Herold

Helgelendingen kunne melde at Linea har sendt brev til regjeringen og bedt dem ta grep for å hindre strømkrisen i Nord-Norge, som svar på at Statnett nettopp meldte at ingen nye større industrietableringer i Nord-Norge ville få strøm fremover. I går var energiministeren Aasland ute med leserinnlegg der han forklarte hva regjeringa vil gjøre: Mer strømutbygging (les: vindkraft) og mer nett slik at strøm fra andre steder kan komme til Nord-Norge. Dette vil imidlertid ikke løse problemene. For det som ikke kommer frem, er hva som er årsaken til at vi tilsynelatende vil mangle strøm. Det er nemlig ikke slik at det er tradisjonell industri, enten det er aluminiumsverk eller oppdrettsanlegg eller forsvaret, som nå sprenger rammene for hva vi produserer av strøm eller hva nettet kan levere. Det er tvert i mot først og fremst datasentre og hydrogenfabrikker som fullstendig sprenger grensene. La oss se på tallene: (alle tall fra Statnett)

· På Helgeland kan nettet levere maks 2.000MW, det er mer enn nok til det som brukes i dag.

· Så har en rekke bedrifter fått reservert kapasitet (løfte om strøm) opp til grensen på 2.000MW. Hva slags bedrifter er dette? Kun 19% er vanlig industri, hele 76% er hydrogenfabrikker, med vårt eget Gen2Energi i spissen. De er i sin tur helt avhengig av støtte fra EU, de har flere søknader inne og håper på avklaring i høst. Blir det nei, kommer det antakelig ikke hydrogenfabrikk, hverken her eller andre steder. Men dette har vi altså nett til allerede

· Så står der en rekke bedrifter i kø for å få reservert kapasitet, og disse utgjør hele 1626MW! Hva slags industri er dette? I hovedsak enda mer hydrogen (31%) og datasentre (43%).

· Det finnes også andre saker under behandling i Statnett som utgjør 1.700MW i tillegg! Også her mest datasentre og hydrogen.

Dette er de viktigste tallene bak «krisen» i strømmarkedet! Dette er langt over det som er mulig å få til av nett uansett tiltak, og det er selvfølgelig langt over hva vi faktisk er i stand til å produsere av strøm, selv om vi bygde vindturbiner på alle fjell på Helgeland.

Hvilke løsninger finnes så?

· Statnett selv har som en av sine første prioriteringer å få en ny 420Kv-linje til Sverige. Det vil øke kapasiteten på Helgeland med 700MW , og i all hovedsak gå til datasentre. Men det vil også knytte oss nærmere det svenske strømmarkedet og gi økte priser. Det skal vi alle sammen betale, sammen med tradisjonell industri som Alcoa på sikt.

· Åsland sin løsning er større nett til alle kanter, pluss selvfølgelig storstilt vindkraftutbygging i urørt natur. Men vi vil aldri få nok til det som står i kø, og prisene fra Sør-Norge vil flytte nordover og konkurrere ut vår eksisterende industri.

· Høyre har nettopp lansert en løsning der man må betale for å få reservert kapasitet og å stå i kø, ut fra tanken at da vil flere urealistiske prosjekt falle bort. Men hvem har størst betalingsevne? Uten tvil datasentre: Ikke glem at Google nettopp har etablert seg utenfor Skien i Norges dyreste strømområde. De bryr seg ikke om strømprisen – det er klimaet og forsyningssikkerheten de søker. De gidder ikke engang å få på plass løsninger for å ta vare på all spillvarmen.

Men det finnes faktisk en enkel løsning: Avvikle dagens ordning for tildeling av strøm, som baserer seg på først til mølla-prinsippet. Bestem fra statens side hva slags industri som får strøm, kutt ut den enorme satsingen på datasentre og hydrogen, og straks er vi nede på behov som passer til både produksjonen av strøm og nettkapasiteten, uten å få europeiske priser og miste vår aluminiumsindustri. Kunne man i tillegg ta krafta vekk fra kraftbørsen og sette en fornuftig makspris med et to-prissystem, slik Rødt foreslår, så kunne vi få full nytte av den fantastiske vannkraften vår.

Er da Rødt mot datasentre og hydrogenproduksjon? Nei, vi må minst dekke vårt eget forbruk. Men vi skal ikke sette over styr vår natur og vår verdifulle vannkraft og kraftkrevende industri for å sikre profitten til Google. Vi trenger utvilsomt hydrogen for å få gjort noe med CO2-utslippene i langtransport og skipsfart, men Gen2 alene vil produsere mer enn nok til det norske markedet. Å produsere kjempemye hydrogen av vannkraft for eksport til det tyske makedet gir faktisk mindre CO2reduksjon enn om vi eksporterte krafta direkte.

Vi må ta vare på den strømmen vi produserer. Prioriter den til tradisjonell industri, produser verdens mest CO2vennlige aluminium, kutt ned på vanvittige planer for datasentre og hydrogen, få kontroll på krafta. Det er den enkle løsningen som vil fungere, og spare naturen vår for vinddundustri.