Herold

Milliarder har rullet ut av statskassa og inn i jordbruksregnskap over hele landet, etter det store bondeopprøret i 2021. Likevel har selvforsyningsgraden av norsk mat vært synkende. Heller ikke årets jordbruksoppgjør ser ut til å gi selvforsyningen noe løft.

«Tilbudet prioriterer økte inntektsmuligheter og selvforsyning», lyder det fra Regjeringskvartalet, akkurat slik vi har hørt det de siste åra. Statens tilbud i årets jordbruksoppgjør er på 3,2 milliarder kroner, en milliard mindre enn bøndenes krav. Det er neppe nok til å innfri målet om at bønder skal ha inntekt som tåler sammenligning med andre i 2027. Det tar oss heller ikke nærmere målet om økt selvforsyning og økt matsikkerhet.

Jeg tipper det er akkurat nok til at det blir forhandlinger, og forhandlinger er eneste farbare veg. Hvis ikke partene kommer til enighet i løpet av neste uke, havner oppgjøret i Stortinget. I det huset risikerer matprodusentene å koke bort i det kaoset som kan oppstå når regjeringen tirsdag 12. mai legger fram forslag til revidert nasjonalbudsjett.

I letingen etter gode nyheter i tilbudet, er nok mange lettet over at staten endelig gjør noe med samordningsregelen. Regelen gjør at bønder med inntekt utenfor garden får kutt i avløsertilskuddet ved sjukdom fødsel og andre velferdssituasjoner. Dette er et velferdskrav staten har blitt møtt med lenge, også i forbindelse med landbruksministerens korte turne og møte med bønder i Gudbrandsdalen tidligere i år.

Samtidig som bondens inntektsutvikling har vært på rett veg, bommes det i jakten på målet om økt selvforsyning. Samtidig med at vi pøser en økende andel av våre felles penger inn i nær sagt alle former for beredskap, har vi ikke blitt bedre til å sørge for at vi også i vanskeligere tider har tilgang på det vi trenger av mat.

Nesten uansett hvem du spør av landets 169 stortingsrepresentanter, vil de svare at økt selvforsyning er ett av de viktigste målene med jordbrukspolitikken. Samtidig frontkolliderer disse ambisjonene med andre mål.Som kutt i klimautslippene i norsk matproduksjon. Eller som myndigheters kostholdsråd, som hever pekefingeren mot rødt kjøtt, det vil si den grasbaserte matproduksjonen.

Det blir neppe greie på dette før både folkevalgte og utnevnte politikere avslutter håpløse spagatøvelser og bestemmer seg for at noen mål må være overordnet andre mål. Et første skritt, kan være å øke den økonomiske ramma i forhandlingene, og å styre økningen i retning av de matprodusentene som henger lengst etter. Da snakker vi om den grasbaserte produksjonen, og om distriktsjordbruket.

Jeg antar at finansministeren har satt den røde streken omtrent ved ei ramme på 3,7 milliarder. Da vil oppgjøret være i nærheten av å kunne innfri inntektsmålet neste år.

Hvis ikke, fortsetter avskallingen i jordbruket . Hvert eneste år legges gardsbruk ned. Produksjonsarealet havner på andres hender og holdes i hevd. Men det blir det altså ikke mer mat av.