av lån i Kommunalbanken, der kommunen er garantist uten pant i selskapets infrastruktur.

Vi kan også legge bort praksisen med at personer har roller på alle sider av bordet samtidig. Det er også mulig å unngå nye aksjeselskap hvor styrets flertall består av aktive politikere. Hvis vi likevel gjør det, kan vi i det minste unnlate å rigge selskapet slik at administrasjonen har liten eller ingen påvirkning på hvordan de drives. Og la oss ikke glemme den enkelte politikers eget ansvar for ikke å sette seg fast i vanskelige habilitetssituasjoner.

Mye kan altså læres. Men rapporten peker også på alvorlige beslutninger som er tatt av selskapet selv, utenfor politisk kontroll. Beslutninger som i aller høyeste grad burde vært forankret hos eier, og som har hatt økonomiske konsekvenser for kommunen. Anbudsprosessen i 2023 er et sentralt eksempel på nettopp dette.

Samtidig med Walla sitt innlegg, skriver også Morten Hofstad i en leder i Helgelands Blad at politikerne bør roe seg ned i det han omtaler som trangen til å finne syndebukker. Men her handler det ikke om å finne syndebukker, her handler det om å plassere ansvar. Det er helt riktig at kommunestyret også har et ansvar. Tidligere kommunestyrer opprettet selskapet, eide selskapet, ga selskapet lånegaranti, og man må naturligvis ta lærdom av hvordan eierstyringen sviktet. Men det er ikke det samme som at styrets ansvar forsvinner.

Aksjeselskap og ansvar

I et aksjeselskap har styret et selvstendig ansvar for forsvarlig organisering, dokumentasjon, økonomistyring og forankring av beslutninger. Og det er nettopp her mye av den dokumenterte svikten ligger. Hvis konklusjonen blir at kommunestyret har et eieransvar, men at styrets disposisjoner ikke skal vurderes juridisk, hopper man elegant over selve aksjeselskapsformen. Da reduseres aksjeselskapet sitt eget ansvar til noe nærmest symbolsk.

Når aksjeselskapet agerer på egen hånd og unnlater å forankre viktige beslutninger hos eier, er det kommunestyrets plikt som eier å stille spørsmål. Til dokumentasjon, prosesser, fullmakter og handlinger. Det er ikke alltid behagelig, men de ubehagelige spørsmålene som stilles nå, skyldes i stor grad at de nødvendige spørsmålene verken ble stilt eller kom til politisk behandling da anbudsprosessen pågikk i 2023. Da var det styret som hadde ansvar for å kalle inn til generalforsamling, samtidig som to ordførere på ulike tidspunkt burde satt saken på dagsorden i formannskap og kommunestyre. Det skjedde ikke. Dermed fikk kommunestyret aldri reell mulighet til å ta stilling til om anbudet burde trekkes eller ikke.

Frist

Nå er det også slik at foreldelsesfristen for enkelte punkter i aksjeloven er tre år. Dersom man skal få vurdert ansvar, og ikke bare la alt skure og gå under parolen «vi lærer til neste gang», er tiden nå. Vi runder snart juli 2026, og da er det tre år siden prosessen rundt det fatale anbudet ble satt i gang. Fra da av kan forhold gå i glemmeboka, steg for steg, og bli foreldet.

Det er kommunestyret som velger om de skal la det skje, eller ikke. Samtidig skal ikke kommunestyret konkludere på egen hånd. Administrasjonen skal komme tilbake med sin vurdering, og den kan ende med både nei og ja. Uansett tror vi det vil være vanskelig for kommunestyret å gå mot administrasjonens anbefaling.

Hofstad og Terra

Helt til sist er det ikke til å stikke under stol at vi savner mer journalistisk nysgjerrighet i saka, spesielt fra førnevnte Hofstad som redaktør for Helgelands Blad. Hofstad hadde journalistisk teft den gangen han var sentral i opprullingen av Terra-skandalen.

Men når styremedlemmer i et kommunalt eid selskap har ansatt seg selv i godt lønnede stillinger uten ordinære utlysninger, når det mangler dokumenterte habilitetsvurderinger, når det dukker opp dokumenter signert i 2026 av personer titulert som styremedlemmer selv om de for lengst hadde gått ut av styret, når generalforsamlingen i praksis er blitt tilsidesatt og uformelle informasjonsmøter er blitt omtalt som eiermøter, når verdien på selskapet viser seg å være langt lavere enn det tidligere styre har lagt fram for generalforsamlinga, og når kommunen risikerer betydelige økonomiske tap – ja da mener vi det burde vekke betydelig journalistisk interesse, også hos Hofstad.

Isteden virker det som om redaktøren i Helgelands Blad avviser hele sakskomplekset som «en dårlig ide i utgangspunktet». Det minner kanskje mer om redaksjonell berøringsangst enn gode journalistiske vurderinger.