Uten mer kraft og nett stopper NordâNorge
Vi har alle et ansvar for at landsdelen har samfunnskritisk infrastruktur â men Statnett sitter med nĂžkkelen.
Engasjementet rundt kraftsituasjonen i NordâNorge er bĂ„de forstĂ„elig og nĂždvendig. NĂ„r Statnett stanser videre reservasjon av nettkapasitet nord for Saltfjellet, berĂžrer det framtida til oss alle.
NHO Arktis representerer om lag 2 300 bedrifter og rundt 28 000 Ärsverk i Troms, Finnmark og pÄ Svalbard. VÄre medlemmer spenner fra smÄ familiebedrifter til stÞrre industrivirksomheter, fra sjÞmat, reiseliv og transport til teknologi, bygg og energi. Fellesnevneren er ikke vekst for enhver pris, men behovet for forutsigbar tilgang pÄ kraft for Ä kunne utvikle, omstille og skape arbeidsplasser lokalt.
Derfor er Statnetts beslutning alvorlig. Denne gangen handler det ikke om Ă„ avslĂ„ konkrete prosjekter, men om Ă„ redusere muligheten til Ă„ reservere framtidig kapasitet. I praksis betyr det at nye investeringer nord for Saltfjellet â rundt to tredeler av NordâNorge â mister forutsigbarhet. Bedrifter som allerede stĂ„r i kĂž, har ikke lenger noe klart tidsperspektiv Ă„ forholde seg til. Nye aktĂžrer kan ikke engang stille seg i kĂž. Resultatet er ikke bare stopp i nyetableringer, men ogsĂ„ stopp i grĂžnn omstilling som allerede er i gang og som er avgjĂžrende for konkurransekraften til bedriftene. Vi mister muligheten til utvikling, omstilling og ikke minst beredskap.
Det vises ofte til at det allerede ligger inne rundt 1 100 MW i reservert kapasitet i landsdelen, noe som tilsvarer en betydelig Ăžkning sammenlignet med dagens forbruk. Det er riktig at kraftetterspĂžrselen i nord er i kraftig vekst â og det er i seg selv et positivt tegn. Det viser at NordâNorge er attraktivt for nye investeringer og nĂždvendig omstilling. Samtidig er mye av denne kapasiteten allerede bundet til konkrete prosjekter, og i flere omrĂ„der er nettkapasiteten fullt utnyttet. NĂ„r muligheten for nye reservasjoner stanses, betyr det i realiteten at viktige prosjekter som ennĂ„ ikke er modne nok til Ă„ stĂ„ i kĂž, blir skadelidende.
I kÞen ligger blant annet elektrifisering av havner, neste kontrakt pÄ grÞnne busser i Troms fylkeskommune, samt viktige klimatiltak i sjÞmatnÊringen og industrien. NÄr det ikke lenger tillates tilknytning pÄ vilkÄr, og frigjort kraft ikke kan fordeles videre i kÞen, forsvinner handlingsrommet fullstendig. Det er dette nÊringslivet reagerer pÄ.
For Ă„ forstĂ„ alvoret, mĂ„ vi vĂŠre konkrete: I deler av landsdelen, som ĂstâFinnmark, Lofoten og VesterĂ„len, er grensen for nytt forbruk satt til 1 MW. Det hĂžres kanskje mye ut, men i praksis tilsvarer det bare to moderne hurtigladere for elbil. Selv 5 MW, som ofte omtales som «stort industriforbruk», er beskjedent i nĂŠringssammenheng â det er omtrent det et moderne settefiskanlegg trenger. NĂ„r slike nivĂ„er ikke lar seg realisere, sier det seg selv at bĂ„de omstilling og ny verdiskaping stopper opp. Dette er ikke teoretiske problemstillinger, men utfordringer som allerede rammer konkrete arbeidsplasser og lokalsamfunn.
Det mest bekymringsfulle er tidshorisonten. NĂ„r permanente lĂžsninger fĂžrst kan vĂŠre pĂ„ plass om 15-20 Ă„r, vil dette sette samfunnsutviklingen pĂ„ pause. Det er et scenario NordâNorge ikke har rĂ„d til.
Derfor har NHO Arktis over tid samarbeidet tett med fylkeskommuner, kommuner, kraftâ og nettselskaper, nĂŠringsforeninger og andre aktĂžrer gjennom blant annet KraftlĂžftet. Etter Statnetts beslutning er dette arbeidet ytterligere intensivert. NĂ„ mĂ„ vi fĂ„ klarere svar pĂ„ hva som faktisk er mulig â og nĂ„r. Skal vi lykkes i nord, mĂ„ vi alle bidra.
Ansvaret ligger i fĂžrsteomgang pĂ„ staten. Statnett kan bygge mer nett raskere og ta i bruk teknologi som drifter nettet mer effektivt. Vi trenger et Statnett som er transparent, proaktivt og samspillende. I tillegg mĂ„ vi i stĂžrre grad produsere den krafta vil har behov for selv. Styrket kraftnett â og mer regional produksjon - er nĂžkkelen til Ă„ kunne Ăžke kraftforbruket i Troms og Finnmark. Vi mĂ„ jobbe med rammebetingelsene for kraftproduksjon. Det er nĂždvendig for Ă„ sikre en av de viktigste innsatsfaktorene for samfunnsutvikling i fremtiden.
đ Published by 2 sources - Compare:
