Herold

Både vindkraftutbygginga og Nussir-gruva har møtt stor motstand på grunn av store naturskader.

Det har i media blitt slått stort opp at forskeren Christian Nellemann er dømt for svindel i forbindelse med oppdrag for det norske utenriksdepartementet. Om han er skyldig eller ikke skal jeg ikke uttale meg om.

Det som nå har blitt den store saka i media, er at den dømte har ei fortid som forsker på forholdet mellom rein og naturinngrep. Og da har tilhengerne av disse naturinngrepa grepet denne sjansen med begge hender og konkluderer at en gang svindler, alltid svindler.I Ságat 07.05.2026 krever vindkraftingeniør og medlem av Nordkalottfolket Bjørn Blix at dette må føre til at alle saker der Nellemann har vært konsulent må vurderes om igjen, bl.a. høyesteretts dom i Fosen-saka. Tilsvarende uttrykker gruvedirektør Øystein Rushfeldt i FD samme dato at dette gir grunnlag for å avvise alle reindriftsfaglige utredninger der Nellemann har deltatt, eller der hans modeller har ligget til grunn for andres arbeid.Både vindkraftutbygginga og Nussir-gruva har møtt stor motstand på grunn av store naturskader. Nå trenger de desperat argumenter for å diskreditere motstanderne, og her har de fått Nellemann-saka som ei gavepakke som de kan utnytte for alt den er verdt. Det er forståelig at de gjør, men holder det?Spørsmålet om hvordan naturinngrep virker inn på både villrein og tamrein er lenge omdiskutert. Fra utbyggere og deres tilhengere har det vært vanlig å ta et bilde av en reinbukk stående ved ei kraftmast eller ei demning, tilsynelatende helt uberørt av inngrepet. Og så bruke dette som bevis på at utbygging ikke skader reindrifta. Det passer dem godt, men som faktainformasjon holder det ikke. Det er mye som virker inn på i hvilken grad rein blir skremt av eller unnviker både fysiske og menneskelige inngrep i flytte- og beiteområdet. Rein kan reagere svært forskjellig ut fra kjønn, alder, årstid, vær og terreng. Det er forskjell på tamhetsgrad mellom reinflokker og også individuelle forskjeller. Og det er mye vi ikke vet sikkert, fordi reinens syn og hørsel og andre sanser er forskjellig fra menneskers. F.eks. kan den reagerer på elektriske felt rundt ledninger som ikke vi mennesker gjør. Uansett vil samla resultat være at vindkrafta fører til reduserte muligheter for å utnytte et reinbeiteområde.For all utbygging i natur gjelder at utbyggere ønsker seg utredere og forskere som sier at utbyggingen kan gjennomføres uten videre skadevirkninger. Noen konsulentselskaper er f.eks. svært flinke til å overse rødlista arter av planter og dyr. På samme vis er det konsulentselskaper som klarer å "bevise" at alt av inngrep kan sameksistere med reindrift. De samme selskapa utmerker seg gjerne med liten interesse for å høre på dem som har den lokale reindrifts- og naturkunnskapen. De blir belønna med feite kontrakter og nært samarbeid med utbyggernes bedrifter og organisasjoner. Utredningene deres er ofte svært overflatiske og de har i liten grad brydd seg om å høre hva reindriftsutøverne sjøl kan fortelle. En reineier uttalte om en slik utredning for ei planlagt kraftutbygging i hans distrikt: "– Der var 5 setninger om reindrifta, og 4 av dem var feil".Forsking og utredning på reindrift og inngrep har pågått lenge i både Norge og Sverige, og i begge land har det vært strid om dette. I Norge har forskingsmiljøet vært dominert av de "utbyggingsvennlige", men noen unntak. I Sverige har det kritiske forskningsmiljøet stått sterkere, det kan nevnes forskere som Öje Danell og Anna Skarin. I Norge kan nevnes de tidligere reindriftsforskerne Ingunn Ims Vistnes, Jan Åge Riseth – og Christian Nellemann.

I Fosen-saka blei det først brukt konsulenter som ga de svara utbyggerne ønska. Etter protester fra reindrifta blei det så gjort nye undersøkelser, som Nellemann deltok i. Han gjorde da noe som ingen før han hadde gjort i vindkraftsaker; han engasjerte en reindriftsutøver til å reise rundt til alle distriktene med fungerende vindkraft for å høre hvilke erfaringer de hadde gjort. For alle disse distrikta hadde vindkrafta skapt større eller mindre problemer. (Les mer om dette her: https://motvind.no/wp-content/uploads/2020/06/vindrein-c.pdf)Konklusjonen er at her er en faglig uenighet og klare interessekonflikter. Det er ingen grunn til å tro at de utredningene som påviser skader for reindrifta av inngrep er mindre holdbare enn de som hevder at reindrifta kan tåle alt.

Som så ofte dreier det seg om økonomiske interesser. De to som nå forsøker å bruke Nellemannsaka til å undergrave motstanden mot inngrep har klare egeninteresser. Bjørn Blix har vært ansatt i Fred Olsen Renewables som ansvarlig for deres vindkraftutbygging i nord, mens Øystein Rushfeldt har satsa alt på at Nussir-utbygginga blir gjennomført etter planen. For begge er reindrifta et hinder som må overvinnes. Dette er deres motivasjon, ikke at en av reindriftsforskerne som har advart mot deres prosjekter, i ettertida kan ha gjort seg skyldig i ulovligheter på helt andre områder.