Herold

Denne uka arrangerte Innlandet fylkeskommune Europadagen 2026 på Gjøvik.

Politikere, forskere, kommuner, næringslivet inklusive arbeidslivsorganisasjonene og utdanningsmiljøer møttes for å diskutere hvordan Innlandet kan bruke europeisk samarbeid til å løse utfordringer innen blant annet beredskap, helse, forskning, klima og næringsutvikling.

Responsen fra deltakerne var svært god. Men én gruppe manglet: de regionale mediene.

Det er selvsagtmedienes fulle rett å prioritere hva de ønsker å dekke. Likevel er det grunn til å stille et spørsmål: Hvordan skal vi bygge kunnskap og forståelse om EU og EØS i befolkningen dersom samfunnsdebatten om dette i liten grad når offentligheten?

For dette handler ikke om «Brussel-politikk» langt unna folk flest. Det handler om lokalsamfunnene våre.

I Innlandet deltar aktører nå i over hundre europeiske prosjekter. Bare i 2025 fikk innlandsaktører tilsagn på 64 nye EU-prosjekter. Dette gir tilgang til forskningsmiljøer, teknologi, kompetanse og finansiering som bidrar til bedre løsninger innen helse, klimatilpasning, utdanning, industri og samfunnssikkerhet.

Dette påvirker arbeidsplasser, tjenester og utviklingen av regionen vår.

Likevel opplever mange at europapolitikk framstår fjern, teknisk og lite relevant. Nettopp derfor er offentlig opplysning så viktig.

Eldring-utvalget, som i 2024 la fram NOU-en Norge og EØS: Utvikling og erfaringer, peker tydelig på at kunnskap om EU og EØS er avgjørende for å ivareta norske interesser. Utvalget advarer samtidig mot at viktige spørsmål blir overlatt til «for få» og at dette kan skape avstand mellom beslutninger og folk.

Det er en alvorlig demokratisk utfordring.

Utvalget skriver også at mange trekker seg unna debatten og overlater arenaen til eksperter og ildsjeler, og omtaler dette som «et faresignal når temaer som berører så mange, blir diskutert av for få».

Derfor handler dette også om medienes rolle.

Regionale medier er ikke bare nyhetsformidlere. De er en grunnleggende del av demokratiet vårt. Når spørsmål om EU, EØS og europeisk samarbeid i liten grad blir løftet fram, svekkes også muligheten for bred deltakelse og opplyst debatt.

Vi trenger ikke mer ukritisk hyllest av - eller skepsis til - EU. Vi trenger mer kunnskap, flere perspektiver og større offentlig samtale.

For realiteten er at beslutninger tatt i Europa påvirker Innlandet hver eneste dag – enten det gjelder industri, energi, klima, arbeidsliv, beredskap eller kommunale tjenester.

Da kan vi ikke samtidig akseptere at europadebatten blir noe som foregår i små fagmiljøer uten offentlig oppmerksomhet.

I Innlandet har fylkestinget derfor vedtatt å bruke 2 millioner kroner årlig over fire år på kompetanseheving om EU og EØS for fylkes- og kommunepolitikere. Det er et konkret svar på behovet Eldring-utvalget peker på.

Men politikere alenekan ikke bygge kunnskap i befolkningen. Der trenger vi også mediene.

For hvis ikke offentligheten får innsikt i hvordan europeisk samarbeid faktisk påvirker hverdagen vår, overlater vi viktige samfunnsspørsmål til et stadig mindre rom av spesialister og interesserte.

Det er verken bra for demokratiet – eller for Innlandet.