Herold

Kjære lesere,

I det siste har jeg fått mange spørsmål om hva Rødt egentlig mener i en av vår tids mest betente og aktuelle politiske saker, nemlig spørsmålet om å boikotte Israel. Derfor ønsker jeg å bruke dette leserinnlegget til å presisere hva mener jeg og hva Rødt faktisk står for.

Som medlem av Rødt kjenner jeg på et ansvar for å rydde opp i misforståelser og ha klarhet, siden jeg opplever at mange tillegger partiet meninger og intensjoner som verken er riktige eller presiserende. For meg handler denne saken ikke om religion eller etnisitet. Den handler om lov, etikk og menneskeliv!

Rødts linje er*ikke et ønske* om å skade israelere som folk. Det er heller ikke et ønske om å “utslette Israel”, slik noen påstår. Rødts politikk er å møte det partiet omtaler som Israels okkupasjon og folkerettsbrudd med politiske og økonomiske virkemidler som noe av disse: stans i norske våpendeler til Israel, uttrekk av investeringer, og økonomisk, akademisk og kulturell boikott. Rødt mener også at palestinernes krav på en egen stat må anerkjennes, og at Israels brudd på folkeretten må møtes med sanksjoner fra verdenssamfunnet.

Det er altså et avgjørende skille som må presiseres her: Boikott er ikke vold! Boikott er ikke et angrep på sivile! Boikott er et ikke-militært pressmiddel! Når Rødt vil boikotte, er det for å ramme statlige, økonomiske og institusjonelle forbindelser som bidrar til å opprettholde en politikk partiet mener bryter folkeretten. Rødt og flere andre stanser viser selv til innkjøpsboikott av varer som brukes til å drepe sivile i de okkuperte palestinske områder. Et konkret eksempel er at Statens pensjonsfond Utland ikke bør være investert i selskaper som medvirker til folkerettsbrudd, okkupasjon og overgrep mot sivile. For meg er dette en viktig presisering, siden ord betyr masse! Når noen bevisst eller ubevisst forsøker å oversette “boikott” til “utslettelse”, så forvrenger de debatten totalt! De gjør en politisk uenighet om til en moralsk skrekkfortelling, ergo gagner det ingen!

Tvert imot! Dersom noen faktisk skulle mene at et land burde utslettes, ville det være et grovt brudd med alt Rødt sier at partiet står for! FN-pakten forbyr trusler eller bruk av makt mot en stats territorielle integritet og politiske uavhengighet. Folkemordskonvensjonen forbyr handlinger begått med hensikt å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe, helt eller delvis. Og krigens folkerett bygger på det grunnleggende prinsippet om å skille mellom sivile og stridende; angrep skal ikke rettes mot sivile!

Noen forsøker også å bruke ordet “kommunisme eller sosialisme” som et slags bank i bordet bevis mot Rødt, som om historiske overgrep automatisk diskvalifiserer enhver venstresidepolitikk i dag. Jeg mener det er en intellektuelt lat og vagt måte å diskutere på. Ja dessverre, historien kjenner regimer som kalte seg kommunistiske og som begikk forferdelige overgrep i maktens navn. Men det betyr ikke at ethvert parti som vil omfordele makt og rikdom, står for det samme! Man må vurdere partier etter deres faktiske politikk, deres demokratiske praksis og deres respekt for rettsstaten. Man må bruke sunn fornuft!

Og nettopp der er det verdt å lese hva Rødt faktisk vedtar. I arbeidsprogrammet sitt beskriver partiet visjonen som et samfunn “mer demokratisk enn dagens”, der store beslutninger tas i fellesskap. Programmet sier også at Rødt jobber for internasjonal solidaritet, mot rasisme, og for å utvide demokratiet, fremme fred og solidaritet.

Ingen politiske tradisjoner er immune mot maktmisbruk. Historien er full av eksempler på at mennesker har sviktet både på høyre og venstresiden når makt, prestisje eller frykt har fått erstatte prinsipper. Å se på dagens regjering og verdenssituajon er et perfekt eksempel. Nettopp derfor må vi holde fast på demokratiske institusjoner, åpen debatt, menneskerettigheter og folkerett! Det er slike målestokker jeg mener politiske partier bør måles etter.

For meg handler dette derfor om noe enkelt. Det må være mulig å kritisere en regjering uten å bli beskyldt for å hate et folk. Det må og burde være mulig å kreve sanksjoner mot folkerettsbrudd uten å bli mistenkeliggjort som ekstremist eller antisemitist. Og det må være mulig å stå opp for palestinernes rettigheter samtidig som man avviser enhver tanke om vold mot sivile, enten de er palestinere eller israelere.

Igjen, jeg støtter ikke verken utslettelse, eller hat, eller kollektiv avstraffelse. Jeg støtter folkeretten, og det gjør Rødt også! Jeg støtter Rødt fordi jeg mener politikk må ta utgangspunkt i menneskeverd, rettferdighet og respekt for internasjonal rett. Nettopp derfor reagerer jeg når partiets standpunkt om Israel og Palestina blir framstilt som noe det ikke er.

Og det er nettopp derfor jeg mener Rødts krav om boikott må forstås som det er, nemlig et politisk pressmiddel mot en statlig politikk og en regjering, og ikke et angrep på et folk, basert på religion eller etnitiset eller språk eller kultur.