Herold

Energiminister Aasland skriver om Statnett-bremsen i leserbrev. Her gjør ministeren et poeng av at det er nødvendig å snakke sant om hva situasjonen er. Det må forstås som at han mener noen andre har snakket usant?Styret i Motvind Helgeland ønsker ikke å sette slike merkelapper på våre meningsmotstanderes argumenter. Men vårt syn på status, årsakene og hvordan vi kommer ut av krisa fort nok, samsvarer i liten grad med det Aasland skriver om.Årsaken til krisen i kraftsystemet nord for Svartisen er at Statnett både har reservert, og satt i kø, altfor mye forbruk. Storforbrukerne er datasentre, landstrøm til Melkøya og hydrogen-/ammoniakkprosjekter. Bare kraftbehovet til Nscale sitt datasenter i Narvik og elektrifiseringen av Melkøya er like stort som dagens forbruk nord for Svartisen.

Utbygging av nye linjer og Statnetts framdriftsplan for utbygging av transmisjonsnettet i vårt område er kjent, og vi snakker tidshorisont ca. 2040-årene. Det lokale linjenettet har kraftselskapene ansvaret for, og heller ikke her er det noen kvikk-fiks for utbygging.Kritikken om manglende lokal nettkapasitet er etter vår mening upresis og urimelig. Det har ikke vært mulig å bygge nett til alle prosjekter med varierende modenhet som har poppet opp i NO4 kun pga. lav strømpris. Det tar tid, og regningen kommer på nettleia til oss forbrukere.Mer strøm?Sterke krefter, med regjeringen i spissen, presser voldsomt på for økt kraftproduksjon, og det er nå visstnok synonymt med mer vindkraft på land.Det er, etter det vi kjenner til, ikke gitt ny konsesjon for vindkraftverk på land de siste sju år. Det er ikke tilfeldig. Erfaringene etter utbyggingen av Norges eksisterende 65 vindkraftanlegg var så negative at den folkelige motstanden eksploderte, og endte i dagens 25.000 medlemmer i Motvind Norge.Bygging av ny vindkraft i naturen vår, nært bebyggelse og i områder for utmarksbeite, er ingen realistisk måte å øke kraftproduksjonen. Motstanden hos Ola og Kari er kjempestor og økende – vårt råd er å se på andre løsninger for å frigjøre eller produsere mer kraft i Norge.Løsning

Vi har derfor noen konkrete forslag til hvordan krisen i kraftsystemet vårt realistisk og raskt kan løses:

• Statnett må rydde i køen, så etablert industri, og drift og utvikling av samfunnets infrastruktur sikres.
• Stopp strømtildeling til datasentre inntil nasjonalt behov for datasentre er fastslått.
• Utarbeid et konsesjonssystem med absolutte krav til nasjonal samfunnsmessig kost-/nyttevurdering og bla. gjenbruk av spillvann fra kjøling.
• Strømtildeling til Nscale sitt datasenter må kanselleres og prosjektet stoppes.
• Elektrifisering av Melkøya med landstrøm må stanses. Melkøya må driftes med strøm fra eget gasskraftverk m/CCS.
• Kanseller alle tildelinger og reservasjoner av strøm til hydrogen-/ammoniakkfabrikker.

Produktene har, til tross for tunge subsidier fra både EU og nasjonale støtteordninger, ingen etterspørsel i markedet.

Videre er det smartere å bruke mindre strøm, heller enn å ødelegge mer natur for å produsere strøm.– Som en start må statlige subsidier og tilskudd nå omprioriteres fra å støtte hydrogen- og batteriproduksjon, til å bli satt målrettet inn for å dekke kostnadene til å gjøre byggene våre mer energieffektive. Dette vil også gi stor sysselsettingseffekt til byggenæringen.

Petter Moseby, direktør for digital energi i Schneider, sier at Norge kan frigjøre 13 TWh allerede innen 2030, og 42 TWh innen 2050. Kilde: tu.noDisse tiltakene vil samlet gi oss kraft nok til oppgraderinger av eksisterende næringsliv, utbygging av nødvendig infrastruktur, og ikke minst kan vår kraftkrevende industri trygt bygges sterkere.Vårt mål er fortsatt «lys i husan» i intakt natur under turbinfrie fjell.

Styret i Motvind Helgeland